Home
Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion

Kulturvitenskapens spennvidde

Eira Bjørvik, master i kulturvitenskap

Et sentralt perspektiv innenfor kulturvitenskapen er mennesket som kulturskapende og kulturbærende vesen

Tid investert i studier i kulturvitenskap gir verdifullt utbytte, mye takket være instituttets lærekrefter. Et lag av kompetente fagfolk fra ulike fag (etnologi og folkloristikk, naturligvis, men også antropologi, historie og filosofi) bidrar sterkt til perspektivtilfang og tematisk mangfold.

Jeg studerte kulturvitenskap ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (nå AHKR) og avla den avsluttende eksamen i 2005. Siden den gang har jeg blant annet jobbet for Nordisk ministerråd, Leger uten grenser og Association of Norwegian Students Abroad. Nå er jeg stipendiat i medisinsk historie ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Masteroppgaven avlagt i kulturvitenskap ved UiB var en avgjørende grunn til at jeg fikk denne stillingen. Selv om perspektivene kan variere, dekker mitt nåværende institutt mange av de samme forskningsområdene som AHKR. Dette gjelder naturligvis særlig innenfor temaene helse og medisin, temaer som har en forholdsvis fremtredende plass også i kulturvitenskap slik det undervises ved UiB.

Kulturvitenskapsfagets spennvidde

Kulturvitenskap er et fag hvis innhold kan være noe uangripelig og vanskelig å gjengi for utenforstående. Ser man gjennom de siste års avlagte masteroppgaver i kulturvitenskap ved AHKR, vil man raskt oppdage kulturvitenskapsfagets spennvidde. Det er i det hele tatt betegnende for faget, og inspirerende for den enkelte, at studentene velger så vidt ulike temaer og vinklinger på mastergradsoppgaven. Lunsjsamtalene kan gjerne gå fra amerikansk rapdiskurs uttrykt i Eminems tekster, via synlige og usynlige konsekvenser av norsk asylpolitikk i bygde-Norge, til kjærlighetsrelasjoner på innsiden av fengselsmurene. Og et sted mellom den andre og tredje ettermiddagskaffen plukker du kan hende opp et og annet om folkeminnesamleren Richard Berge.

Tid investert i studier i kulturvitenskap gir verdifullt utbytte, mye takket være instituttets lærekrefter. Et lag av kompetente fagfolk fra ulike fag (etnologi og folkloristikk, naturligvis, men også antropologi, historie og filosofi) bidrar sterkt til perspektivtilfang og tematisk mangfold.

Kulturvitenskapen og yrkeslivet

«Det er mer mellom himmel og jord», heter det gjerne i kulturvitenskapelige kretser. Så også når det gjelder sammenhengen mellom studievalg og senere yrkesmuligheter. Samtidig er det vanskelig å peke på hvordan læringsutbyttet fra en mastergrad i kulturvitenskap kommer konkret til uttrykk i jobbsammenheng. De fleste humaniorafagene bør nok betegnes som skoler i modenhet, tanke- og idéutvikling. En master i kulturvitenskap åpner imidlertid for at man kan skrive på seg kunnskap om et tema man selv har valgt å fordype seg i. I kombinasjon med feltarbeid kan man endog leve på seg konkret erfaring fra et gitt miljø. Man skal heller ikke glemme at gjennomføring av et såvidt stort skriftlig og analytisk arbeid som en masteroppgave er, i seg selv er en nyttig erfaring å ta med seg videre.

Et sentralt perspektiv innenfor kulturvitenskapen er mennesket som kulturskapende og kulturbærende vesen. Det sier seg derfor nærmest selv at dette er en type kunnskap som vil kunne anvendes i en rekke svært ulike arbeidslivssammenhenger. Flere av mine tidligere medstudenter arbeider med kulturformidling eller kulturvern på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Noen har tatt studiet med seg inn i næringslivet. Andre har fortsatt med forskerutdanning, eller tatt administrative jobber innen akademia.

Jeg vil tro at yrkesvalg til en viss grad kan avhenge av hva du skriver om i masteroppgaven. For min del var det kombinasjonen av valg av fag, dyktige og inspirerende lærekrefter, samt frivillig deltagelse i faglige og utenomfaglige studentaktiviteter som bidro til at jeg følte jeg sto noenlunde rustet til arbeidslivet i etterkant av studiene. Bakgrunnen i kulturvitenskap har siden 2005 åpnet mange dører – og fortsetter å gjøre det.