Home
Quaternary geology and Paleoclimate

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
MASTERPROSJEKT - KLIMA/MILJØ/GEOFARER

Geofaglig vurdering av konsekvenser av klimaframskrivinger for verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, delområde Geirangerfjorden

Main content

Prosjektbeskrivelse / Project description
Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 på grunnlag av naturkriterier. Først og fremst på grunn av velutviklede fjorder, typelokalitet for verdens fjordlandskap, med særegne klimatiske og geologiske forhold, men også fordi disse fjordlandskapene regnes som de vakreste på kloden.

Klimaprofilen for Møre og Romsdal (Norsk klimaservicesenter 2017) gir en oppsummering av vær og klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer for fylket, som igjen påvirker hydrologiske forhold og naturfarer. Det er for eksempel forventet en økning i nedbør og økt overvann; høyere temperaturer; endringer i vassdrag, flomforhold og -størrelse; endring i skredforhold og -typer; samt havnivåstigning og stormflo. Men hva kan fremtidige klimaendringer ha å si for Geirangerfjorden verdsarvområde?

Masterprosjektet tar utgangspunkt i de prosesser som har formet landskapet slik det fremstår i dag og hvilke som er aktive. Utfra forventede klimaendringer, hvilke endringer i landformdannende prosesser kan man forvente frem mot slutten av nåværende hundreår sammenlignet med perioden 1971-2000? For å kunne si noe om dette vil prosjektet bruke de siste rapportene til Norsk klimaservicesenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å kunne kvantifisere endringer for gitte parametre/prosesser på relevante lokaliteter. Dette kan være for eksempel havnivåstigning og stormflo; modellering av snøskred ved bruk av RAMMS; flytting av 0-isotermen og endring i antall fryse-tine-sykluser med høyden; heving av tregrensen; endring av botnbreenes likevektslinjer og endring i brestørrelser og -fordeling. Videre vil det være naturlig å vurdere hvilke konsekvenser endringene kan medføre for både ivaretakelse av verdensarvverdiene og lokalsamfunnet, bosetning og næring, samfunns- og beredskapstiltak, samt å identifisere mulige faglige utfordringer som kandidater for grundigere analyse. Utvikling av metode for klimasårbarhetsvurdering (Climate Vulnerability Index, CVI), er under utprøving i flere verdensarvområder der det tas utgangspunkt i områdenes universelle verdier og hvordan klimaendringer påvirker disse. CVI er ikke testet for verdensarvområder der geologi utgjør grunnlaget for verdensarvstatusen og dette masterprosjektet kan derfor gi grunnlag for et sentralt kapittel i en eventuell CVI-rapport for Vestnorsk Fjordlandskap.

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp) 
Høst 2020:
GEOV217 Geofarer (10 sp)
GEOV230 Glasial geologi (10 sp)
GEO215 GIS (10 sp) eller SDG213 klimaendringer - årsaker og konsekvenser (10 sp)

Vår 2021:
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp)
GEOV302 Dataanalyse i geovitenskap (10 sp)

Høst 2021:
VIT212 Sentrale spørsmål i forskning og samfunn: Klima - hva vet vi? Hva bør vi gjøre? (5 sp) og
GEOV324 Paleoklima i polare strøk

Særskilte krav for opptak til prosjektet 
En eller flere 100-emner i statistikk er en fordel, GIS-kunnskap (jf. GEO215) er en fordel

Eksterne data
Alle data er tilgjengelige

Felt- lab- og analysearbeid
I hovedsak teoretisk arbeid med kvantifisering av relevante parametre innen rammer gitt av klimaframskrivingene,
modellering ved bruk av eksisterende programvare, men det blir også aktuelt å besøke lokaliteter i felt i Geirangerområdet.