Månedens alumn: Lars Jacob Hove

− Hvorfor valgte du å studere informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen?

− Jeg begynte å studere rett etter videregående. Jeg var sikker på at jeg skulle bli økonom, for så å etterutdanne meg til å bli lærer. Men etter noen år ble jeg svært skolelei, og var på mange måter i ferd med å gi opp utdanningen. Men jeg valgte istedet å ta et på Universitetet i Bergen på det som den gang het informasjonsvitenskap delfag.

Planen var at det skulle gå inn som et valgfag i den opprinnelige utdanningen min. Men da jeg kom i gang, fikk jeg endelig en følelse av å «komme hjem» og følelsen av å være hjemme. Delfag ble til grunnfag, som ble til mellomfag, hovedfag og så etter 10 år endelig en doktorgrad i grenselandet mellom informasjons- og medievitenskap. Jeg så meg aldri tilbake, har aldri angret et sekund og ser på det som en av de viktigste og beste avgjørelsene jeg noen sinne har tatt.

Ved informasjonsvitenskap fikk jeg endelig en følelse av å «komme hjem» og følelsen av å være hjemme.

−  Hva er dine beste studieminner fra Universitetet i Bergen?

- Det blir mange minner på et tiår, men hvis jeg skal velge tror jeg det blir alle de små tingene som gjorde at jeg følte tilhørighet. Jeg kom fra et miljø som på mange måter var tett og sammensveiset, men samtidig veldig ensartet.

På UiB var det en mye større bredde i folkene jeg kom i kontakt med, både forelesere og medstudenter. Det ble mye mer spennende diskusjoner, både faglige og ikke fullt så faglige. Det var et veldig bra sosialt miljø som var fundamentalt for det faglige. Når jeg i tillegg fikk muligheten til å kombinere dette med å jobbe som undervisningsassistent og senere foreleser fikk jeg utfordret meg på mange måter som ga grunnlag for jobben jeg gjør i dag.

−  Hvordan har du fått nytte av utdanningen din i arbeidslivet?

−  Godt og sammensatt spørsmål. Hvis du ser på det jeg gjorde frem til hovedfaget mitt, så var det på mange måter skreddersydd for de ulike oppgavene og rollene jeg har hatt i itslearning.

Da jeg begynte på informasjonsvitenskap var det så godt som ingen som snakket om «produktforvaltning» («Product Management»), men i etterkant ser jeg at gjennom studiene fikk jeg all den grunnleggende fagkunnskapen og bredden er som nødvendig for å kunne gjøre en god jobb i en slik stilling.

Jeg ble eksponert og fikk basiskunnskap innen nesten alle de ulike rollene en kommer i kontakt med, fra utvikling, via design og brukerforståelse til det større bildet omkring forvaltning av komplekse systemer og løsninger.

Jeg vet at en del av kritikken mot denne type studier har vært at det fort kan bli for generelt og for lite dybde, men for min stilling og min rolle har det vært fundamentalt for å gjøre en god jobb i en stilling som går på tvers av de ulike disiplinene.

Jeg får ofte spørsmål om de 5 årene jeg brukte på doktorgraden min var verdt det når jeg ser hvor jeg er nå. Jeg liker å svare: Trengte jeg en doktorgrad for å starte i jobben min? På ingen som helst måte. Men den har gjort meg mye bedre i stand til å gjøre jobben min.

Det å få anledning til å jobbe så intenst og dypt med en problemstilling i en lang periode var både frustrerende og tilfredsstillende på en gang. Erfaringene derfra har vært utrolig nyttig når man beveger seg mellom ekstreme detaljer og «det store bildet».

Å ta en doktorgrad har gjort meg mye bedre i stand til å gjøre jobben min

−  Hva konkret jobber du med i itslearning

−  Nå jobber jeg som «Head of Product», det vil si at jeg leder avdelingen som har ansvaret for alt som handler om produktforvaltning, produkteierskap, design, brukeropplevelse, brukerforskning, produktstrategi og tilsvarende oppgaver.

