Kan bli Norges nye nasjonalpark
Forskere ved UiB har nylig funnet fem nye varmekilder under havet. Nå må økonomiske interesser veies mot det unike dyrelivet som finnes rundt vulkanene.
Main content
Forskerne kaller det Lokeslottet: Skorsteiner 2400 meter under havoverflaten mellom Svalbard og Jan Mayen som spyr ut 320 grader varmt mineralrikt vann. Norge er et vulkansk land på linje med Island; forskjellen er at våre vulkaner er under vann.
I sommer har forskere ved Universitetet i Bergen funnet fem nye vulkanske varmekilder rundt Lokeslottet. Etter å ha orientert Miljøverndepartementet tidligere i sommer om den uutforskede, norske naturen på havbunnen, fikk universitetet torsdag 1. august besøk av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
– Vi må se på miljøkonsekvenser av en industrialisering av dyphavene. Vi er av den oppfatningen at Lokeslottet er så unikt at det bør vernes. Det er veldig sårbare miljøer, sier professor Rolf Birger Pedersen, leder av Senter for geobiologi på UiB.
Ekstreme dyr blir medisin
Varmekilder på havbunnen ble først oppdaget i Stillehavet på 1970-tallet, og førte blant annet til at forskere begynte å forstå biologi på en helt ny måte. UiB-forskere har oppdaget 50 nye dyrearter bare i de vulkanske områdene de har undersøkt – hvorav 20 nye arter i sommer. Dette er dyr som lever av energien i det varme vannet, en prosess som kalles kjemosyntese – i motsetning til den lyskrevende fotosyntesen.
Disse artene kan være interessant for å utvikle nye legemidler, en prosess som kalles bioprospektering. Dyrene som lever i så ekstreme omgivelser har også ekstreme egenskaper. Blant annet har dyrene proteiner som tåler mye høyere temperaturer enn normalt.
Vannet som blir varmet opp av jordens vulkanske indre skaper ikke bare helt unike områder med et helt særegent dyreliv. Rundt disse varmekildene finnes det også avsetninger av metaller som kobber, sink, bly og sølv – det antas i ligge mellom 1 og 3 milliarder kroner i metallverdier i et typisk felt. På tross av at det allerede har blitt utført prøvedrift i Stillehavet, er det likevel usikkert om dyphavsgruver blir en utbredt realitet.
– Dette er det nye Norge
Universitetet i Bergen har utforsket dyphavene siden 1997, og de første varme kildene i norske farvann ble funnet i 2005. Dette er Norges mest aktive geologiske provins, et område hvor Norge vokser med 2 centimeter i året. Av de fem nye varmekildene ligger den dypeste 2500 meter under havet, mens den grunneste ble oppdaget på toppen av en undersjøisk vulkan bare 20 meter under havoverflaten – en stor norsk vulkan som har vært ukjent helt til nå.
– Dette er Norge i støpeskjeen. Det vi har på land er det gamle Norge. Dette er det nye Norge, sier professor Pedersen.
Nasjonalpark under vann
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk se unike bilder og videoklipp fra de rundt 1500 kilometerne med vulkaner som ligger på rekke og rad i Norges økonomiske sone på havbunnen.
– Jeg kommer til å sette i gang arbeid i Miljøverndepartementet for å vurdere nøyere hvordan vi kan ta vare på disse områdene. Tanken på at vi kan ha spektakulære undervannsparker er fantastisk, men fordi vi vet for lite om dette ligger det litt frem i tid, sier Solhjell.
Han forteller at forvaltningsplanen for Norskehavet skal oppdateres i 2014, og at det vil være et naturlig første stoppested i prosessen.
En tydelig engasjert miljøvernminister fortalte også at han som barn var svært opptatt av myten om undervannsbyen Atlantis.
– Dette er en litt annen verden, men det er også litt av det samme: En ukjent verden under vann som ikke har blitt sett før.
UiB i spissen for forskningen
Universitetet i Bergen vil nå etablere et senter for dypmarin forskning, basert på Senter for geobiologi når senterets åremål som Senter for Fremragende Forskning utløper. UiB står også i spissen for å bygge en nasjonal fjernstyrt undervannsfarkost for dypmarin forskning.
– Funnene er kjempeinteressante, siden de representerer en del av norsk natur som er underutforsket. De representerer en del av naturen hvor forholdene er ekstreme, og hvor vi kan forvente å finne mye ny og spennende biologi, sier rektor Dag Rune Olsen.
– Om det blir slik at man kan få en nasjonalpark knyttet til Lokeslottet, representerer det en helt ny måte å tenke om vernede områder. Med en klar marin profil må Universitetet i Bergen definitivt ta et ansvar for å utforske disse områdene videre, slik at man kan gi myndighetene et godt beslutningsgrunnlag, sier rektor.
