Kulturvitenskap, en vitenskap uten grenser

På slutten av studiet spurte Gry Eva Michelsen veileder sin om hva en kulturviter egentlig kan brukes til, svaret hun fikk var: alt.

Jeg ble ferdig Cand. Philol. i kulturvitenskap i 2006 og gikk på det som da het Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.

Som student var det mange blant venner og familie som aldri helt skjønte hva jeg studerte. Kulturvitenskap, hva er egentlig det, var et spørsmål jeg ofte fikk. Og det er ikke et enkelt spørsmål å svare på fordi faget favner så bredt. Kulturvitenskap var på den tiden et samlefag som bestod og etnologi, folkloristikk og kulturminnevern. Tre i utgangspunktet ganske ulike disipliner, men med en viktig felles hovedfaktor og det er at de er preget av mennesket, og menneskers handlinger og virksomhet i verden.

På slutten av studiet spurte jeg min veileder om hva en kulturviter egentlig kan brukes til, svaret jeg fikk var: alt. I ettertid ser jeg at han har rett. For det finnes ikke grenser for hva som kan regnes for kultur. Verken materiell eller immateriell kultur oppstår i et vakuum, den vil alltid være en del av et samfunn og en historisk epoke. En kulturviter vil derfor alltid ha en bred faglig fot å stå på, siden det ikke nytter kun å studere sitt eget felt uten å orientere seg i hva som skjer i verden for øvrig. Man har den fordelen at man tidlig lærer seg å hente ut relevant kunnskap og sette den inn i en ny sammenheng.

Jeg kom til Universitetet i Bergen som høgskolekandidat innen kulturminnevern og kunstformidling, så det var derfor naturlig og fortsette innen kulturminnevernretningen. Hovedfagsoppgaven min handlet om bygningsvern og sentrumsutvikling, målet var å finne ut noe om hvordan man kan drive bygningsvern og samtidig få til en bærekraftig og hensiktsmessig sentrumsutvikling.  Kort tid etter eksamen fikk jeg sommerjobb ved Byplankontoret i Bodø, for å jobbe med registreringer av bygninger som skulle reguleres til bevaring. I dag jobber jeg som planlegger i Tromsø kommune og jobber mye med prosjekter som har som hensikt å revitalisere kvartaler med verneverdig bebyggelse og gi dem et nytt innhold som svarer til de ønskene og behovene man har i dagens sentrum uten at verneverdien går tapt.

Kulturvitenskap har lært meg mye om kulturminnevern som fag, men også mye om menneskene og samfunnene som kulturminnene er skapt innenfor. Det å ha bakgrunn fra et fag som ikke bare fokuserer på små spesialfelt men også de store sammenhengene gjør at man får med seg en ballast som er nyttig i arbeidslivet, uansett hvor man havner. Kulturvitenskap er vitenskapen uten grenser.