Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Artikkel fra Hubro 3/2011

Europas harmoniske utpost

I møte med domstolene tenker nordmenn mer på samfunnets beste enn andre europeere. Men kanskje blir vi snart like opptatt av rettigheter som resten av Europa.

Main content

TEKST: KJERSTIN GJENGEDAL

Det vil kanskje overraske mange, men nordmenns forhold til rettssystemet er betraktelig mer harmonisk enn f.eks. det man finner i Tyskland. Postdoktor Anneken Sperr har sammenlignet trekk ved det offentlige rettssystemet i Norge og Tyskland, og konkluderer med at det norske samfunnet er mer preget av harmoni og tillit enn andre europeiske land.

– Det bor få mennesker i Norge, og personen som skal saksbehandle byggesøknaden din er kanskje en bekjent. Derfor tror jeg nordmenn har et større behov for å komme overens i lengden. Man kan ikke bare unngå hverandre. Det medfører at terskelen for å bruke rettssystemet også er høyere. En konflikt skal være veldig tilspisset før man velger å gå til retten, sier hun.

Norske domstoler tilbakeholdne

Sperr er halvt tysk og oppvokst i Tyskland. I løpet av jusstudiet ble hun stadig mer interessert i forskjellene mellom tysk og skandinavisk rettskultur, og tok til slutt doktorgraden innen feltet komparativ offentlig rett. Utgangspunktet for avhandlingen hennes var et spørsmål som gjaldt domstolskontroll med forvaltningsavgjørelser:

Anta at du er misfornøyd med et forvaltningsvedtak, for eksempel svar på en byggesøknad. Du ender med å ta klagen din til domstolen. Dersom det viser seg at forvaltningsorganet har gjort en feil, vil en norsk domstol kunne oppheve vedtaket, og du må starte søkeprosessen på nytt i håp om en bedre avgjørelse neste gang, en forventning som oftest blir oppfylt. Men en tysk forvaltningsdomstol må også gi saken din en frittstående vurdering, og vil etter omstendighetene kunne forlange at forvaltningsorganet gir byggetillatelse. Den kan altså i større grad legge seg opp i innholdet i vedtaket, mens norske domstoler nøyer seg med å avgjøre om vedtaket er gyldig eller ikke.

– Jeg var interessert i begrunnelsen for forskjellene i norsk og tysk tenkning på dette feltet. Dette spørsmålet handler jo om maktfordeling: Kan eller kan ikke domstolene overstyre forvaltningen, og under hvilke forutsetninger? Har Tyskland en annen forståelse av maktfordeling enn Norge, og i så fall hvorfor?

Bakom ligger nazitiden

Hennes hovedkonklusjon er at Tyskland har et offentlig rettssystem bygget rundt enkeltindividets rettigheter, mens det norske rettssystemet tillegger kollektive hensyn mer vekt. En rettighet som er nedfelt i lovverket gir tyske borgere en sterk beskyttelse gjennom domstolene. Til gjengjeld er kriteriene for å kvalifisere til en slik rettighet svært strenge, for at rettsystemet ikke skal drukne i saker. Det henger delvis sammen med et sterkt behov i Tyskland for klarhet og forutsigbarhet, mener Sperr.

– I Norge er man mer fleksible. Rettsanvendelsen gir større rom for skjønn når det gjelder hva som virker rimelig i den enkelte sak. Det tyske systemet må ses på bakgrunn av nazitiden, hvor enkeltindividets rettigheter ble krenket i uhyre sterk grad. Som et resultat av det, har befolkningen i Tyskland større mistillit til staten. Derfor er det sentralt i forståelsen av rettsstaten i Tyskland å kunne reise sak mot staten eller kommunen ved en uavhengig og nøytral instans, og kunne regne med en grundig overprøving av forvaltningsavgjørelsen uten at det er veldig vanskelig eller kostbart. I Norge er det svært dyrt og komplisert å bruke rettsapparatet, og dermed er terskelen høyere, mener hun.

Når nordmenn likevel er fornøyde med systemet, skyldes det at vi ikke er så interesserte i å benytte domstolene til å løse våre konflikter. Vi har en rekke andre instanser i forvaltningssystemet å vende oss til. I motsetning til tyskerne, har nordmenn flest høy tillit til at vi blir rettferdig behandlet i forvaltningssaker. Vi har ikke et like stort behov for ekstern, nøytral kontroll fra domstolene for å føle oss trygge på at våre rettigheter blir ivaretatt.

Norske altmuligdommere

Den norske praksisen innebærer at domstolene må stole på at forvaltningen er i stand til å gjøre en god jobb. Det henger også sammen med at Norge har valgt et system med generelle og ikke spesialiserte domstoler.

