Månedens alumn: Hard Olav Bastiansen

Hvorfor valgte du å studere sammenliknende politikk?  

Det var nok litt tilfeldig. Etter å ha fullført historie mellomfag fikk jeg interesse for å gå dypere inn i politisk historie og politikkens vesen.

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet? 

Noe av det viktigste er at en lærer analytisk tenkning samt at en solid formell bakgrunn signaliserer seriøsitet. Jeg jobber nå i en bransje som preges av stor variasjon i seriøsitet og profesjonalitet. En høyere utdannelse gir troverdighet.

Jeg har arbeidet en god del for offentlig sektor og da har det vært en fordel å forstå det politiske bildet og samspillet mellom politisk og administrativt nivå.

I tillegg hjalp statsvitenskapen meg til min første jobb. Banksjefen i DnC Stavanger – Hall Guttelvik – var selv statsviter og hadde vært rådmann i Stavanger. Jeg søkte en stilling som finanskonsulent og fikk den, ikke minst fordi han likte å få en statsviter inn i banken.

Hvordan havnet du i rekrutteringsbransjen?

Jeg arbeidet i flere år innenfor informasjon og kommunikasjon. Som de fleste kommunikasjonsmennesker, er jeg interessert i å forstå andre mennesker og samfunnet rundt oss. Det var derfor en naturlig utvikling å bevege seg over i en bransje hvor det å forstå mennesker, forstå stillingen og organisasjonen kandidaten skal inn i og finne en god match, står sentralt.

Du jobber med rekruttering til spesialist- og lederstillinger. Har du tre gode karriereråd til studenter og nyutdannede alumner som ønsker å bli gode ledere en dag?  

For det første er det viktig å bli klar over om en ønsker – og passer til – en lederrolle, eller om en heller bør sikte seg inn mot en spesialistkarriere uten lederansvar. Mange som investerer i lange utdannelser er interessert i faget og liker å kunne fordype seg. Dette kan være en indikasjon på at de bør satse på en spesialistkarriere. Som leder blir en mer og mer en generalist etter hvert som en går gradene i en organisasjon og mister ofte kontakten med det en oppfatter som «faget» sitt.

Dersom en velger å rette seg inn mot en lederkarriere, vil det være viktig å få erfaring fra flere områder, ikke bare et snevert fagfelt. Oppsøk mulighetene og vær villig til å ta på deg ansvar.

Til slutt: lær av dem du selv oppfatter som gode ledere. Observer og noter deg hvordan de agerer og forsøk å forstå hvorfor de lykkes.

Rekrutteringsfirmaet som du var partner i - A’HEAD - har det siste året blitt til NGS Global, og dere har blitt norgeskontoret til et globalt firma. Hva er den største forskjellen på norske og utenlandske ledere? Og tror du det vil endre seg i fremtiden?  

En av de største forskjellene mellom norske og utenlandske ledere er lønnsnivået. Vi lever i et svært egalitært samfunn, hvor lønnsforskjellene er små sammenliknet med de fleste andre land. Dette gjenspeiles også i den nordiske ledelsesmodellen, som kjennetegnes ved den korte avstanden mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Våre internasjonale kolleger blir ofte overrasket over hvor godt arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider i Norge.

Hvordan ledelse blir i fremtiden, er det vanskelig å spå om. Vi står midt opp i en tranformasjonsfase som også vil påvirke fremtidens ledelsesmodeller. Vi kjenner ikke de fulle implikasjonene av sentrale utviklingstrekk som digitalisering og globalisering – noe som burde være et tema for mange master- og doktogradsoppgaver.