Om klimaendring og barnehelse

Under det norske delegasjonsbesøket til Sør-Afrika, ledet av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, ble blant annet forskningsprosjektet Climate Change, child health and care responses in South Africa presentert av professor Scott Drimie fra Stellenbosch University og førsteamanuensis Marguerite Daniel fra Universitetet i Bergen (UiB). Presentasjonen fant sted torsdag 1. november 2018 på School of Public Health ved University of Western Cape (UWC), en mangeårig samarbeidspartner for UiB og vertskap for SANORD-nettverket som UiB var medstifter av.

Utfordringer knyttet til intervensjon

Under forskningsarbeidet identifiserte forskerne en rekke pågående problemer knyttet til forsøk på å forbedre barnehelse i Sør-Afrika.

– Vi ser at intervensjoner innen barnehelse ofte finansieres og skapes av eksterne aktører, slik at lokal ekspertise ikke alltid blir fullt ut anerkjent. Ikke minst ser vi dette i foreldrenes rolle. Disse prosjektene er derfor ofte ikke bærekraftige. Når finansieringen tar slutt, så tar også intervensjonen slutt, forteller Daniel.

Med den voksende oppmerksomheten på bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals, SDGs), tok Daniel, Drimie og deres forskerkolleger et blikk tilbake på SDGs sin forløper – the Millennium Development Goals (MDGs). Fragmentering, eller «silotenkning», var et problem ved MDGs og kan fort bli et problem under implementering av SDGs også.

Bekymret for klimatilpasninger

FNs klimapanel (IPCC) har uttrykt særlig bekymring over at barn blir usynlige når myndigheter foretar klimatilpasninger.

– På våre to forskningslokasjoner så vi at temperaturøkning grunnet klimaendringene forsterker tilfeller av diaré mens lavere temperatur medfører flere tilfeller av lungebetennelse og astma, sier Daniel.

I tillegg bidrar ekstremvær (f.eks. tørke, oversvømmelser) til situasjoner med matmangel og sviktende matforsyning.

Barn midt oppi temperaturendringene

Med dette i bakhodet undersøkte forskernettverket hvordan klimaendring påvirker barnehelse direkte, basert på en hypotese om at barneomsorg demper effekten klimaendringene har på barnehelse.

– Barneomsorg praktisert innen familier er holistisk, siden denne ikke skiller mellom kosthold, hygiene og psykososial pleie, slik vi har en tendens til å gjøre i profesjonelt intervensjonsarbeid. Vi observerte at det å ha blikk for barneomsorg bidrar til å unngå fragmentering av gode tiltak, forklarte forskerne.

Med utgangspunkt i vellykkede eksempler på intervensjoner i lokalsamfunn og familier, så forskerne på positive avvik for å identifisere familier med eksemplarisk barneomsorg som dempet klimaets påvirkning på deres barns helse, for slik å spre deres holdninger og praksis til andre i lokalsamfunnet.