Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Universitetsliv

Direktør med stort ansvar

– Jeg mener alle ledere på universitetet må brenne for universitetet som institusjon, sier Kari Tove Elvbakken. Nylig ble hun ansatt som universitetsdirektør i sin andre seksårsperiode.

Kari Tove Elvbakken
Kari Tove Elvbakken sluttet som universitetsdirektør 1. april 2014.
Photo:
Walter Wehus

Main content

Hva gjør en universitetsdirektør?
–Universitetsdirektøren leder den samlede administrative virksomheten ved universitetet og er leder for alle direktørene som har ansvar for de ulike delene av administrasjonen. Jeg er sekretær for universitetsstyret, hvor jeg legger frem og forbereder alle sakene til styret, og samarbeider med styreleder [rektor Sigmund Grønmo]. Det er mye planleggingsvirksomhet og oppfølging av vedtak. Det handler om å bringe universitetet fremover på mange måter. 

Så hvordan ser dagene dine ut?
– En arbeidsdag her kan spenne fra at vi diskuterer hvilket byggeprosjekt som er absolutt viktigst, til et møte med fagforeningene, eller et møte om hva som bør gjøres når vi tar imot internasjonale ansatte. Det gjelder å ha oversikt over bredden i virksomheten og prøve å bidra der det trengs.

 Du og rektor er den øverste ledelsen ved universitetet. Hvordan er arbeidsfordelingen mellom dere?
– Rektor er den øverste lederen, og har ansvaret for hele universitetet. Rektor er valgt med et program som gir retningen for prioriteringene som blir fulgt opp videre gjennom universitetsstyret gjennom strategi og handlingsplaner. Rektor er også talsperson utad i de aller fleste sammenhenger. I det daglige er det en viktig oppgave for meg å ha oversikt og å oppdatere rektor om mange sider ved virksomheten ved universitetet, som ressurssituasjonen, om ulike utfordringer eller om saker av ulik art som krever innsats,  enten det gjelder  infrastruktur som bygninger eller personalforhold.

Om du selv skulle ansette en universitetsdirektør, hvilke egenskaper ville du sett etter?
 Jeg er en av dem som mener du må forstå den institusjonen du er leder for. For å kunne gripe essensen av institusjonen må du kjenne verdiene og historien som ligger bak. Det er viktig å kjenne grunnvirksomheten og vite noe om forskning og utdanning samtidig som du forstår deg på ressursstyring. Vi har selvsagt eksperter innenfor spesialfelt som økonomi og personale, og som universitetsdirektør må du være lydhør og interessert og opptatt av bredden. Ikke minst må du være opptatt av å bidra til å bringe universitetet enda lenger fremover, og hva som eventuelt hindrer oss på veien. Jeg mener alle ledere på universitetet må ha en forståelse for og brenne for universitetet som institusjon, og jeg opplever at det har vært veldig nyttig for meg å ha en forskerbakgrunn.

Hvordan var forskerkarrieren din?
– Jeg ble doktorgradsstipendiat i Unifob i 1992. I 1997 disputerte jeg for doktorgraden i administrasjon og organisasjonsvitenskap, med en avhandling om institusjonaliseringen av norsk matkontroll. Det å ha hatt forholdet mellom politikk og administrasjon som forskningsfelt er en fin ting når du leder administrasjonen i en institusjon med valgt ledelse.

 Hva gjorde du deretter?
– I 1998 ble jeg leder av Sefos (Senter for samfunnsforskning) i Uni , som senere gikk sammen med LOS- senteret og ble til Rokkansenteret i 2002. Så fra 2002 var jeg med å bygge opp Rokkansenteret. Det var veldig spennende å være med å skape et slikt forskningssenter, og jeg er veldig stolt over alt Rokkansenteret står for og oppnår. Jeg hadde også mange styreverv, jeg var eksternt styremedlem i Århus universitetsstyre, medlem av et av divisjonsstyrene i Forskningsrådet og nestleder i styret for Helse Bergen i en periode.

 Hvorfor søkte du jobben som universitetsdirektør i 2007?
– Jeg følte jeg hadde fått så mange viktige erfaringer at jeg kunne ha noe å bidra med. Med bakgrunnen min hadde jeg ledererfaring og styreerfaring, i tillegg til at jeg kjente universitetet, særlig gjennom egen forskning og formidlingsvirksomhet. Jeg så det som en stor og spennende utfordring og søkte fordi jeg vurderte at bakgrunnen og  egenskapene mine kunne være av interesse.

 Er det mulig å oppsummere de siste seks årene du har vært direktør? Hva har endret seg, og hva er det samme?
– Det ene er at Universitetet i Bergen har befestet seg som et anerkjent forskningsuniversitet i denne perioden, gjennom universitetets strategi og satsingen på kvalitet i bredden. Jeg har vært heldig å være her mens universitetet har gått frem på internasjonale rangeringer. Universitetet har hatt en veldig god fremgang de siste årene. Profilen som et av de klassiske breddeuniversitetene har blitt tydeligere. Vi ser mer og mer at Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har en veldig lik profil, selv om størrelsen er forskjellig. De nye universitetene er noe helt annet. Landskapet av universiteter i Norge har blitt annerledes, forskjellene har blitt tydeligere. Men Universitetet i Bergen blir bare bedre og bedre. Vi har sterk økning i antall doktorgrader, en konsentrasjon heller enn en eksplosiv vekst av studenter, og økning i ekstern finansiering av forskning. Og vi har fått ferdig det nye studentsenteret og odontologibygget, som er svært viktige nybygg.

Hva med endringer i administrasjonen?
– Vi har vært gjennom et stort generasjonsskifte i ledelsen i administrasjonen. Mange nærmet seg pensjonsalder da jeg begynte, og nå har vi fått mange nye, en god blanding av ledere som kommer fra andre virksomheter og ledere som har vært ved universitetet. Felles for dem alle er interessen for UiB. Vi legger stor vekt på samspill på tvers av ulike avdelinger og å ha god ressursutnyttelse. Vi satser på miljøarbeid og energisparing og på rehabilitering.  Vi vektlegger åpenhet og gjennomsiktighet i ressursfordelinger, og med nye budsjettmodeller har fakultetene har fått større ansvar for de økonomiske ressursene, flere inntekter og større ansvar for utgiftene. 

Hva tror du vil bli spesielt viktig de neste seks årene?
– Universitetets administrasjon arbeider for universitetets beste og legger rammer for at universitetet skal kunne ha så stort handlingrom som mulig og at det legges til rette for gode tjenester og infrastruktur for forskningen og utdanningen. Vi må være årvåkne og forholde oss aktivt og positivt til de tidene som måtte komme ved å holde fast i verdigrunnlaget og prøve å få ting til. Situasjonen i andre land er helt annerledes, så vi må ikke ta ting for gitt, men bruke de mulighetene vi har klokt. Slik kan vi være beredt for både gråvær og solskinn.