Bedre liv på sykehjem med forhåndssamtaler

Regelmessige og strukturerte samtaler om alt fra omsorg, fremgang, utfordringer og forventinger om fremtiden, følger oss i alt institusjonelt liv fra barneskolen og ut i arbeidslivet, i form av foreldresamtaler, veiledningssamtaler og medarbeidersamtaler.

Ender man opp på en institusjon som et sykehjem ved livets slutt, er det derimot ikke sikkert at man får den samme oppfølgingen. Helseforskere kaller slike samtaler for «Advance Care Planning» (ACP) eller forhåndssamtaler. Slike forhåndssamtaler innebærer at primærsykepleier og lege inviterer pasienten og pårørende til jevnlige samtaler. Målet er å bygge opp tillit og trygghet i pleiesituasjonen. Samtalene vektlegger tanker om situasjonen slik den er for pasienten nå, hva som har vært, og ønsker for omsorg og behandling i fremtiden.

Per i dag er noen nasjonale standarder for om, hvor ofte eller hvordan slike samtaler skal foregå på sykehjem i Norge.

– Som regel har man ved innleggelse en såkalt innkomstsamtale, men det er ikke gitt at det er noen strukturerte og organiserte samtaler i videre oppfølging etter dette, sier forsker Irene Aasmul, som tar sin doktorgrad innenfor temaet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Hennes forskning viser at kommunikasjonsopplæring av ansatte i sykehjem med fokus rettet mot involvering av pasient og pårørende i en dialog om forståelse av situasjonen, fremtiden og ønsker ved livets slutt førte til at både pårørende og pleiepersonalet ble mer fornøyd med kommunikasjonen med hverandre. Flere pasienter og pårørende fikk etter undervisningen tilbud om organiserte samtaler, og opplæringen hadde også en positiv effekt på pleiepersonalets belastning.

Rutiner sentralt for innføringen

Irene Aasmul har i alt skrevet tre artikler om temaet ACP ved norske sykehjem, og gjennomført en såkalt intervensjonsstudie, hvor hun og hennes kolleger ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (UIB) har hatt opplæring og fulgt tett opp i alt 36 sykehjemsavdelinger, i prosessen med å innføre samtalene. I alt deltok 67 sykehjemsavdelinger i studien, og de resterende inngikk i en kontrollgruppe, som ikke fikk samme type oppfølging.

To av de publiserte artiklene inngår i Aasmuls doktoravhandling. I den ene fokuserer hun på innholdet i forhåndssamtalene, innføring av dem på sykehjemsavdelingene og evaluering av denne prosessen. Intervensjonsgruppen i studien ble fulgt tett av forskerne både med kurs, konferanser, seminarer og telefonsamtaler. Hun identifiserer her det som kan fremme implementeringen av samtalene og hvilke barrierer pleiepersonalet opplever.

– God intern organisering, rutiner og at det finnes et system som tilrettelegger for at slike samtaler skal gjennomføres, var det vi fant som var avgjørende for en vellykket innføring av forhåndssamtaler, forteller Aasmul.

Knapphet på tid, kulturen på arbeidsplassen og manglende kompetanse blant de ansatte, var blant "bremseklossene" forskeren identifiserte. De utviklet også såkalte «samtalekort» som kan være til hjelp for helsepersonell i gjennomføringen av ACP.

Mindre belastning knyttet til nevropsykiatriske symptomer

I den andre artikkelen ser hun nærmere på effekten forhåndssamtalene hadde på sykehjemsavdelingene både på kort og lang sikt. Oppfølgingsperioden varte i 4 måneder, og rett etter at den var avsluttet sammenlignet forskerne hvilken effekt opplæring og innføringen av ACP hadde hatt på både pasientene, de pårørende og de ansatte. De fant at kommunikasjonen mellom de berørte hadde økt, og at de pårørende og pleierne opplevde forbedret kommunikasjon med hverandre.

De fant også mindre belastning hos helsepersonalet knyttet til pasienter med nevropsykiatriske symptomer:

– Slike symptomer er vanlig hos sykehjemspasienter med demens og kan ofte være knyttet til udekkede behov som kan være vanskelig for helsepersonell å identifisere, sier Aasmul.

Ønsker nasjonale retningslinjer

Dessverre var effekten av intervensjonen kortvarig. Fem måneder etter intervensjonen var det lite forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen.

Aasmul mener at studiene viser at kulturendringer tar tid, og at det er viktig med en ledelse som anerkjenner nytten forhåndssamtaler kan ha både for pasienter, ansatte og pårørende. Hun mener også at det bør lages nasjonale retningslinjer eller føringer, som befester at slike samtaler skal gjennomføres, også i sykehjem.

– Det er et spørsmål om man ønsker et helsevesen med bedre kvalitet, konkluderer Aasmul, og minner oss på at dette er noe som angår alle:

– Vi blir stadig flere eldre her i landet, noe som på den ene siden er fantastisk, men det innebærer også at vi må begynne å tenke på hvordan vi vil ha alderdommen, og snakke om det mens vi kan, sier forskeren.

Kilder:

Aasmul I, Husebo BS, Flo E: Description of an advance care planning intervention in nursing homes: outcomes of the process evaluation. BMC geriatrics 2018, 18(1):26.

Aasmul I, Husebo BS, Sampson EL, Flo E: Advance Care Planning in Nursing Homes–Improving the Communication Among Patient, Family, and Staff: Results From a Cluster Randomized Controlled Trial (COSMOS). Frontiers in psychology 2018, 9.