Home
Centre for Crisis Psychology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Oppfølgingsstudien

Etterlatte etter 22.07.2011 - terroren på Utøya

Terrorhandlingene den 22.07. representerer en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunn. I tillegg til de mange skadde fra Regjeringskvartalet og Utøya, ble til sammen 77 mennesker drept. Sekstini av disse ble drept på Utøya, de aller fleste svært unge mennesker. Utøya-drapene alene innebærer at om lag 200 - 220 foreldre/steforeldre og søsken/stesøsken mistet et barn eller en bror eller en søster. For hver døde ungdom regner vi med at det fins minst 4-6 nære venner/kjærester; noe som innebærer at flere hundre unge mennesker også mistet en kjæreste eller nær venn eller venninne.

Main content

Bakgrunn 

I 2013 og 2014 ble de første studiene av etterlatte etter Utøya-terroren gjennomført. Målsettingen var å øke kunnskap om etterlattes situasjon. Man ønsket å utvide kunnskapen om hva som innvirker på etterlattes sorgreaksjoner, og vurdere hva som ytterligere kan gjøres for de etterlatte og lignende grupper i fremtiden. Studien ga oss mye viktig kunnskap, men reiste også flere spørsmål. Blant annet slet mange med sorgen og med andre psykiske ettervirkninger 3 1/2 år etter hendelsen. Dette har lært oss at vi må ha et lengre tidsperspektiv på forståelse og på oppfølgingsarbeidet etter slike hendelser.

Oppfølgingsstudien

Senter for krisepsykologi undersøker i oppølgingsstudien de helsemessige langtidskonsekvensene av å miste barn, søsken eller nære venner i terrorangrepet på Utøya i 2011, og hva som er etterlattes opplevelse av hjelp og støtte. 

Vi ser nærmere på hvordan etterlatte foreldre, søsken og nære venners situasjon har utviklet seg i tiden som har gått siden sist undersøkelse, og om behovene for hjelp er dekket. Vi har, som landets eneste forskningssenter på sorg, et mål om å øke kunnskapen på sorg og komplisert sorg etter terror, både generelt i befolkningen, men også i det offentlige helsevesen. I denne studien samarbeider vi blant annet med forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og med Nasjonal støttegruppe etter 22.7.