Home
Department of Information Science and Media Studies

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Presses ut av pressen

"Det er åpenbart en overrekruttering til journalistyrket fra høyere sosiale lag" sier førsteamanuensis Jan Fredrik Hovden til Klassekampen 5. april..

De store avisene i Norge rekrutterer i stor grad journalister med privilegert bakgrunn. Det påvirker deres journalistiske blikk, hevder medieforsker Jan Fredrik Hovden.

– Arbeiderklassen er borte fra journalistyrket, sier Jan Fredrik Hovden, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Tidligere denne uka sa skribenten og samfunnsdebattanten Sara Mats Azmeh Rasmussen at hun trekker seg tilbake fra den offentlige debatten i Norge, som hun mener er forbeholdt en liten gruppe av hvite og velstående mennesker fra middelklassen. Det er umulig for andre å leve av de lave frilanshonorarene, mener hun. Medieviter Jan Fredrik Hovden har forsket på rekrutteringen av norske journalister. Han mener det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og rekruttering til journalistikken. – Sosiale skiller stopper ikke på dørstokken til journalistyrket, men blir forsterket ved at de mest prestisjetunge og anerkjente redaksjonene og posisjonene tenderer mot å rekruttere journalistene med de mest privilegerte bakgrunnene. Det gjelder for eksempel de store avisene og de som skriver de mest profilerte kommentarspaltene.

Sosial bakgrunn
Hovden viser til tall for å underbygge sine standpunkter. – Det er åpenbart en over- rekruttering til journalistyrket fra middelklassen og høyere sosiale lag. Et barn aven journalist har over ti ganger så stor sjanse for å bli journalist som et barn av en ufaglært industriarbeider, sier han. – Er det slik at de som komm er til orde i norske medier tilhører en liten elite? – Journalistyrket er fremdeles ganske åpent. Det er langt igjen til klassiske embetsyrker som jus og medisin, og muligheten for å gjøre en klassereise er langt større som journalist. Aftenpostenredaktør Harald Stanghelle er vel et eksempel på en som har foretatt en slik reise. Men om journalistikken har en nokså brei sosial rekruttering sammenliknet med andre elitegrupper, så er de lavere sosiale lagene noe underrepresentert: – Barn av akademikere, lærere og næringslivsledere har en langt større sjanse for å bli journalister enn for eksempel barn av håndverkere og butikkmedarbeidere. – Hva gjør dette med journalstikken? – Jeg tror ikke man går for langt når man snakker om at  sosial bakgrunn og erfaring virker inn på hva journalister oppfatter som en god og viktig sak og hva som er et interessant saksfelt eller person å intervjue. Om det ikke er ikke er grunnlag for å mistenke at journalistenes klassebakgrunn gjør dem mer eller mindre profesjonelle, så vil denne skeive rekrutteringen påvirke deres journalistiske blikk. Sara Mats Azmeh Rasmussen trakk særlig fram at frilansernes situasjon var blitt forverret og at det for denne gruppen var blitt trangere å komme gjennom nåløyet til de store avisredaksjonene. Men Hovden er ikke sikker på om dette vil føre til enda mer middelklassejournalistikk. – Jeg er rett og slett usikker på hvilke mekanismer som er involvert her og vil vente at det vil skille seg mye etter ulike journalistområder. For eksempel mellom en frilansfotograf som veksler mellom Oslo-redaksjonene og en student som kombinerer utenlandsstudier med frilansarbeid.

Sport og kultur
Den sosiale bakgrunnen til journalistene har også betydning for hvor de arbeider, ifølge Hovden: – Det er forskjell på hvem som blir rekruttert til riksdekkende medier og de som skriver for lokalaviser. Er det en publikasjon med lav prestisje, har som regel journalistene også en lavere sosial bakgrunn. Vi har tall som viser at et barn av en lærer som har gått inn i journalistyrket har ni ganger større sjanse for å arbeide i NRK i Oslo, enn et barn av en ufaglært industriarbeider. Hovden påpeker at slike hierarkiske skillelinjer også gjør seg gjeldende i forhold til hvilke stoffområder journalistene dekker: – Kulturjournalister blir for eksempel rekruttert fra høyere sosiale lag enn sportsjournalister, sier Hovden, som også mener det er viktig å skille mellom journalister og de som skriver kronikker og leserinnlegg. – De som tilhører kommentariatet tenderer sosialt til å ha mer privilegerte bakgrunner enn "journalister generelt", men det har også noe med at deres arbeidssituasjon ofte er svært privilegert og nokså annerledes enn hverdagen til andre journalister.

Dette er saken:
- Skribent og samfunnsdebattant Sara Mats Azmeh Rasmussen sa i Klassekampen denne uka at hun trekker seg tilbake fra norsk samfunnsdebatt.
- Grunnen er at hun mener det er umulig å leve av de lave frilanshonorarene i pressen. - "Den frie stemmen i demokratiet Norge, hvem er det? Jo, en person fra den hvite middel- eller overklassen. En som har et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett å falletilbake på", uttalte hun.
- Ifølge Frilansjournalistene (Norsk Journalistlag) har norske frilansjournalister mistet inntil halvparten av inntektene sine de siste årene.

Artikkelen er skrevet av Dag Eivind Undheim Larsen og ble publiser i Klassekampen fredag 5. april.

Les kronikken "Klassejournalistikk" av Jan Fredrik Hovden i Manifest Tidsskrit

Klassejournalistikk - Det er trongt og vanskeleg å kome inn i journalistikkens øvre salongar. Les forkortet versjon i Aftenposten.no