Skoleforedrag

Erik Knudsen

I USA er det et økende problem at folk lever i en delt virkelighet fordi man sjelden eller aldri lytter til hva den andre siden av politikken har å si. Mange amerikanere misliker politiske meningsmotstandere, stoler ikke på medier de er uenig med politisk og oppsøker  informasjon som ikke motsier deres meninger. President Trump går så langt at han kaller medier som kritiserer ham for «falske nyheter». Erik Knudsen snakker om fersk forskning der han har sammenlignet USA og Norge for å undersøke hvordan folks tillit til og bruk av nyhetsmedier formes av deres politiske holdninger og preferanser.

Forskningsgruppe: Mediebruk og publikumsstudier

Truls André Pedersen

I informasjonsvitenskap er vi veldig opptatt av hvordan vi kan gi datamaskiner kunstig intelligens, hvordan kunstig intelligente datamaskiner oppfører seg, og hva som skjer når vi bruker kunstig intelligens i hverdagen vår. Og ikke minst, hva er egentlig kunstig intelligens?

Etter at vi har snakket litt om hvordan vi forstår begrepet «kunstig intelligens» og diskutert noen av de sentrale begrepene, så spiller vi et spill mot en enkel kunstig intelligens. Klarer vi å slå den?

Deretter lærer vi litt om hva vi gjør i informasjonsvitenskap når vi studerer kunstig intelligens: algoritmer, programmering, logikk, etikk og menneske-maskin interaksjon.

På slutten tar vi en runde med diskusjon om hva vi bør, og kanskje ikke bør, være bekymret for i forbindelse med kunstig intelligens. Skal vi bry oss mest om en superintelligent «singularitet» som truer med å utrydde menneskeheten? Eller er det kanskje mer bekymringsfullt at vi stoler mer på datamaskiner enn andre mennesker når vi er usikker på hvordan noe skrives?

En skoletime. Alle elevene inviteres til å spille spillet som tester den kunstige intelligensen. Derfor antar jeg at de har tilgang til en telefon/datamaskin med tilgang til Internett (krever veldig lite kraft/data).

Forskningsgruppe: Logikk, informasjon og interaksjon

Øyvind Vågenes

Kva kjenneteiknar overvakingssamfunnet i vår eiga tid, og korleis er den populære tv-serien Black Mirror i stand til å diagnostisere eit slikt samfunn? Dette foredraget gir eit innblikk i nyare overvakingsforsking, med særleg vekt på David Lyons THE CULTURE OF SURVEILLANCE, og gjer greie for særleg to aspekt ved Black Mirror: antologiformatet og sjangernemninga "spekulativ fiksjon".

Forskningsgruppe: Medieestetikk

Asbjørn Grønstad

Foredraget drøfter det omdiskuterte teaterstykket, problemene det tar opp og mediestormen det skapte.

Forskningsgruppe: Medieestetikk

Thomas Wold

Sosiale medier er den viktigste plattformen for lesing av nyheter for aldersgruppen 9-18 år i Norge, og øker også i betydning for resten av befolkningen. Dette utfordrer medienes tradisjonelle dagsordenfunksjon. De er ikke lenger alene om å bestemme hva som er de viktigste nyhetene; delingstall, kommentarer og reaksjoner på sosiale medier gjør at noen nyheter blir mer synlig enn andre. Riktignok er de største nyhetsredaksjonene også størst på sosiale medier, men viralsider og alternative nyhetsmedier gjør seg kraftig bemerket. Gjennom sosiale medier har enkelte alternative nyhetsmedier med relativt små ressurser klart å etablere seg i norsk offentlighet.

Foredraget presenterer forskning om hva som kjennetegner de mest delte nyhetssakene på sosiale medier på vanlige dager, og i dagene rett etter store terrorhandlinger.

Forskningsgruppe: Journalistikk, ViSmedia

Thomas Wold

Komiske historier, naturbilder, jobbsøknader, engasjerte innlegg om eldreomsorg, mobbing, forsøpling og dyrevelferd. Sosiale medier har tatt over rollen som leserbrevene hadde som et sted å gi uttrykk for frustrasjon, fortellertrang og kreativitet. De fleste innleggene på Facebook blir bare sett av noen få, mens enkelte blir delt over 20 000 ganger. Foredraget ser på hvilke innlegg av vanlige folk som går viralt.

Forskningsgruppe: Journalistikk, ViSmedia

Thomas Wold

Trafikken er et av de mest overvåkede områdene i samfunnet. Det flrste nivå av overvåkningen er myndighetsstyrt, og skjer i forbindelse med måling av gjennomsnittshastighet og innkreving av bompenger. Det andre nivået er kommersielt styrt, og er for eksempel bensinstasjoner og andre bedrifter langs veiene som overvåker området sitt, og som samtidig får med deler av den offentlige veien. Det tredje nivået er trafikanter som overvåker hverandre. Foredraget fokuserer på filmingen i trafikken som skjer med mobilkamera, daschcam og hjelmkamera.

Forskningsgruppe: Journalistikk, ViSmedia