Skal gjennomgå 25 år med barnevernssaker
Barnevernet i Norge har fått en rekke dommer mot seg fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i forbindelse med omsorgsovertakelse. Nå skal UiB-forskere opprette en database om barnevernsvedtak i Norge de siste 25 årene, ledet av professor Camilla Bernt ved Det juridiske fakultet.
Main content
Det å sende barn i fosterhjem eller barnehjem er noe av det mest drastiske tvangsinngrepet som staten kan gjøre i en families liv.
Vedtak om omsorgsovertakelse blir i første instans fattet av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Hvert år fatter de rundt 1000 vedtak, med 50 prosent økning fra 1993 til 2016.
– Vi vet veldig lite om disse sakene. Nå ønsker vi å finne ut bakgrunnen for vedtakene, sier professor Camilla Bernt, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB).
Bernt leder det tverrfaglige forskningsprosjektet BARN-NEMND som har fått 1,8 millioner kroner for å bygge opp en database over fylkesnemndsvedtak i barnevernssaker de siste 25 årene.
Norge er dømt av EMD
I løpet av de siste årene har Norge fått 11 dommer mot seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Et gjennomgangstema i dommene er at myndighetene for tidlig bestemmer seg for at omsorgsovertakelsen skal være langvarig og at det har vært for lite samvær mellom barn og foreldre.
– Per i dag mangler det nok systematisk kunnskap om dagens praksis, noe som er nødvendig for å kunne gjøre endringer og for å se om kursen er lagt om i tråd med føringene fra EMD og Høyesterett, sier professor Karl Harald Søvig, dekan ved Det juridiske fakultet, som deltar i prosjektet.
– I prosjektet vil vi blant annet finne ut i hvilken grad fylkesnemndene gjennom de siste 25 årene har lagt til grunn at omsorgsovertakelser skal være langvarige, og på hvilken måte dette påvirker samværet med de opprinnelige foreldrene.
Lite forskning på vedtak
Forskerne i prosjektet har forsket på barnevernssaker i mange år. Likevel har det vært lite forskning på vedtak om omsorgsovertakelse i Norge. I det nye prosjektet vil forskerne bidra til systematisk kunnskap om hva som ligge bak begrunnelsen for omsorgsovertakelse.
– Vi er for eksempel spent på å se om grunnlaget er vold, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller andre forhold, og om disse har endret seg i løpet av de siste 25 årene.
– Vi vil også kunne se hvilke hjelpetiltak som er prøvd ut, hvor lenge familien har vært kjent for barnevernet fra før, og i hvilken grad barns rettigheter ivaretas, sier Karl Harald Søvig.
Les også sak i Aftenposten.
