Utgir Norges første lærebok i medisinsk pedagogikk

"Medisinsk pedagogikk"  er kanskje et begrep som er ukjent for mange. Det er imidlertid noe som er relevant for svært mange leger, når de får enten studenter, yngre leger – eller pasienter – å forholde seg til. For hvordan går man fram for å hjelpe andre å lære på best mulig måte?

– Denne læreboka er et bidrag til å løfte medisinsk pedagogikk som fag, forklarer førsteamanuensis Monika Kvernenes, som er hovedforfatter av boken og leder av Enhet for læring ved Det medisinske fakultet.

Med det mener hun at boken er et forsøk på å løfte de forskningsbaserte metodene for veiledning og undervisning.

– Det kan bidra til å gi leger økt trygghet i møte med studenter og bidra til økt mestring og glede i undervisningsjobben!

Konkrete og forskningsbaserte råd og tips

Boken inneholder tips og råd til klinikere som har studenter i praksis eller klasserom. Den er delt inn i tre deler: Første del tar for seg "grunnmuren": Hva bør alle leger vite om læring? Den andre delen er mer praktisk. Her kan man få tips til hvordan man skal holde gode forelesninger, gruppeundervisninger, gjennomføre veiledning og eksamensarbeid. Den siste og tredje delen tar for seg alt arbeidet undervisere gjør "back stage", som for eksempel planleggingen av undervisningen eller kvalitetssikring:

– Det er den første norske læreboken på temaet, og jeg har forsøkt å gjøre den så konkret som mulig, slik at den skal være relevant og gjenkjennbar for klinikere, forklarer førsteamanuensisen.

Første norske lærebok

Innbakt i jobben med å skrive boken har Kvernenes vært nødt til å forsøke å lage særegne norske fagbegreper innenfor medisinsk pedagogikk. Dette er nemlig den første norske læreboken som tar for seg medisinsk pedagogikk som tema.

Kvernenes forklarer at leger som har ønsket å bli bedre undervisere og pedagoger til nå har vært nødt til å oppsøke utenlandske kilder. De passer ikke alltid inn i forhold til hvordan det norske helsevesenet og utdanningssystemet fungerer eller er bygget opp.

Dessuten ønsket hun å på en relativt enkel måte å tilgjengeliggjøre for medisinere, som gjerne har undervisning som kun en del av jobben, hva forskningen sier om hva god undervisning er.

– Mange leger som underviser har lite eller ingen formell pedagogisk grunnkompetanse. De fleste følger da magefølelsen, og gjør det slik de selv ble opplært da de var studenter. Men det finnes mye kunnskap tilgjengelig som kan hjelpe oss å undervise og veilede på forskningsbaserte måter, forteller Kvernenes.

Dialog med kollegaer

Inn i arbeidet har hun tatt med seg erfaringen sin som leder av Enhet for læring: Mange år med pedagogisk opplæring av kollegaer har nemlig gitt innsikt i hva leger lurer på eller synes er vanskelig.  Kvernenes tror at disse erfaringene har bidratt til at boken forhåpentligvis treffer målgruppen godt.

– Målgruppen er i grunnen alle leger, fordi alle leger driver pedagogiske arbeid i en eller annen form, sier hun, og fortsetter:

– Helsefagene har dessuten noen helt konkrete fagspesifikke pedagogiske utfordringer. Vi har en del særegne undervisning og vurderingsformer som man ikke har i andre fag. Derfor kan en bok som baserer seg på fagets premisser være nyttig

Økende interesse for medisinsk didaktikk som fag

Kvernenes har skrevet boken ved siden av en fulltidsjobb som leder for Enhet for læring ved fakultetet. Kanskje mest derfor har det tatt seks år fra ide til ferdig produkt. Nylig hadde de boklansering på Litteraturhuset, og boken skal også promoteres i to planlagte seminarer og konferanser i november. Hun håper at medisinere landet rundt vil ta den godt imot, og nyttiggjøre seg av den nye boken:

– En bekjent av meg sa det så fint: Dette er boka som helsenorge har manglet, men ikke helt visst at de trengte, sier Kvernenes med et smil.

I de årene hun har arbeidet med temaet, sier hun at hun i alle fall opplever at det blir mer og mer interesse for temaet blant medisinere og pedagoger:

– Mange har skjønt at det å drive med forskningsbasert utdanning, handler om mer enn at det som står på powerpointen er oppdatert og riktig, for å sette det på spissen.  Dessuten får vi flere og flere stipendiater innen feltet i Norge– det er veldig bra! sier hun.