Månedens alumn: Joon Grane Hetland

Hvorfor valgte du å studere sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen?

Først og fremst hadde jeg lyst til å studere i Bergen. Jeg brukte deler av slutten av videregående og begynnelsen på ex. Phil og ex. Fak til å finne ut av hva jeg hadde lyst til. Jeg funderte på mange fagområder, til jeg fant ut at sammenlignende politikk var det som passet meg best. Det viste seg å være full klaff. 

Jeg har ikke bare studert i Bergen, selv om bachelor i sammenlignende politikk fra UiB var en viktig start på min høyere utdanning. Blant annet har jeg en mastergrad i sammenlignende politikk i fra London School of Economics (LSE). 

Når jeg kom til LSE, så husker jeg veldig godt det første møtet med professoren som var ansvarlig for programmet. Etter at jeg og en annen som hadde studert sammenlignende politikk ved UiB hadde presentert oss, henvendte han seg til forsamlingen og sa: Dersom dere virkelig har lyst til å studere sammenlignende politikk, så er det til Universitetet i Bergen dere bør dra. Det var faktisk veldig nyttig å ha bakgrunn fra Bergen når jeg studerte i London.

Hvordan har sammenlignende politikk vært nyttig i ditt arbeidsliv? 

Den faglige ballasten fra studiene har gitt meg et godt utgangspunkt for å forstå politiske prosesser og den politiske konteksten til de landene jeg har vært i. Det å studere sammenlignende politikk har bidratt til de rollene jeg har hatt ved ulike ambassader. 

Ved ambassaden i Tokyo driver jeg mest med politisk og sikkerhetspolitisk analyse og rapportering. Japan er verdens tredje største økonomi og en betydelig regional stormakt med en rekke felles interesser med Norge. 

Likhetene mellom Norge og Japan, som også statsminister Erna Solberg trakk frem da hun var her i februar, er vår felles støtte til en FN-ledet verdensorden, frihandel, liberale demokratiske verdier og rettstat. 

Det er viktig for ambassadene å forstå landet man er i, se likhetstrekkene og fellesinteressene, og bygge videre på dem.

Har du noen tips til dagens studenter for hvordan de skal få seg jobb i utenrikstjenesten?

Bli praktikant. Mange norske utenriksstasjoner har en praktikantordning som det går an å søke på. De lyses ut på stasjonenes hjemmesider. Praktikantordningen varer opp til seks måneder, og er en veldig fin måte å finne ut om det passer for deg. Jeg har selv vært praktikant ved en ambassade.

Følg med på hva som skjer på hjemmebane. Personer med forskjellige fagbakgrunner blir tatt opp til aspirantkurset til utenrikstjenesten, men det å være interessert i hjemlige forhold er en fordel. Vi må ha blikk for hva som skjer hjemme også når vi er i utlandet. Jeg har sett en del ellers dyktige praktikanter som mister dette av syne.

Lær deg gjerne et språk utenom engelsk. I utenrikstjenesten har det blitt mer fokus på FN-språkene.