Home
UiB Alumni Network

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Månedens alumn

Månedens alumn: Martin Larsen Hirth

«Pust med magen, tro på det du gjør og drit oppi hva karriererådgivere i Dagens Næringsliv sier om hvordan man bygger egen merkevare» er rådet fra energianalytiker og forfatter, Martin Larsen Hirth.

Portrett av Martin Larsen Hirth
«Pust med magen, tro på det du gjør og drit oppi hva karriererådgivere i Dagens Næringsliv sier om hvordan man bygger egen merkevare» er rådet fra månedens alumn, Martin Larsen Hirth.
Photo:
Greenstat/Anita J. Vedå

Main content

Hvorfor valgte du å studere sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen?

Det var en blanding av interesse og litt tilfeldigheter. Jeg hadde opprinnelig lyst til å studere journalistikk, men det hadde man ikke på UiB da jeg begynte å studere. Samtidig hadde jeg en veldig dyktig samfunnsfagslærer på Arna Gymnas som gjorde at interessen for politikk og samfunn økte. Da ble sammenliknende politikk et naturlig valg, spesielt når jeg ville studere i Bergen. 

Hva er dine beste minner fra studietiden i Bergen?

Det er selvsagt noen enkelthendelser som står igjen. Som da vi dro på studietur på Sampol våren 2005 til Estland og Latvia. Det var både faglig og sosialt veldig kjekt, og skapte en gjeng som holdt sammen resten av studietiden. I tillegg ble Sampol-konferansen i 2009 en fin avslutning på fem år ved UiB. Spesielt stas var det at vi hadde et sittende statsoverhode, Islands presiden Olafur Ragnar Grimsson, som hedersgjest. Han hadde vært tilknyttet Stein Rokkans forskningsprosjekt da han studerte ved University of Manchester, tok oppgaven svært alvorlig og holdt en glitrende innledning om betydningen av nordområdene. Men kanskje enda bedre minner var de daglige rutinene, stikke innom Martha i SV-kantinen for dagens første kaffe, rusle bort på Sofie Lindstrøms Hus og opp på lesesalen vi kalte «Ullaloftet», gjøre et stykke arbeid og så sveve rundt på Nygårdshøyden resten av dagen og kvelden. 

Hvordan har du fått nytte av utdanningen din i arbeidslivet?

Det kjedelige, men korrekte svaret er nok de vitenskapelige metodene vi lærte og evnen til å analysere store mengder informasjon. På sammenliknende politikk har man helt siden starten vært opptatt av kvantitative metoder og det har både jeg og dem jeg studerte sammen med dratt nytte av i arbeidslivet. 

Hvilke konkrete oppgaver jobber en energianalytiker med?

Det siste året har jeg jobbet mye med utslippsfrie drivstoff til transportsektoren, primært hydrogen. Da gjør jeg tekniske- og økonomiske analyser for å finne ut hva som trengs for at lastebiler og skip kan få utslippsfritt drivstoff og hvor det er best å gjøre det. 

Hva motiverte deg til å skrive en biografi om Frank Aarebrot?

Da Liv Skotheim først spurte meg om jeg ville være medforfatter måtte jeg ta en tenkepause for å stille meg selv nettopp det spørsmålet. Og det svaret jeg kom frem til var at jeg ønsket å fremheve en del områder ved hans liv og virke som jeg syntes hadde druknet litt de siste årene. Som student hadde jeg hørt han fortelle om valgobservasjon og meningsmålinger, men aldri fått helt grepet på hva han faktisk hadde gjort. Så det var kanskje disse sidene som var viktig for meg å belyse, sammen med et ønske om å forstå hvordan man ender opp som nasjonens historieforteller på NRK. 

Dere intervjuet 169 personer om deres forhold til Frank Aarebrot. Hvilken historie eller anekdote synes du var mest oppsiktsvekkende?

Oppsiktsvekkende er kanskje ikke riktig ord, men som sampoler var det interessant å snakke med Bendik Rokkan, Stein Rokkans sønn, som fortalte hvordan Frank og flere av hans medstudenter var hjemme hos dem og diskuterte politikk. Og vi fant også et brev fra Rokkan til Frank med råd om han burde takke ja til å begynne som foreleser i 1970, 23 år gammel. Og selv om det ikke er enkelthistorier er jeg overrasket over hvor tett Frank Aarebrot var på Arbeiderpartiledelsen som politisk aktiv, spesielt i andre halvdel av åttitallet, men også senere. Blant annet kunne Jens Stoltenberg ringe ham for å få råd om velgerbevegelser og meningsmålinger mens han var statsminister. 

Endret du syn på Frank Aarebrot mens du skrev boken?

Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis har endret syn, men jeg har latt meg imponere over den nysgjerrige tilnærmingen til livet han hadde, og så ofte førte til at han grep muligheter som dukket opp. Og det har vært en gjennomgående tone blant intervjuobjektene at han var en veldig raus mann, som brukte såpass mye tid på å hjelpe andre at det kunne gå utover hans egne oppgaver og plikter. 

Har du noen tips til studenter eller alumner som ønsker å bli energianalytikere eller drømmer om å skrive en biografi?

Pust med magen, tro på det du gjør og drit oppi hva karriererådgivere i Dagens Næringsliv sier om hvordan man bygger egen merkevare.