Home

News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
DOKTORBØLGEN

Et blikk bak murene

Aldri før har noen gått så grundig til verks for å kartlegge innsattes lese- og skriveferdigheter som Lise Øen Jones.

Lise Øen Jones, tok doktorgrad ved Det psykologiske fakultet
Lise Øen Jones, doktorgrad ved Det psykologiske fakultet, UiB.
Photo:
Eivind Senneset

I juni 2012 forsvarte Lise Øen Jones Nordens første doktorgrad om opplæring i kriminalomsorgen. Mens tidligere kartlegging av lese- og skrivevansker blant innsatte kun har basert seg på selvrapportering, reiste Øen Jones personlig fra fengsel til fengsel for å teste fangenes nivå.

Nær 100 fanger fra syv forskjellige fengsel gjennomførte lese- og skrivetester i regi av Øen Jones. I tillegg svarte 600 fanger fra 19 fengsel på et omfattende spørreskjema.

– Jeg hadde aldri vært innenfor fengselsvesenet før og oppdaget raskt at mye lå utenfor min kontroll. En gang møtte jeg dem jeg skulle teste på rekke og rad i en sofa. Det var ikke akkurat ideelt med tanke på individuell kartlegging. En annen gang opplevde jeg at innsatte ønsket å sitte igjen etter at de var ferdige med testingen, sier hun og legger til med et smil. – Det var sjelden de hadde damebesøk.

Det var likevel ikke tilfeldig at hun endte opp med å undersøke en utsatt gruppe.

– Gjennom hele studieforløpet mitt, og
i jobbsammenheng, har jeg på ulike måter arbeidet med ungdom og unge voksne som faller utenfor på skolen. Et underliggende ønske er jo å gjøre utdanningssituasjonen bedre for denne målgruppen. Jeg tror og håper doktorgraden min kan bidra til dette.

Det er da også mange nyttige og praktiske konklusjoner som kommer frem i avhandlingen hennes:

• Leseferdighetene til de innsatte tilsvarer nivået til en gjennomsnittlig åttendeklassing.

• Eldre innsatte, og innsatte med korte dommer, tar sjeldnest utdanning.


• Yngre innsatte, og innsatte med lengre dommer, tar oftest utdanning.


• De som har høye forventinger om å mestre har større sannsynlighet for å ta utdanning enn de som har lave forventinger om å mestre.

• Innsatte som selvrapporterer en dysleksidiagnose har dobbel så stor sannsynlighet for å ta utdanning i fengselet sammenlignet med de som ikke rapporterer slike vansker.

Hvordan kan disse konklusjonene brukes for å bedre de innsattes opplæringstilbud?

– Gjennomsnittstiden for soning i Norge er rundt tre måneder. Samtidig viser det seg at korte dommer er et hinder for å ta utdanning.

Kanskje man kan gjøre utdanningstilbudet bedre tilpasset de med korte dommer? Når det gjelder innsatte med lese- og skrivevansker så bør man kanskje tilrettelegge bedre for denne gruppen siden de deltar i utdanning på tross av vanskene sine, mener Lise Øen Jones.