Home
Faculty of Law

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
NYHET: Jusstudent og jussprofessor valgt ut:

– Ytringsfrihetskommisjonen er et ektefødt barn av internett

Et større mangfold stemmer, mer taletid til flere mennesker. Også til dem som vil spre hatefulle ytringer og desinformasjon som undergraver demokratiet. Jussprofessor Ragna Aarli (UiB) og jusstudent Sarah Zahid (UiB) skal sitte i kommisjonen som skal utrede ytringsfrihetes vilkår i 2020 og gi råd om veien videre.

Ragna Aarli og Sarah Zahid fra juss ved UiB
– Oppgaven til Ytringsfrihetskommisjonen er å ta temperaturen på ytringsfriheten, stille diagnose og ta stilling til om det trengs behandling. Det dreier seg om en av de helt grunnleggende betingelsene for et demokratisk samfunn, sier Ragna Aarli. Hun skal sitte i kommisjonen sammen med student Sarah Zahid. – Det er gode grunner til å revidere rammeverket rundt lovverket, mener Zahid.
Photo:
André Kvalvågnes, UiB og Chris Aadland

Fredag presenterte kultur- og likestillingsminister Abid Raja de 18 medlemmene som skal sitte i Ytringsfrihetskommisjonen. To av medlemmene kommer fra Det juridiske fakultet, UiB.

– Kommisjonen er et ektefødt barn av internett. Med framveksten av ny medieteknologi har ytringsfriheten fått helt andre rammevilkår, sier Ragna Aarli.

Hun er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet og leder av Forskergruppe for rettsstat.

Fredag ble det klart at hun skal være med i den nye Ytringfrihetskommisjonen. Over tjue år har gått siden den forrige kommisjonen la fram sin innstilling. I løpet av disse årene har medievirkeligheten blitt gjennomgripende endret.

Ny teknologi = nye kontroll- og sensurmekanismer

– Vi har fått et større mangfold av stemmer i den offentlige debatten, noe som er et gode. Men overgangen til digital kommunikasjon har også som konsekvens at det har blitt enklere å nå ut med hatefulle ytringer enn før. Og det er blitt vanskeligere å få utbytte av retten til innsyn i offentlige dokumenter enn før, fordi flere og flere prosesser blir automatisert. Dessuten åpner den nye teknologien for nye kontroll- og sensurmekanismer som offentlige og private aktører kan bruke og misbruke, sier Ragna Aarli.

Hun var også medlem av medieansvarsutvalget som leverte rapporten «Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag» i 2011.

Ytringsfrihet er rett og slett blitt noe helt annet enn det var, og det er viktig at politiske beslutninger om hvilke rammer som skal trekkes for ytringsfriheten blir truffet på grunnlag av den virkeligheten vi står overfor, forklarer hun.

Hat og trusler fører til taushet

Sarah Zahid studerer juss ved UiB og er leder for studentorganisasjon Mino.Jur Bergen. Hun er også samfunnsdebattant og forfatter av  flere innlegg om muslimhat i Norge.

Som medlem av Ytringsfrihetskommisjonen skal hun være med og vurdere tiltak mot spredningen av falske nyheter og hatefulle ytringer i sosiale medier.

– Dette synes jeg er særlig viktig, ettersom mange minoriteter opplever trakassering og trusler som hindrer dem i å delta i den offentlige debatten. Det er et demokratisk problem. I tillegg har vi fått høyreekstreme nettforum hvor rasisme og konspirasjonsteorier får leve fritt. Disse høyreekstreme grupperingene har lenge eksistert på nett. De sprer feilinformasjon og rekrutterer brukere. Vi trenger derfor effektive tiltak som kan hindre denne rekrutteringen, og ikke minst så trenger vi tiltak som kan verne de utsatte, sier Zahid.

– Hvilke prosesser har etter ditt syn ført fram til behovet for en slik kommisjon?

– Den digitale revolusjonen har styrket ytringsfriheten, men også satt den under press. I et mangfoldig og demokratisk samfunn kan vi ikke sette munnbind på våre meningsmotstandere. Men de siste tiårene har vi sett hvordan for eksempel medierepresentasjonen av muslimer har bidratt til å skape et forfalsket bilde av Islam som noe voldelig og farlig. Dette har resultert i at muslimhatet har økt, og selv i Norge har 34,1 prosent av nordmenn fordommer mot muslimer. I tillegg har ytringsfriheten blitt satt under press av terrorister som bruker vold mot utøvere av religionskritikk. Attentatet mot Charlie Hebdo i 2015 er et eksempel. Oppsummert er det gode grunner til å revidere rammeverket rundt lovverket, sier Zahid.

Abid Raja: — Ytringsfihetskommisjonen har et viktig samfunnsoppdrag

De øvrige medlemmene er satt sammen av 18 personer med ulik geografisk og demografisk tilhørighet. Blant dem er BT-kommentator og UiB-alumn Eirin Eikefjord, politiker og forfatter Mimir Kristjánsson, Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter og sosiolog Kjetil Rolness.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sier i en pressemelding fra departementet at medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen har fått et svært viktig samfunnsoppdrag.

— De skal bruke sine kunnskaper og engasjement til å utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i Norge i dag. Kommisjonen skal engasjere til debatt og se på trusler mot ytringsfriheten og hvordan vi kan styrke det offentlige ordskiftet, sier Raja.

Kommisjonen skal ledes av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør for Stiftelsen Tinius og tidligere redaktør.

– Våre muligheter til å ytre oss og motta informasjon er dramatisk endret siden 1999 da den forrige kommisjonen la frem sin innstilling. Denne kommisjonens oppdrag er å kartlegge de nye vilkårene for ytringsfrihet og bidra til nødvendige endringer og avklaringer, sier Kjersti Løken Stavrum i pressemeldingen.