Home
The HSE-gateway

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ergonomi på reisen

Ergonomi under feltarbeid og på tokt

Hvordan legge til rette for god ergonomi under feltarbeid og på tokt?

Main content

Under feltarbeid og tokt kan arbeidsforholdene være svært varierte. I mange sammenhenger vil det forekomme tungt arbeid eller arbeid i uheldige posisjoner.

Tungt manuelt arbeid

Noen gode råd ved tungt manuelt arbeid:

  • Jobb kroppsnært og symmetrisk.
  • Veksle mellom å belaste høyre og venstre side av kroppen like mye - f. eks ved å bytte hånd.
  • Veklse mellom tunge og mindre tunge oppgaver jevnlig. Ta pauser.
  • Planlegg arbeidet slik at det blir mindre belastende (f. eks at arbeidet skal kombineres med mindre belastende arbeidsoppgaver, eller å ha tilgjengelige hjelpemidler klare).
  • Bruk bena istedenfor å bøye ryggen når du plukker opp/ setter ned tunge gjenstander.
  • Unngå vridning av ryggen ved tunge løft – gå heller noen ekstra steg ved behov.
  • Gå sammen to og to (eller flere) ved behov under forflytning.
  • Hjelp til når noen ber om assistanse til en forflytning.
  • Skyve, trekke og trille er generelt sett mindre belastende enn å bære.
  • Dette er lettest å skyve, trekke og trille på et jevnt underlag. Jevn ut underlaget ved behov - f. eks vha. planker.

Aktuelle hjelpemidler:

  • Hansker (grepsevne).
  • Løftestropper
  • Trappetralle
  • Hjul
  • Trillebår
  • Tralle
  • Trinse
  • Vinsj
  • Hjuldolly
  • Transportbrett
  • Oppheng

Les mer på arbeidstilsynets nettsider; https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/tungt-arbeid/

Uheldige arbeidsstillinger

Noen gode råd ved arbeid i uheldige stillinger:

  • Tilpass omgivelsene når du kan. Ved midlertidige arbeidsstasjoner - f. eks ved en utgravning, kan det være nyttig å ha tilgjengelig små krakker e.l., samt arbeidsbord i forskjellig høyde. Ved arbeid på knærne kan det være aktuelt med knebeskyttere eller et dempende (sitte-)underlag.
  • Det er i mange tilfeller ikke mulig å tilpasse arbeidsstillingen ved å tilrettelegge omgivelsene. I slike sammenhenger må man være bevisst på variasjon, oppgaverotasjon og pauser.
  • Tenk f. eks gjennom om det er mulig å f. eks å snu seg ift. objektet man arbeider med, slik at nakken roteres like mye til hver side, eller å bytte hånd?
  • Ved arbeid på huk, knær eller armer over skulderhøyde, anbefales det å maksimalt arbeide en halvtime av gangen før man bytter til en mindre belastende arbeidsoppgave eller tar pause.
  • Total tid tilbragt i uheldige arbeidsstillinger bør ikke overstige fire timer ila. en dag.

Aktuelle hjelpemidler:

  • Knebeskyttere
  • Små krakker
  • Sitteunderlag
  • Henge opp utstyret (slipper å holde vekten)
  • Trøe/ stige

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/manuelt-arbeid/uheldige-arbeidsstillinger/

Temperatur, klima og bekledning

Både høy og lav temperatur spiller inn på vår funksjonsevnene. I kjølige temperaturer kan grepsfunksjon, finmotorikk og sansemotorikk påvirkes dersom vi blir for kalde. Under varme forhold kan vi bli raskere slitne, noe som påvirker effektiviteten og øker risikoen for feil.

Passende bekledning er viktig. I henhold til forholdene må bekledningen må være vann, og/ eller vindbeskyttende, samt passende til temperaturen (og evt. kulturen). Ved glatt, ujevnt eller gyngende underlag er det viktig med såler som har passende gripeevne og evt. sko som gir støtte rundt ankler. Hansker kan bedre grepsevne og/ eller være temperaturbeskyttende.

Solbeskyttelse på hodet, kroppen og for øynene er viktig. Det kan legges til rette for felles sol-, vind eller regnskjerming (i motsetning på individnivå) dersom forholdende krever det eller det er praktisk mulig.

Ta med myggnetting ved behov.

Helkroppsvibrasjoner

På tokt er man bokstavelig talt på gyngende grunn - noe som gir opphav til helkroppsvibrasjoner. Dette kan medføre sjøsyke. Slike vibrasjoner kan øke risikoen for degenerative tilstander i ryggen, samt ryggsmerter. Dess mindre fartøy og raskere fart, dess kraftigere støt treffer ryggsøylen - særlig dersom det er mye bølger. Aktuelle tiltak er å senke farten på båten, og å benytte dempning i evt. seter. Det foreligger fremdeles lite forskning på dette området, men trolig vil de som tilbringer mye tid i små, raske båter har nytte av trening for kjernemuskulaturen som et forebyggende tiltak.

Risikovurdering før avreise

Før avreise skal det foretas risikovurdering, inkludert av ergonomiske forhold.