Fysisk krevende arbeid

• Jobb kroppsnært og symmetrisk.
• Veksle mellom å belaste høyre og venstre side av kroppen like mye - f. eks ved å bytte hånd.
• Veklse mellom tunge og mindre tunge oppgaver jevnlig. Ta pauser.
• Planlegg arbeidet slik at det blir mindre belastende (f. eks at arbeidet skal kombineres med mindre belastende arbeidsoppgaver, eller å ha tilgjengelige hjelpemidler klare).
• Bruk bena istedenfor å bøye ryggen når du plukker opp/ setter ned tunge gjenstander.
• Unngå vridning av ryggen ved tunge løft – gå heller noen ekstra steg ved behov.
• Gå sammen to og to (eller flere) ved behov under forflytning.
• Hjelp til når noen ber om assistanse til en forflytning.
• Skyve, trekke og trille er generelt sett mindre belastende enn å bære.
• Dette er lettest å skyve, trekke og trille på et jevnt underlag. Jevn ut underlaget ved behov - f. eks vha. planker.

• Hansker (grepsevne).
• Løftestropper
• Trappetralle
• Hjul
• Trillebår
• Tralle
• Trinse
• Vinsj
• Hjuldolly
• Transportbrett
• Oppheng
   

Les mer på arbeidstilsynets nettsider https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/tungt-arbeid/

• Ved arbeid på huk, knær eller armer over skulderhøyde, anbefales det å maksimalt arbeide en halvtime av gangen før man bytter til en mindre belastende arbeidsoppgave eller tar pause.
• Total tid tilbragt i uheldige arbeidsstillinger bør ikke overstige fire timer ila. en dag.
• Det er i mange tilfeller ikke mulig å tilpasse arbeidsstillingen ved å tilrettelegge omgivelsene. I slike sammenhenger må man være bevisst på variasjon, oppgaverotasjon og pauser.
• Tenk f. eks gjennom om det er mulig å f. eks å snu seg ift. objektet man arbeider med, slik at nakken roteres like mye til hver side, eller å bytte hånd?

• Knebeskyttere
• Små krakker
• Sitteunderlag
• Henge opp utstyret (slipper å holde vekten)
• Trøe/ stige

Les mer på arbeidstilsynets nettsider https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/uheldige-arbeidsstillinger/

• Jobb kroppsnært og symmetrisk.
• Veksle mellom å belaste høyre og venstre side av kroppen like mye - f. eks ved å bytte hånd.
• Veklse mellom tunge og mindre tunge oppgaver jevnlig. Ta pauser.
• Planlegg arbeidet slik at det blir mindre belastende (f. eks at arbeidet skal kombineres med mindre belastende arbeidsoppgaver, eller å ha tilgjengelige hjelpemidler klare).
• Bruk bena istedenfor å bøye ryggen når du plukker opp/ setter ned tunge gjenstander.
• Unngå vridning av ryggen ved tunge løft – gå heller noen ekstra steg ved behov.
• Gå sammen to og to (eller flere) ved behov under forflytning.
• Hjelp til når noen ber om assistanse til en forflytning.
• Skyve, trekke og trille er generelt sett mindre belastende enn å bære.
• Dette er lettest å skyve, trekke og trille på et jevnt underlag. Jevn ut underlaget ved behov - f. eks vha. planker.

• Hansker (grepsevne).
• Løftestropper
• Trappetralle
• Hjul
• Trillebår
• Tralle
• Trinse
• Vinsj
• Hjuldolly
• Transportbrett
• Oppheng

Les mer på arbeidstilsynets nettsider; https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/tungt-arbeid/

• Tilpass omgivelsene når du kan. Ved midlertidige arbeidsstasjoner - f. eks ved en utgravning, kan det være nyttig å ha tilgjengelig små krakker e.l., samt arbeidsbord i forskjellig høyde. Ved arbeid på knærne kan det være aktuelt med knebeskyttere eller et dempende (sitte-)underlag.
• Det er i mange tilfeller ikke mulig å tilpasse arbeidsstillingen ved å tilrettelegge omgivelsene. I slike sammenhenger må man være bevisst på variasjon, oppgaverotasjon og pauser.
• Tenk f. eks gjennom om det er mulig å f. eks å snu seg ift. objektet man arbeider med, slik at nakken roteres like mye til hver side, eller å bytte hånd?
• Ved arbeid på huk, knær eller armer over skulderhøyde, anbefales det å maksimalt arbeide en halvtime av gangen før man bytter til en mindre belastende arbeidsoppgave eller tar pause.
• Total tid tilbragt i uheldige arbeidsstillinger bør ikke overstige fire timer ila. en dag.