I bunn og grunn handler det om å sørge for at de som jobber med disse oppgavene hver dag, får de beste mulige forutsetningene for å gjøre en best mulig jobb.

En stor del av det handler om å støtte oppunder arbeidet de gjør, gi klarhet rundt produktet og selskapets overordnede strategi, og forhåpentligvis gi klare og ærlige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør.

En annen viktig del handler om å fortsette å utvikle arbeidsmetoder både internt i avdelingen og i resten av selskapet. itslearning er i år 21 år, og det har skjedd enormt mye med teknologi og forståelse av prosesser på den tiden. Jeg ser på det som fundamentalt at vi også utvikler måten vi jobber på.

Mye av det jeg har jobbet med de siste årene har derfor handlet om å endre oss fra mer tradisjonelle arbeidsmetoder over til et ekstremt fokus på brukeren, for eksempel ved å flytte alle som jobber med utvikling så tett mot brukerne som mulig.

−  Hvorfor er det viktig?

− I bunn og grunn handler det om å forbedre og støtte utdanning. Vårt mål med itslearning er å støtte oppunder lærere slik at de kan hjelpe alle elever med nå sitt fulle potensial. For at vi skal fortsette å klare dette, er det fundamentalt at de av oss som jobber med forvaltning av produktene har forståelse av hverdagen, situasjonen og utfordringene lærere og elever har hver eneste dag.

Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi har de prosessene, målene og retningen som skal til for at vi skal få denne forståelsen.

Internt i avdelingen vår handler det om å tilrettelegge prosesser, metoder og forståelse for dette, og sørge for konstant utvikling for folk som har jobbet med dette lenge. Men det handler like mye om å bygge forståelse i resten av organisasjonen for hvorfor et ekstremt fokus på sluttbrukeren er viktig, og ikke minst hvordan sluttbrukerens forventninger til systemer som itslearning hele tiden er i endring.

− Har du noen tips til studenter eller alumner som ønsker å jobbe med produktforvaltning?

− Tenk bredt, stort og forstå bransjen og rollen du vil jobbe med.

Du får mye basiskunnskap, kompetanse og forståelse gjennom utdanningen din, men den vil alltid være preget av de som driver undervisningen. De har sin kompetanse, sin erfaring og sin egen forståelse av området de jobber i. Og du skal med rette forvente at de vil gi deg en solid kunnskap om emnet. Men det som overrasket meg mest da jeg begynte å jobbe utenfor akademia, var hvor snever forståelse jeg hadde av bredden av roller, prosesser, metoder og organiseringer i arbeidslivet.

Sannsynligvis har du kompetanse til å jobbe i en større bredde av stillingen enn du tenker på under utdanningen din, og noe av det mest nyttige du kan gjøre er å orientere deg i dette mens du enda studerer.

Hvis du vil jobbe med et bestemt område, bruk litt tid på studere stillingsannonser, snakk med som allerede jobber i bransjen, og kartlegg hvordan dine forventninger og tanker passer opp mot organisasjoner du vil jobbe for.

En går gjerne glipp av muligheter og stillinger fordi man ikke har en god nok forståelse av hvordan egen kompetanse passer inn hos arbeidsgivere.

Rent konkret møter jeg ofte studenter eller nyutdannede som gjerne snakker om at de vil jobbe med design, «User experience» eller tilsvarende.Men når jeg snakker med dem om det, kommer det gjerne frem at det de egentlig brenner for er produktforvaltning, produktledelse eller produkteierskap. Dette er begrep som de gjerne ikke har møtt gjennom utdanningen, men er godt kompetent til å jobbe med.

En går gjerne glipp av muligheter og stillinger fordi man ikke har en god nok forståelse av hvordan egen kompetanse passer inn hos arbeidsgivere. Dette kan også bety forskjellen på om du treffer med en søknad og kommer på intervju, eller blir avskrevet før du får en sjanse til å presentere deg selv.