Home
Faculty of Law

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
TRYGDERETT

Juss-fakultetene får 20 millioner til å forske på trygderett etter NAV-saken

– Vi trenger en styrking av trygderettsforskningen, og vi er glade for at Arbeids- og sosialdepartementet bidrar på denne måten, sier dekan Karl Harald Søvig.

Trygdeforskning, UiB.
Trygdeutgiftene utgjør en stor del av statsbudsjettet, og hvem som skal motta trygd styres gjennom rettsregler. Det er et stort behov for forskning på feltet, ifølge dekan Karl Harald Søvig.

Main content

Dekanene ved de tre juridiske fakultetene har inngått en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om å styrke den trygderettslige og EØS-rettslige forskningen ved universitetene.

Bakgrunnen er konklusjonene i Arnesen-utvalgets NOU om NAV-saken, «Blindsonen», der det ble konstatert at de EØS-rettslige elementene i for liten grad var tatt opp i drøftingen av tilstøtende fagområder.

– Komplisert og finmasket system

Trygdelovgivningen er komplisert og finmasket, og preget av høy endringstakt. Det er derfor et stort behov for rettsvitenskapelig forskning på trygdereglene, ifølge dekan Karl Harald Søvig, ved Universitetet i Bergen.

– Vi trenger kunnskap både om hvordan enkeltreglene skal forstås, og om helheten i trygderettssystemet, sier  Søvig, til Rett24.

Videre sier Søvig at trygdereglene også har en internasjonal dimensjon, og at saken om feiltolking av EUs trygderettsforordning er her illustrerende. Til tross for at fagfeltet er både praktisk og prinsipielt viktig, er det norske trygderettsmiljøet lite, og de siste årene har flere av seniorene gått av med pensjon.

– Vi trenger derfor en styrking av trygderettsforskningen, og vi er glade for at Arbeids- og sosialdepartementet bidrar på denne måten, sier Søvig.

– Departementene har ansvar for sine forskningsfelt

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier han er opptatt av at alle departementene, ikke bare forsknings- og utdanningsdepartementet, har ansvar for å vedlikeholde infrastruktur for forskning innenfor sitt respektive fagfelt.

I avtalen som nå er inngått mellom departementet og fakultetene står det at det skal settes av fem millioner kroner i året i fire år for å rekruttere til vitenskapelige stillinger, utvikle undervisningstilbud og formidle diskusjon om fagfeltet.

– Dette er viktig både for å få frem ny kunnskap, og for å ha miljøer som med et kritisk blikk kan ettergå den praksis som føres i forvaltningen, sier Isaksen.

Når det gjelder NAV-rapporten, så er Arnesen-utvalget tydelig på at selv om det politiske politiske ansvaret åpenbart ligger i departementet, så er det et utvidet ansvar som involverer mange forskjellige instanser, ifølge ministeren.

– Jeg tror vi må erkjenne at trygdeforskningen ikke har vært veldig store og sterke forskningsmiljøer. Det har vel kanskje dreid seg om en håndfull personer på forskjellige institusjoner, og det har ikke vært oppfattet like prestisjefylt som enkelte andre fagfelt. Vi har også manglet sammenkoblingen mellom EØS-miljøet, som er stort, og trygdemiljøet, sier Isaksen.

Pengene skal tildeles etter søknad, og fakultetene skal rapportere årlig om progresjonen. I avtalen ligger en forutsetning om at universitetene selv, etter avtalens utløp i 2025, skal ivareta fagfeltet uten ekstra bevilgninger.

Les hele saken i Rett24.