• Knebeskyttere
• Små krakker
• Sitteunderlag
• Henge opp utstyret (slipper å holde vekten)
• Trøe/ stige

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/uheldige-arbeidsstillinger/

Både høy og lav temperatur spiller inn på vår funksjonsevnene. I kjølige temperaturer kan grepsfunksjon, finmotorikk og sansemotorikk påvirkes dersom vi blir for kalde. Under varme forhold kan vi bli raskere slitne, noe som påvirker effektiviteten og øker risikoen for feil.

Passende bekledning er viktig. I henhold til forholdene må bekledningen må være vann, og/ eller vindbeskyttende, samt passende til temperaturen (og evt. kulturen). Ved glatt, ujevnt eller gyngende underlag er det viktig med såler som har passende gripeevne og evt. sko som gir støtte rundt ankler. Hansker kan bedre grepsevne og/ eller være temperaturbeskyttende.

Solbeskyttelse på hodet, kroppen og for øynene er viktig. Det kan legges til rette for felles sol-, vind eller regnskjerming (i motsetning på individnivå) dersom forholdende krever det eller det er praktisk mulig.

Ta med myggnetting ved behov.

På tokt er man bokstavelig talt på gyngende grunn - noe som gir opphav til helkroppsvibrasjoner. Dette kan medføre sjøsyke. Slike vibrasjoner kan øke risikoen for degenerative tilstander i ryggen, samt ryggsmerter. Dess mindre fartøy og raskere fart, dess kraftigere støt treffer ryggsøylen - særlig dersom det er mye bølger. Aktuelle tiltak er å senke farten på båten, og å benytte dempning i evt. seter. Det foreligger fremdeles lite forskning på dette området, men trolig vil de som tilbringer mye tid i små, raske båter har nytte av trening for kjernemuskulaturen som et forebyggende tiltak.

Før avreise skal det foretas risikovurdering, inkludert av ergonomiske forhold.

Helkroppsvibrasjoner forekommer under transport eller ved føring/ bruk av maskiner. Slike vibrasjoner kan øke risikoen for degenerative tilstander i ryggen, samt forekomsten av ryggsmerter. Helkroppsvibrasjoner kan også medføre reisesyke - f. eks til sjøs.

• Dempning i seter
• God ergonomisk seteutforming
• Utjevning av underlaget
• Passende dekk
• Fartsreduksjon
• Godt vedlikeholdt av maskinpark
• Redusere eksponeringstid (dog ikke i betydningen av at man bør skynde seg under gjennomføring)
• Veksle med andre typer oppgaver eller utstyr
• Riktig bruk av utstyr/ kjøretøy
• Opplæring

Hånd-arm-vibrasjoner forekommer i forbindelse med bruk av håndholdte, vibrerende verktøy. Langvarig eksponering kan føre til hånd-arm-vibrasjonssyndrom (HAVS). Ved HAVS påvirkes sirkulasjon, nerver, muskulatur og ledd i fingre og hånd. Et typisk symptom vil være nummenhet i hånd og hvite fingre (Raunaud’s fenomen). Dersom man allerede har utviklet HAVS, vil man lettere få symptomer i kulde. HAVS er ikke reversibelt og kan ikke behandles - det er derfor svært viktig å forebygge.

Enkelte typer håndholdte verktøy kan benyttes så lite som 30 minutter om dagen før det øker risikoen for helseskade. Det er derfor viktig å sette seg inn i anbefalte eksponeringsverdier og forebyggende tiltak for dem som har arbeid med vibrasjoner.

• Gjøre seg kjent med anbefalt varighet ved bruk av aktuell maskin/ verktøy
• Forholde seg til anbefalt maksimal eksponeringstid
• Vedlikehold av verktøy/ maskinpark.
• Oppdatere maskinpark
• Veksle med andre typer oppgaver eller utstyr
• Fjernstyring av maskiner
• Redusere gripekraft- Kan f. eks gjøres ved oppheng av utstyr slik at man slipper å «tviholde» på utstyret.
• Hansker/ varme
• Vibrasjonsdempende hanskerNB. Vibrasjonsdempende hansker kan også øke vibrasjonene ved å forsterke dem.
• Reduksjon av nikotinbruk

Obs. på at skadereduserende tiltak ikke gjør at man kan øke den anbefalte eksponeringstiden.

Kalkulatoren regner ut vibrasjonsnivået og viser frem hvilken sone du havner i. Vibrasjonsnivå (m/s^2) finnes i teknisk datablad til verktøyet.