Home
Centre for the Study of the Sciences and the Humanities

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Forskningsprosjekter

ELSA-forskning - Nanoetikk

Ett av SVTs forskningsområder var NANOETIKK, eller mer presist: etiske og samfunnsmessige aspekter ved nanoteknologi

Vegetables, organic food test strip and the title Nanoplat project
Photo:
NANOPLAT

Main content

Nanoetikk var ett av de fire temaområdene for UiBs satsing på nanovitenskap, og SVT var også ansvarlig for å undervise nanoetikk i UiBs studieprogrammer i nanoteknologi og nanovitenskap.

Begrepet nanoteknologi brukes om en rekke ulike teknologier der vesentlige komponenter eller prosesser forekommer på nanometerskala. En rekke viktige komponenter i naturen, som for eksempel atomer, virus og cellekjerner, finnes nettopp i denne størrelsen. Fordi nano kun er en størrelse er det en rekke svært ulike prosjekter, produkter og anvendelser som går under merkelappen nanovitenskap og nanoteknologi. Dette mangfoldet kan være med å synliggjøre nye aspekter ved, eller blåse nytt liv i, allerede eksisterende debatter om vitenskap og teknologi og hvordan den spiller sammen med samfunnet. Mye som skjer innen nanovitenskap fremstår verken som revolusjonerende eller kontroversielt. Likevel er det ikke tvil om at utviklingen de siste årene innen denne typen teknologi har forandret samfunnet vårt, og i noen tilfeller på uventede måter. Enkelte opplever kanskje noen av disse utviklingstrekkene som problematiske, negative, tvetydige eller ubehagelige. Andre opplever kanskje graden og hurtigheten av forandring som ubehagelig eller problematisk. Når vi jobber med nanoetikk er vi opptatt av å belyse både positive, negative, tvetydige og uforutsigbare aspekter ved utviklingen av nanovitenskap og nanoteknologi.

Postdoktor Fern Wickson og stipendiat Kamilla Kjølberg har vært tilknyttet disse forskningsområder på full tid fra 2007-2009. Kamilla Kjølberg er knyttet til prosjektet fra 2006-2010. Andre medarbeidere er Roger Strand (prosjektleder), Ana Delgado, Kjetil Rommetveit og Matthias Kaiser.

Forskningsområdet var organisert i separate forskningsprosjekter, hvorav de to viktigste er:

1. Interdisiplinære studier av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av nanoteknologi. Se menypunkt under NANO for mer informasjon.

2. NANOPLAT

1. Interdisiplinære studier av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av nanoteknologi.

Prosjektsammendrag: Dette prosjektet hadde sett på etiske og samfunnsmessige aspekter (langsiktige og i bred forstand) ved nanovitenskap og nanoteknologi. Arbeidsmetoden består i å kombinere etisk og filosofisk analyse med ”workshops” der dialog mellom etikere, filosofer, nanoforskere og deltakere fra andre disipliner (inkludert samfunnsmedisin, klinisk medisin og samfunnsfaglig forskning) vektlegges. Ved hjelp av denne metodologiske plattformen tar vi i bruk perspektiver fra etikk, vitenskapsteori (inkludert post-normal vitenskap) og vitenskaps- og teknologistudier for å kartlegge brede samfunnsmessige og etiske problemstillinger, samt forsøke å møte utfordringer for regulering og forvaltning av nanovitenskap og nanoteknologi i møte med ulike former for vitenskapelig kunnskap og usikkerhet.
 
Hovedmålsetningene våre var å:
a.
Kartlegge og undersøke etiske og samfunnsmessige aspekter som kommer fram i det komplekse samspillet mellom natur og kultur gjennom utviklingen av nanoteknologi.

  • Kjølberg, K. og Wickson, F. (2007) ‘Social and Ethical Interactions with Nano: Mapping the early literature’ NanoEthics 1:2, pp.89-104.
  • Kjølberg, K. og Wickson, F. (2009). 'Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies', (Pan Stanford Publishing, Singapore).
  • Wickson, F. og Kjølberg, K. (2009) ‘NanoVisions: An Experiment with NanoScientists’ in Visions of Nanotechnology (eds) Stefan Gammel and Arianna Ferrari (AKA Verlag: Berlin) pp. 165-183.


b. Utvikle interdisiplinær forståelse av vitenskapelig usikkerhet og kvaliteten på kunnskap som grunnlag for regulering og forvalting. Spesielt forståelsen av ansvar for ulike aktører, betydningen av risiko- og usikkerhetsanalyse, ikke-vitenskapelig kunnskap som beslutningsgrunnlag og deltakende metoder for å håndtere usikkerhet i beslutningstakning og forvaltning.

