Home
Nygårdshøyden south

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Spørsmål og svar

Her er spørsmål og svar om prosjektet Nygårdshøyden sør.

Main content

Hva er Nygårdshøyden sør? 

Nygårdshøyden sør er et utviklingsprosjekt i regi av Universitetet i Bergen. På området som utgjør Nygårdshøyden sør, skal UiB utvikle Norges nye teknologi- og realfagssatsing. Denne satsingen er et avgjørende bidrag for å sikre vår nasjonale spisskompetanse i årene som kommer

Dette skal skje gjennom prosjektet: 

  • Rehabilitering av Realfagbygget
  • Rehabilitering av Fysikkbygget
  • Riving av auditoriefløyen
  • Frigjøring av areal i Realfagbyggget
  • Flytting av Institutt for informatikk
  • Nybygg i Allegaten 64

Hva skal skje med Realfagsbygget? 

Realfagsbygget skal gjennom en stor oppragdering. Bygget stod ferdig i 1977, og det er et stort behov for omfattende renovasjonsarbeid for å sørge for at bygget fortsatt skal gi gode arbeidsforhold for forskere og studenter. Her kan du lese mer om Realfagsbygget.

Er det andre bygg som skal oppgraderes? 

Ja, Fysikkbygget skal også rehabiliteres. Her kan du lese mer om planene for Fysikkbygget. I tillegg skal det settes opp et nytt bygg i Allegaten 64, les mer om det her.

Hva skal det nye bygget inneholde? 

Det nye bygget er planlagt som en møteplass mellom universitet og næringsliv, der deler vil leies ut til relevante bedrifter. Nybygget får moderne og fremtidsrettet læringsarenaer som inviterer til samhandling, utprøving og skaperglede. 

Hvor skal de ulike instituttene ha sine areal? 

Styringsgruppen vedtok den 18.01.2022 følgende innplassering for avdelingene. Forskningssentre vil følge sitt vertsinstitutt. 

Realfagsbygget:

  • Kjemisk institutt
  • Matematisk institutt
  • Institutt for geovitenskap
  • Fakultetsadministrasjonen for MatNat
  • Avdeling for naturvitenskap (Universitetsmuseet)
  • Konservering (Universitetsmuseet)
  • Bibliotek og læringsarealer (Universitetsbiblioteket)
  • Konservering (Universitetsbiblioteket)
  • Sentre
  • Læringsarealer
  • Studentarealer
  • (EVU)
  • Innovasjonsareal
  • Driftsavdelingen område 3 

Fysikkbygget: 

  • Institutt for fysikk og teknologi
  • Sentre
  • Læringsarealer
  • Studentarealer
  • (EVU)
  • Innovasjonsarealer
  • Verksted 

Allégaten 64: 

  • Institutt for informatikk
  • Sentre
  • Læringsarealer
  • Studentarealer
  • (EVU)
  • Innovasjonsarealer
  • Fellesarealer for innovasjonsklyngen 

Hvor i Realfagbygget skal de ulike instituttene ha sine areal?

Det er satt i gang en prosess med å se på hvor de ulike instituttene skal ha sine arealer. Dette blir først klart når skisseprosjektet for Realfaget er ferdig høsten 2022. 

Hvordan skal man klare å rehabilitere Realfagbygget og Fysikkbygget med minst mulig nedetid for laboratoriene?

Målet er å ha så lite nedetid som mulig på laboratoriene. Dette skal sikres ved å rehabilitere enkelte deler av byggene om gangen, og bygge nye laber et annet sted enn der de opprinnelig ligger. Deretter flyttes labene over til nytt areal.

Målet er at så langt det er mulig, skal laboratoriene bare flytte en gang.

Hvordan forholder man seg til så søke nye forskningsmidler når man ikke vet hvordan arealene blir, eller når rehabiliteringen evt. starter?

Søknader må gå som vanlig, så vil arealutfordringene løses når man evt. får innvilget søknadene.

Hva er en KVU og en KVN?

Konseptvalgutredningen (KVU) skal være et grunnlag for gjennomføring av ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2). Hensikten med utredningen er å vurdere alternative måter å løse et behov på og beslutte om det skal startes videre planlegging.

Alle statlig prosjekt som har en kostnadsramme over én milliard kroner skal gjennomføres etter statens prosjektmodell der KVU inngår.

For prosjekter mellom 300 millioner og én milliard kroner, skal det gjennomføres et konseptvalgsnotat (KVN). Prosess og innhold er det samme som for en KVU men en KVN skal ikke gjennom en ekstern kvalitetssikring og en senere kvalitetssikringsrunde (KS2). Kvalitetssikring av en KVN gjøres av Kunnskapsdepartementet. 

KVU og KVN  består av seks hoveddeler:

  1. Behovsanalyse
  2. Mål og strategidokument
  3. Overordnet kravdokument
  4. Mulighetsstudie
  5. Alternativanalyse
  6. Føringer for videre planlegging

I konseptvalgutredningen gjøres det en grundig gjennomgang av ulike interessenter og deres behov, og konkluderer med viktigste behov. Dette danner grunnlaget for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle.

Statens prosjektmodell for store investeringer, illustrasjon
Photo:
Skjermbilde