Home
Human Futures: A study of Technoscientific Immortality

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Personar

Forskargruppa

Her kan du lese meir om dei ulike forskarane knytt til prosjektet.

Main content

Annelin Eriksen

Annelin Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen og har arbeida etnografisk i Vanuatu, i det Sørvestlege Stillehavet, sida 1995. Her har ho arbeida både på øya Ambrym og i hovudstaden Port Vila. Forskingsinteressane hennar har hovudsakleg vore tema som kjønn, sosial og kulturell endring, framtid, kosmologi og kristendom. Fokuset hennar har nyleg skifta meir mot førestillingar om framtida, og sida 2019 har ho arbeida etnografisk med transhumanisme og udøyelegdomsrørsler i USA. 

I perioden 2013-2017, leia Eriksen det NFR-finansierte forskingsprosjektet Gender and Pentecostalism (2013-2017) som fokuserte på religiøse og kulturelle endringar i Melanesia og Afrika. Endringar i person-omgrepet og utvikling av ein ny komapartiv metodologi var eit sentralt fokus i prosjektet. Dette er vidareført i hennar nye NFR-finansierte prosjekt; Tehcnoscientific Immortality: A Study of Human Futures. Eriksen har publisert éin monografi om Vanuatu, Gender, Christianity and Change (Routledge 2008), og har medforfatta éin monografi om pinserørsla, Going to Pentecost (Berghahn Books 2019), med Michelle MacCharthy og Ruy Llera Blanes. Saman med ektemannen sin, Knut M. Rio, fekk Eriksen i 2017 utdelt Fylkesakersprisen av Det Norske Videnskaps-Akademi for framifrå sosialantropologisk forsking.

Anya Bernstein

Anya Bernstein er professor i antropologi ved Harvard University. For den første monografien sin, Religious Bodies Politic: Rituals of Sovereignity in Buryat Buddhism (University of Chicago Press, 2013), fekk ho utdelt prisen Award for Excellence in the Study of Religion frå American Acadamy of Religion og ein hederleg omtale frå Association for Slavic, East European, and Eurasian Studies under utdelinga av Davis Center Book Prize in Political and Social Studies i 2014. Den andre monografien hennar, The Future of Immortality: Remaking Life and Death in Contemporary Russia (Princeton University Press, 2019), tek for seg samspelet mellom førestillingar om udøyelegdom og livsforlengingsindustrien i Sovjet Unionen og det post-sovjetiske Russland. Med bruk av både arkivgransking og etnografiske metodar, utforskar ho i løpet av boka fleire ulike teknovitskaplege og religiøse framtidsførestillingar. 

For tida arbeidar ho med ein tredje mongrafi, med den tentative tittelen Pleistocene Park: Extinction and Eternity in the Russian Arctic, kor ho vidareførar sitt tidlegare arbeid på teknovitskap og framtidsførestillingar i Russland til spørsmål om klimaendringar og "klimafiksing". Som visuell antropolog har Bernstein regissert, filma og vore produsent for fleire prisvinnane dokumentarfilmar om Buryat-buddhisme og sjamanisme, der i blant Join Me in Shambhala (2002) og In Pursuit of the Siberian Shaman (2006).

Fartein Hauan Nilsen

Fartein er doktorgradsstipendiat på Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeida etnografisk med nypaganisme på Island. I masteravhandlinga si, med tittelen Ei ny tid for gamle gudar: ein etnografisk studie av Ásatrúarfélagið på Island, undersøkte han korleis modernitet og teknologisk utvikling formar nyreligiøsitet, då spesielt nypaganisme, på Island og den euro-amerikanske verda generelt. Hans noverande forskingsinteresser inkluderer nyreligiøsitet, vitskap og religion, transhumanisme, digitale teknologiar og udøydelegdom.

Fartein tek for seg det tredje kasusstudiet som del av sin doktorgrad og forskar på det kulturelle og sosiale omfanget av "digital udøyelegdom" i USA. Prosjektet, som har tittelen Ghosts in the Machine: A study of Digital Immortality and its effect on conceptions of personhood, kinship and life after death in the US, nyttar seg av etnografisk feltarbeid, både digitalt og fysisk, for å undersøke korleis menneske oppfattar og samhandlar med teknologiar som tillét produksjonen av posthume digitale avatarer.

William Dawley

William Dawley er postdoktor ved prosjektet. Han forsker på kryonikk i USA og undersøker transhumansimen knyttet til kryonikkfeltet i USA, spesielt i deres syn på menneskets plass i verden historisk og inn i fremtiden. Dawley tar med seg forskningsinteresser for sosiokulturelle og politisk-økonomisk enderinger, og hvordan ny teknologi, med fokus på biomedisin og nye sosial-organisasjons teknologier, spiller en rolle i disse endringene. Han er særlig interessert i å undersøke hvordan disse endringene påvirker familie- og kjønnsstukturer gjennom en tverrfaglig, historisk tilnærming til studiet av religion, spiritualisme og sekularitet. Videre er han interesserte i å undersøke hvordan sosiale bevegelser og institusjoner utfordrer hvordan fremtiden bør se ut i forhold til teknologi og kroppen, religion, spiritualitet og sekularitet, kjønn, familiestrukturer, sosial organisering, og politisk økonomi. 

Tidligere har Dawley forsket på hvordan både religiøse og AA-relaterte terapeutiske bevegelser i Latin Amerika brukte likngende strategier til å adressere tap av sosial tilhørighet og kulturelle transformasjoner i forhold til hurtig restruktureringer av både politisk økonomi og familien. Mellom 2003 og 2013 gjorde han etnografisk feltarbeid i tre kirker og tre støttegrupper for menn i en rural region som gjennomgikk urbanisering i nordlige Costa Rica. Et særlig fokus i forskingen var redefinering av maskulinitet der mannen fant en ny egalitær plass i familien og i arbeid som begge bevegelsene gjorde. Sammen med Brendan Jamal Thornton redigerte Dawley en spesial utgave av Anthropological Quarterly 91(1) som undersøker hvordan religion og framvekst av nye typer maskulinitet responderer på ulike former for sosial endring i ulike deler av verden. Dawley´s bidrag diskuterer hvordan innovative sosiale formasjoner produserer nye identiteter og muliggjør nye sosiale bevegelser (som bruken av støttegruppe “teknologier” i vestre-vridd politisk organisering).