Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Hvor kommer hodet vårt fra?

En forskningsgruppe ved Sars-senteret i Bergen har kastet nytt lys over hodets evolusjonære opphav.

Sjøanemonen Nematostella vectensis
Sjøanemonen Nematostella vectensis

AV: Fabian Rentzsch

De samme genene som kontrollerer dannelsen av hodet i høyerestående dyr, styrer også utviklingen av fremre del av en hode – og hjerneløs sjøanemone, viser en ny studie fra Uni Reserach. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet PLoS Biology.

I de fleste dyr er hjernen lokalisert i en bestemt struktur, nemlig hodet. I hodet finner man ofte også dyrets sanseorganer og munnen. Men primitive dyr som sjøanemoner og koraller har verken hode eller hjerne. De har kun et nervesystem.

En forskningsgruppe, ledet av Fabian Rentzsch, har brukt sjøanemonen Nematostella vectensis for å finne ut om en av sjøanemonens ender tilsvarer hodet i mer komplekse dyr. Dette har de gjort ved å studere hvordan sjøanemonen bruker genene som kontrollerer dannelsen av hodet i høyerestående dyr.

- Selv om de ser helt forskjellig ut så har det i løpet av det siste tiåret blitt klart at alle dyr har et lignende repertoar av gener, inkludert de genene som er nødvendig for å danne hodet i høyerestående dyr, sier førsteforfatter og PhD-student Chiara Sinigaglia.

Står på hodet

Når den er på larvestadiet svømmer sjøanemonen vilkårlig rundt omkring, men alltid med den samme enden pekende fremover. I voksen tilstand fester den en ende på havbunnen, og bruker tentaklene i den øvre delen til å fange små dyr som den stapper inn i den eneste kroppsåpningen den har.

- Basert på utseendet til det voksne dyret har vi frem til nå kalt den nedre delen av dyret ”foten” og den øvre delen for ”hodet”, forklarer Rentzsch.

I studien fant imidlertid forskningsgruppen funksjonen til hodegenene lokalisert i enden som svarer til foten i det voksne dyret. Nøkkelen til puslespillet var å studere sjøanemonelarven mens den fremdeles svømmer rundt.

- Det viser seg at larven svømmer med det vi til nå har kalt foten først, og det er denne enden som bærer deres hovedsanseorgan. Så på dette stadiet ser det mer ut som om det kan være hodet, sier Rentzsch.

Sjøanemoner og alle høyerestående dyr, inkludert mennesker, har et felles opphav, en felles stamfar uten hjerne som levde for mellom 600 og 700 millioner år siden.

- Ved å avsløre funksjonen til hodegenene i Nematostella forstår vi nå bedre hvordan og fra hvor hodet og hjernen til høyerestående dyr har utviklet seg”, sier Sinigaglia og Rentzsch.

Referanse: :  Chiara Sinigaglia, Henriette Busengdal, Lucas Leclere, Ulrich Technau and Fabian Rentzsch (2013) The bilaterian head patterning gene six3/6 controls aboral domain development in a cnidarian. PLoS Biology 11 (2)