Home
Education
Studer statvitenskap

Lot politikkinteressen styre studievalget

- Vi er vant til å bli spurt om hva statsvitere egentlig kan jobbe som, forteller bachelorstudentene Knut Mortveit Ognøy og Anna Bollestad Jøsok. De har svaret klart. Drømmen er jobb i et departement, eller en internasjonal karriere i FN eller Brussel.

Main content

Drømmejobben er å jobbe som diplomat i utlandet. Eller kanskje i en internasjonal organisasjon i Brussel.

Ved Universitetet i Bergen er studier i statsvitenskap todelt:

Anna er på det siste året av en bachelorgrad i sammenliknende politikk, mens Knut er halvveis i en bachelorgrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap.

- I begynnelsen var det litt vanskelig når folk spurte om hva jeg skal bli. Jeg er jo ikke helt sikker selv, forteller Knut.

- Samme her, men jeg tror folk bare er nysgjerrige. Og så er det ikke alle som vet at statsvitenskap på UiB er enten sammenliknende politikk eller administrasjon og organisasjonsvitenskap, så da blir de litt forvirret. Men jeg tror at statsvitenskap er i ferd med å bli mer anerkjent. Nå hører jeg at folk snakker om det som en av de store. Jurist, økonom, lege - eller statsviter, sier Anna.

Gir mange muligheter

Administrasjon og organisasjonsvitenskap dreier seg om organiseringen av politikk, beslutningsprosesser og politisk demokratiske institusjoner. Studiet legger særlig vekt på betydningen av organisering i sammenliknende studier av offentlig forvaltning og politikk i ulike land, områder eller sektorer. Vi er opptatt av hvordan den demokratiske styringen mellom ulike nivåer henger sammen, og hvordan aktuelle og gjenstridige samfunnsproblemer oppstår og håndteres.

Sammenliknende politikk ser på politiske institusjoner, organisasjoner, prosesser, deltakelse og atferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. På sammenliknende politikk lærer du om vilkårene for demokrati og demokratisk utvikling, og får en innføring i ulike måter demokrati kan organiseres på.

For Anna var studievalget enkelt. Hun har alltid vært interessert i internasjonale politiske spørsmål.

- Jeg syntes at internasjonalt arbeid i form av for eksempel FN og NATO har virket spennende. Da var sammenliknende politikk perfekt.

For Knut var veien ikke like selvklar. Planen var å søke seg inn på lektorprogrammet i fransk etter et årsstudium i administrasjon og organisasjonsvitenskap.

- Jeg har alltid vært interessert i politikk. Det tok bare en måneds tid på administrasjon og organisasjonsvitenskap før jeg forstod at jeg ville bli og endret studieplanen min. Men det er deilig å vite at utdannelsen gir så mange muligheter, og at jeg fremdeles kan bli lærer senere hvis jeg vil.

Drømmer om byråkratiet

Etter bachelorgraden planlegger begge to å fordype seg ytterligere ved å ta en mastergrad.

Anna ønsker å jobbe i et departement etter fullført mastergrad.

- Da jeg begynte å studere ville jeg ut i verden, og helst jobbe i FN. Men nå ser jeg at Norge er mer enn spennende nok. Jeg har hatt praksis i Bergen kommune som en del av graden min og det var gull verdt. Det har gjort at jeg forstår mye bedre hva jeg vil. Nå ser jeg at en byråkratstilling i et departement hadde vært perfekt, gjerne noe innen helse, eller integrering. Eller kanskje utenriksdepartementet, drømmer hun.

Knut vurderer fremdeles å bli lærer, men studiene har utvidet karrieredrømmene hans. Også han synes at det virker spennende å jobbe som byråkrat, enten i et departement eller på fylkes- eller kommunenivå.

- Men drømmejobben akkurat nå er nok å jobbe som diplomat i utlandet. Eller kanskje i en internasjonal organisasjon i Brussel. Men først må jeg ta en master. Det er fint at det er lenge til jeg er ferdig, for da har jeg god tid til å tenke på hva jeg vil, sier han.

Fant vennene i fadderuken

Både Knut og Anna syntes at overgangen til studentlivet var stor.

- Begynnelsen var veldig kaotisk. Jeg tenkte at nå må jeg skynde meg å kapre venner. Jeg bodde sammen med venner fra videregående, men de gikk jo på andre studier, sier Anna.

Men fadderuken hjalp henne med å finne seg til rette på studiet.

- Fadderuken hadde alt å si. I begynnelsen trodde jeg at faddergruppen skulle holde sammen gjennom hele studiet, men etter hvert delte vi oss og skapte nye gjenger. Nå har jeg en stor vennegjeng fra kullet som finner på ting sammen, som å arrangere 17. mai-frokost eller fester, sier Anna.

Også for Knut ble fadderuken viktig for å finne frem til sine venner.

- Mange av de jeg er mest med møtte jeg i fadderuken. Men samtidig mener jeg at fadderuken ikke er så viktig som mange sier. Det er så mange arenaer i studielivet hvor man kan bli kjent med folk, alt fra fagutvalget til å være frivillig på Kvarteret, sier han, som selv er leder i fagutvalget på studiet.

Stor frihet som student

I de statsvitenskapelige miljøene ved UiB er det tett kontakt mellom forskning og utdanning. Studentene opplever at det er lett å bli kjent med andre, og det er tett kontakt med de som underviser. At du kan velge mellom to ulike retninger gjør også at du lettere kan fordype deg i de delene av feltet du synes er mest interessant.

Annas første faglige møte med sammenliknende politikk var en nærmest uendelig pensumliste som skulle kjøpes inn.

- Og så ble jeg overrasket over at så mye var på engelsk. Det var ganske tøft, og i begynnelsen ble det lange dager på lesesalen og mye google translate, sier hun.

Etter hvert forstod hun at hun selv måtte velge hva hun skulle fokusere på fra pensum.

- På videregående var jeg en typisk flink pike, og da jeg begynte på universitetet prøvde jeg å pugge alt. Men det gikk jo ikke. Etter hvert forstod jeg at jeg måtte sortere og prioritere, sier hun.

- Den friheten er noe av det jeg liker best med å være student, forteller Knut.

For Knut ble møtet med engasjerte forelesere og stor frihet på administrasjon og organisasjonsvitenskap kjærlighet ved første blikk.

- Jeg syntes det var deilig at det var mindre struktur enn på videregående og jeg likte umiddelbart både foreleserne og studiemiljøet, forteller han.