Home
Faculty of Law

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nytt prosjekt

Millioner til bedre jussundervisning

Førsteamanuensis Jan-Ove Færstad er underviseren som gjør det knusktørre enkelt og det kompliserte morsomt. Med midler fra Diku skal han igjen flytte grensene for hva god undervisning kan være.

Bilde av Jan-Ove Færstad
Jan-Ove Færstad skal lede det Diku-støttede prosjektet «Bedre læring, bedre jurister».
Photo:
Ida Bergstrøm /UiB

Main content

Gjennom Dikus (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning) program for studentaktiv læring blir i alt 70 millioner kroner delt ut. Forrige uke ble det klart at prosjektet på Det juridiske fakultet «Bedre læring, bedre jurister» vil få 4 985 000 kroner gjennom tildelingen.  

– Dette er veldig gledelig, og et resultat av god mobilisering ved UiB, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Mål: Bedre undervisning

– Prosjektene som får støtte fra Diku skal gi bedre læring for studenter som blant annet tar juss, medisin, lærerutdanning, ingeniør og helsefag. Målet er at arbeidet som skjer i prosjektene skal komme alle studenter til gode, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim i Kunnskapsdepartementets pressemelding om tildelingen.

Prosjektet bidrar til å befeste fakultetets posisjon som en ledende aktør i utdanningen av jurister i Norden.

Prosjektet «Bedre læring, bedre jurister» vil ledes av førsteamanuensis Jan-Ove Færstad, seniorrådgiver Nina Østensen og en studentleder ansatt i prosjektet. I tillegg vil fakultetet ansette en professor II i en 10 % stilling for å tilføre kompetanse på juridisk fagdidaktikk.

- Hovedformålet med prosjektet er rett og slett å utvikle helhetlige læringsopplegg som tar i bruk studentaktive lærings- og vurderingsformer i større grad enn det som er tilfellet i dag, sier Færstad.

Tungt merittert, høyt skattet

Som underviser har han gjennom en årrekke flyttet grensene for hva som er god undervisning. Sammen med professorkollega Johan Giertsen har han etablert videosamtalene Kontraktsrettfredag, som gir studentene en utradisjonell og dialogbasert undervisning i kontraktsrett. «Pedagogisk ut av en annen verden», sier jussstudentene, som flere ganger har kåret ham til Årets foreleser. Han har blitt lagt merke til også ved UiB sentralt, som har tildelt ham Ugleprisen for sin studentaktive læring. Og før sommeren fikk han den høythengende utmerkelsen Merittert underviser. 

Mindre dosering, mer deltagelse

Siktemålet med prosjektet «Bedre læring, bedre jurister» er å gi noen flere svar på spørsmålet Færstad og kollegaene har stilt seg i en årrekke: Hvordan kan studentene på slutten av et kurs få vist hva de har forstått - ikke hva de har memorert? Hvordan kan man som underviser aktivere store studentgrupper på opptil 300 studenter samtidig?

- Gjennom prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan ulike studentaktive læringsformer best kan brukes på jusstudiet. Vi undersøker om nye vurderingsformer kan bidra til at prøvingen av våre studenter blir mer autentisk, og i større grad enn i dag prøver studentene i de ferdighetene som de trenger som fremtidens jurister, sier førsteamanuensis Jan-Ove Færstad.

En god jurist har en så dyp forståelse av den juridiske metoden at hun kan håndtere nye og ukjente juridiske spørsmål på en treffsikker måte.

Målet er ikke å få studentene til å pugge hardere. Lese mye gjør de allerede: Av Studentbarometeret for 2018 fremgår det at studentene på Masterstudiet i Rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, UiB, rapporterer å bruke i gjennomsnitt 36,2 timer på studiene hver uke. Av disse timene tilbringes 29,1 timer på lesesalen eller på andre læringsaktiviteter i privat regi, og 7,1 timer brukes på undervisning som fakultetet tilbyr. De er dermed blant studentene som bruker mest tid på studiene nasjonalt.

Spørsmålet er om de ved bedre undervisning kan få hjelp til å forstå desto mer?

- Det finnes en rekke oppfatninger om hva som kjennetegner en god jurist. Jeg tror de fleste er enige om at det å være en god jurist ikke handler om å kunne ramse opp flest lovbestemmelser, eller å strø om seg med ordrette sitater fra flest mulig dommer. Snarere kan man hevde at ett kjennetegn på en god jurist er at hun har en så dyp forståelse av den juridiske metoden, og en så god oversikt over relevante hensyn og sammenhenger at hun kan håndtere nye og ukjente juridiske spørsmål på en treffsikker måte, sier Jan-Ove Færstad.

Revidert studieordning på trappene

Studiedekan Magne Strandberg forteller at Det juridiske fakultet planmessig har lagt stein på stein for å bygge et sterkt og ledende fagdidaktisk miljø i tilknytning til jussutdanningen i Bergen.

- Prosjektet bidrar til å befeste fakultetets posisjon som en ledende aktør i utdanningen av jurister i Norden. Prosjektet åpner ikke bare for å utvikle vårt miljø videre, men også for å videreutvikle samarbeidet med partnerne våre fra CELL (SFU) og med SLATE, sier Strandberg.

Strandberg er klar på at prosjektet vil komme de fremtidige juristene til gode.

- I dette prosjektet tar vi flere grep for å øke kvaliteten på studentenes læring og deres læringsprosess for å gjøre dem til selvstendige, reflekterte og kritiske jurister. Timingen er helt perfekt for oss: vi setter i gang en revidert studieordning høsten 2021, og i dette prosjektet kan vi prøve ut flere nye lærings- og prøvingsformer som passer godt inn i de enkelte studieårene på den nye ordningen, sier studiedekan Magne Strandberg.                                                                         

At prosjektet i første omgang vil komme nåværende og kommende studenter til gode, er Færstad ikke i tvil om:

- For det første vil underviserne teste ut en rekke nye læringsaktiviteter, noe som vil bidra til at jusstudentene får en mer aktiv studiehverdag. Vi vil også prøve ut nye vurderingsformer, utvikle transparente vurderingskriterier og innføre systemer for å heve kvaliteten på sensuren, noe som i lang tid har vært et uttrykt ønske fra studenthold. I tillegg har prosjektet fått midler til å utvikle kompetansehevingstiltak som dels skal brukes for å heve studentenes kompetanse på det å lære, og dels på kompetansehevingstiltak hos undervisere og sensorer.