Home
Research Integrity in Norway (RINO)

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Delrapport 2

Delrapport 2: Diskutabel forkningspraksis: Holdninger og handlinger

Delrapport 2 går dypere inn i dataene fra spørreundersøkelsen og tar for seg holdningene til- og de egenrapporterte diskutable praksisene i større detalj gjennom en multivariat analyse.

Main content

Delrapport 2: Hele rapporten ligger i veldegget nedenfor

Innledning: Om variasjon i forskernes atferd og holdning til forskningsetiske normer

I delrapport I fra forskningsprosjektet RINO (Hjellbrekke mfl., 2018), presenterte vi status for forskningsetikk blant forskere i Norge i 2018. Enkelte funn var overraskende: Gitt flere år med forskningsetisk arbeid på institusjonene, styrket med en lov om forskningsetikk, så vi at bare vel 60% av forskerne rapporterte å ha deltatt i forskningsetisk opplæring, og for halvparten av disse var omfanget kun en dag eller mindre. Vi fant også at Norge ligger betydelig lavere på selvrapportering av forfalskning, fabrikasjon og plagiering (heretter «FFP») sammenlignet med tall fra internasjonale meta-analyser (Fanelli, 2009). RINO-undersøkelsen avdekket en nærmest total normkonsensus i holdninger til de mest alvorlige bruddene på god forskningsetikk. Undersøkelsen avdekket også høy grad av normkonsensus om det man gjerne kaller diskutable forskningspraksiser (heretter QRP [«Questionable Research Practices]). Men i disse spørsmålene var det også en noe høyere prosentdel som oppfattet en eller flere QRP-praksiser som lite problematiske eller uproblematiske. En enkel, sammenlignende analyse avdekket noen, men ikke store forskjeller mellom de ulike vitenskapelige disiplinene. Gjennomgående er variasjonen internt i fagområdene klart større enn variasjonen mellom dem.

I denne delrapporten skal vi analysere holdningene til og de egenrapporterte diskutable praksisene i større detalj. Ut fra en hypotese om at det finnes en sammenheng mellom holdninger til QRP, og viljen til å selv utøve en slik praksis, skal vi avdekke ulike undergrupperinger av QRP-holdninger hos et utvalg norske forskere. Å avdekke slike strukturer er i seg selv viktig. Forskningsetikk – og dermed også integritet i forskning – er ikke statisk, og krever både institusjonelle tiltak, fortløpende diskusjoner, og internasjonal koordinering. Også av den grunn er det viktig å fange opp variasjonene som karakteriserer norske forskere i vår undersøkelse. Dersom resultatene i den kvantitative delen av RINO prosjektet skal veilede våre forskningsinstitusjoner i deres arbeid rettet mot en styrking av forskningsetikk, er det avgjørende at vi har kunnskap om viktige forskjeller innad i forskersamfunnet, her uttrykt som klynger i det statistiske materialet. Slike klynger kan peke på hvor det er meningsfullt å sette inn tiltak, om det så er bare å etablere fagovergripende debatt og diskusjon om QRP.

I det som følger beveger vi oss fra de univariate analysene som ble behandlet i delrapport I, over til en multivariat analyse av sammenhenger i holdninger og praksiser. Delrapport II er nødvendigvis litt mer teknisk orientert, men vi har prøvd å klargjøre forutsetninger og innhold i et språk som også er tilgjengelig for ikke-eksperter. Vi presenterer først to sett med problemstillinger, data og metode, før vi legger frem variasjonene vi har funnet. Til slutt gir vi vår avsluttende vurdering av datamaterialet.

 

Oppsummering av analysen

Denne rapporten omhandler holdninger til, og egne erfaringer med diskutable forskningspraksiser (QRP). En multivariat analyse av hhv. 8 holdningsvariabler og 6 praksisvariabler avdekker flere klare forskjeller mellom ulike grupperinger av norske forskere.

Vi finner seks undergrupper av forskerholdninger. Disse har vi døpt «De konsekvente», «De fleksible», «De tvisynte», «De splittede», «De selektive» og «De diskutable». Et lite flertall av forskerne avviser alle former for diskutable praksiser, men de som aksepterer en eller flere slike praksiser er altså ikke en homogen gruppe. Aksepten for spesifikke diskutable praksiser er relativt hyppig forekommende, men en generell aksept er et marginalt fenomen. De enkleste analysene viser at en relativ høy andel – drøyt 40% – av respondentene har begått en eller flere diskutable praksiser i løpet av de siste tre årene. Den etterfølgende multivariate analysen av egenrapporterte diskutable praksiser, som vi legger frem her, avdekker tre undergrupper. Den største grupperingen, «De rene og ranke» har, vurdert ut fra hva de selv oppgir, svært lave betingede sannsynligheter for å bryte med god forskningsskikk. «De gavmilde» har langt høyere betingede sannsynligheter for å ha gitt et gaveforfatterskap. Også i denne analysen avdekkes en gruppe av «Diskutable», som har klart høyere betingede sannsynligheter for selv å ha utført en diskutabel forskningspraksis. Selv om gruppen er liten, med kun 5% av respondentene, utgjør den likevel en risikogruppe.

Resultatene kan ha flere forklaringer, men det er like fullt problematisk at et lite mindretall aktivt har brutt med god forskningsskikk. Vi håper funnene åpner opp for videre diskusjoner om forskningsetiske normers status.

 

Oppfølgende studie

Spørreundersøkelsen oppfølges av en kvalitativ studie der utvalgte elementer fra delrapport 1 og 2 undersøkes nærmere. Intervjuer og fokusgruppeintervjuer ble foretatt i fom. oktober 2018, og analysene av disse vil bli presentert i delrapport 3 som kan ventes i April 2019.