Home
Department of Administration and Organization Theory

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny publisering

Ny publisering fra KPO om strukturreformen i høyere utdanning

I et nytt notat fra Ivar Bleiklie, Svein Michelsen og Martina Vukasovic fra forskningsgruppen Kunnskap, politikk og organisering (KPO) ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap sammen med forskere fra NIFU analyserer de hvordan målene til strukturreformen ble til, formulert og tolket.

Bleiklie, Michelsen og Vukasovic
Photo:
UiB

Main content

Ivar Bleiklie, Svein Michelsen og Martina Vukasovic fra forskningsgruppen Kunnskap, politikk og organisering ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap deltar sammen med kollegaer fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Centre for Higher Education Governance Ghent i Belgia, Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og Dansk Center for Forskningsanalyse (Århus Universitet) i den forskningsbaserte evalueringen av strukturreformen i høyere utdanning for 2015.

Hensikten med strukturreformen er å fremme generelle målsettinger om høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk. Evalueringen undersøker i hvilken grad reformen fører norsk høyere utdanning nærmere disse målene og hvilke faktorer som medvirker til realiseringen av dem. Analysen av resultater er basert på relevante indikatorer, mens analysen av fusjonsprosessene fokuserer på muligheter, spenninger, løsninger og ikke-intenderte konsekvenser. Publiseringen inngår i forskningsprosjektet Re-structure, som er koordinert av NIFU og finansiert gjennom NFRs FINNUT programm, med oppstart høsten 2019.

I et nytt notat analyserer forskere fra NIFU og ADMORG hvordan målene knyttet til reformen ble til, formulert og tolket. Hvilke aktører var sentrale i prosessen? Hva slags implikasjoner har dette hatt på fusjonsprosessene?

Et sentralt kjennetegn er imidlertid ikke reformens grunnleggende politikk, men snarere hvordan den ble fremmet og i hvilken grad de involverte høyere utdanningsinstitusjonene ble inkludert i utformingen av detaljene i fusjonsprosessene.

Strukturreformen har ikke vært en frittstående politisk prosess, men har klare forbindelser til tidligere policy-initiativ som SAK og SAKS, Stjernøutvalgets forslag fra 2008, Kvalitetsreformen i 2003, og tilbake til Høgskolereformen i 1994. Slik sett kan politikken bak reformen beskrives som en modning av fusjoner som politisk løsning. Prosessen med å formulere reformmålene samt reforminstrumenter har vært en dialogpreget prosess, men den har vært asymmetrisk. Dette er også i fokus av innlegget i Khrono, som forklarer at asymmetrien var tredobbel:

«Politisk ledelse definerte rammene for dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og de enkelte lærestedene. Andre interessenter som UHR (Universitets- og høgskolerådet), NSO (Norsk studentorganisasjon), Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og forskningsrådet var lite involvert. Samtidig kontrollerte regjeringen viktige politiske virkemidler som kunne brukes for å påvirke prosessen blant annet gjennom å innføre et sett med kvalitetsindikatorer som også lærestedene som valgte å ikke fusjonere, skulle måles i lys av.»

Les hele notatet HER