  • Wickson, F. (2007) ‘Public engagement means listening as well as talking’ Nature 448/9, p.644.
  • Gillund, F., Wickson, F. og Myhr, A., ‘The Governance of Nanoparticles: Science, Risk, Uncertainty and Precaution’ i Kjølberg og Wickson (red) (2009) Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies, (Pan Standford Publishing, Singapore).
  • Kjølberg, K. og Strand, R. ’European Strategies for Regulating Nanoparticles’, i van der Sluijs, J., Ravetz, J. og Kjølberg, K. (red). ‘Innovative approaches for the governance of complex science and technology issues: Towards a post normal practice’, kommer i 2009.

c. Undersøke tilstedeværelsen og betydningen av ‘spontan filosofi’ og ideologi for nanoteknologi i regulering, vitenskapelige diskurser og offentlig debatt.

Regulering:

  • Kjølberg, K., Strand, R., Delgado, G.C. og Wickson, F. (2008) ‘Models of Governance for Converging Technologies’ Technology Assessment and Strategic Management 20(1), pp. 83-97.

Offentlig debatt:

  • Kjølberg, K. ‘Representations of nanotechnology in Norwegian newspapers - implications for public participation’, NanoEthics, kommer i april 2009.
  • Kjølberg, K. ’Nanoteknologi i norsk offentlighet’, Nytt Norsk Tidsskrift, 3/2008, pp. 252-261.
  • Kjølberg, K. ’Vidunderlig ny nanoteknologi’, kronikk i Morgenbladet, 19.09.2008.
  • Kjølberg, K. ‘Representations of nanotechnology in the public sphere’, i Kjølberg, K. og Wickson, F. (2009) Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies, (Pan Standford Publishing, Singapore).

Vitenskap:

  • Wickson, F. ‘Narratives of Nature & Nanotechnology’ (2008) Nature Nanotechnology 3(6), pp.313-315.
  • Wickson, F., Grieger, K. og Baun, A. (kommer) ‘Nature and Nanotechnology: science, ideology and policy’, i Kenneth A. Gould & Robert J. Torres (red) Nanotechnology, Social Change and the Environment (Rowman & Littlefield: Lanham).

d.     Gjennomgå tilstanden av vitenskapelig kunnskap i publiserte eksempler på nanovitenskapelig filosofi, så vel som nanoviteres forståelse av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av deres arbeid.

  • Wickson, F., Nepstad, R., Am, T. og Winkler, M. (2008) ‘Reflections on Philosophy of Nanoscience from Nanoscience Practitioners’ Nordic Journal of Applied Ethics (Etikk i Praksis) 2(2), pp.73-92.

e. Utvikle en rikere teoretisk forståelse ved å forbedre kommunikasjonen og flyten av teoretisk innsikt mellom ”de to kulturer” av nanovitenskap/-teknologi og humanistisk/samfunnsfag-basert forskning på nano.

2. NANOPLAT

Informasjon om prosjektet på engelsk:

The main idea behind this European (FP7 funded) project, which ran from 2008 to 2009, was to develop a platform for deliberative processes on Nano-science and Nano-technology (NS&T) in the European consumer market. The project concentrated on deliberative processes concerning human and environmental safety, ethical and moral dilemmas, and perceptions of risks and responsibilities as revealed through a focus on the market interfaces across the value chain of goods and services. That is, at the points of intersection between the sphere of production on the one hand and consumers on the other, where we believe research on the ethical, legal and social aspects (ELSA) of nanosciences and nanotechnology has to date been neglected. The project argued for the importance and relevance of this perspective within the development of deliberate democracy in Europe. The project was a support action, with the main goal to stimulate the deliberate dialogue in Europe and beyond, and give scientific support to the stakeholders responsible for this dialogue. Thus, the objectives were formulated in the following way:

  • Evaluate selected deliberative processes in Europe, both at the EU and national level. These evaluations will have both a general NS&T perspective, but will concentrate on the value chain of consumer goods and services.
  • Identify the needs and interests of relevant stakeholders along this value chain, especially focusing on producers, consumers, NGOs and the civil society.
  • Develop a deliberative and science based platform for a stakeholder dialogue in Europe and beyond in this area. The main elements of the platform are:
    • a) the content,
    • b) the participants,
    • c) the physical and technical solutions and arenas and
    • d) the responsibility for a permanent platform.
  • Formulate recommendations for research and political actions.

The work combined desk research, qualitative interviews and workshops to meet the challenges of these objectives, where the main task is to develop and sustain a deliberative platform.

Litteratur