– Norske dommere kan jobbe med forvaltningsrett om morgenen og arverett om kvelden, og de synes at noe annet ville vært kjedelig. Domstolssystemet i Tyskland er i høy grad spesialisert, og det fører til at selvforståelsen blir veldig forskjellig. Norske dommeres selvforståelse er at de vet mye om rett, og det som gjelder andre faglige spørsmål, det vet andre. Tyske dommere oppfatter seg i større grad som faglig kompetente, og er rettslig forpliktet til å gå nærmere inn på innholdet i konflikten.

Dette avspeiler også en forskjell i rettferdighetsforståelsen mellom Norge og Tyskland, mener Sperr.

Tyske domstoler lider under en enorm saksmengde og kunne nok ofte ønske å avsi en dom etter norsk modell, for å spare ressurser. Men det har de ikke anledning til.

– Det er et visst paradoks i at domstolene i Tyskland står veldig sterkt i maktfordelingssystemet, men de kan ikke velge å ikke bruke denne makten. Borgerne har krav på å få en avgjørelse og en grundig begrunnelse. I Norge kan domstolene velge å ikke bruke ressurser på å gå dypt inn i alle sider ved saken. Folk i Norge oppfatter det som hensiktmessig og naturlig, men fra et tysk perspektiv kan det se ut som om nordmenn aksepterer større usikkerhet enn man gjør i Tyskland.

Fra verdier til rettigheter

Men dette kan endre seg. Norsk rett er inne i en periode med store forandringer, som særlig skyldes tilpasninger til EU og overnasjonal rett. Men også innenfra skjer det forandringer. Norske politikere snakker stadig mer om garantier, enten det gjelder retten til helsebehandling, til opplæring eller til en verdig alderdom. I januar skal et stortingsutvalg foreslå endringer i Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Det er et stort spørsmål hvordan alle disse rettighetene skal tolkes.

– Jeg tror vi befinner oss i en fase hvor ting som lenge er blitt ansett som politiske verdier, er i ferd med å bli utformet som rettigheter, og jeg tror ikke rettsystemet i Norge så langt er tilpasset dette, sier Sperr.

I Tyskland har menneskerettighetene vært en del av forfatningen siden 1949, og vanlige folk reiser stadig søksmål på bakgrunn av rettigheter de mener er blitt krenket. Kanskje er Norge nå på vei i samme retning.

– Hvis menneskerettighetene kommer inn i den norske Grunnloven, blir spørsmålet hvilken funksjon de skal ha. Skal de være et politisk symbol, eller en liste med rettigheter som skal håndheves? Eller skal de være en forsikring mot mulige politisk vanskelige tider i fremtiden? Menneskerettighetene er jo ikke uttømmende, og man kan tenke seg at én generasjon legger stor vekt på ytringsfrihet, mens neste generasjon vil mene at rett til helse og miljø er viktigst. I Tyskland er grunnleggende endringer umulig, fordi kjerneinnholdet i de tyske grunnrettighetene er vernet gjennom en evighetsgaranti. De kan kun endres ved å forkaste hele grunnloven. Det samme gjelder selve grunnordningen av Tyskland som en føderal, sosial og demokratisk rettsstat. Dermed er fremtidige generasjoner bundet, og evighetsgarantien kan derfor oppfattes som et uttrykk for en slags gjensidig mistillit mellom befolkningen og staten, forklarer hun.

Rettstradisjon i endring

Den norske tradisjonen har hittil vært annerledes, i den forstand at man tiltror hver generasjon å finne gode måter å konkretisere rettsstaten på. Det vi forstår som rettsstat, er i stor grad en prosess som sikrer at alle grupper i befolkningen får være med i den løpende debatten om hvilke verdier man ønsker å vektlegge.

– Denne demokratiske tradisjonen står veldig sterkt i Norge, og det er egentlig veldig bra å ha en sånn forståelse av rettsstaten, hvor ingen svar ligger fast for all fremtid. Men Norge er i en posisjon hvor man er mye sterkere presset utenfra enn før, spesielt fra Europa, og Europa preges igjen av noen store land, blant dem Tyskland. Menneskerettighetsutviklingen er jo ikke noe vi ønsker å kritisere, for alle er enige om at det handler om gode verdier. Men det fører til en materiell forståelse av rett, rettferdighet og rettsstat som land med sterke demokratiske tradisjoner, som Norge, hittil ikke har hatt behov for, sier Sperr.

Artikkelen er hentet fra forskningsmagasinet Hubro #3/2011. Tema er rettsliggjøringen av samfunnet. Du kan lese hele magasinet på nett.