Home
Norwegian Citizen Panel

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Samfunnsvitenskap

Hva mener nordmenn - egentlig?

Ifølge vanlige meningsmålinger skifter vi meninger stadig vekk om viktige samfunnsspørsmål. Nå skal forskere fra UiB finne ut hva vi virkelig mener, over tid.

Main content

 

I disse dager mottar 25 000 nordmenn et brev i posten der de blir bedt om å være med i en unik spørreundersøkelse. De som velger å takke ja, blir deltakere i et såkalt medborgerpanel (se faktaboks).

– Medborgerpanelet skal hjelpe oss å finne ut hva nordmenn egentlig mener. Vi blir hele tiden konfrontert med nordmenns skiftende meninger i ulike meningsmålinger. De fleste meningsmålinger er et øyeblikksbilde, og spørsmålsstillingen kan ha påvirket svarene. Vi ønsker nå å se på folks meninger grundigere og over tid, sier panelets initiativtaker Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk.

 

Følges over flere år

For å finne ut hva folk egentlig mener gjør forskerne to viktige grep som skiller medborgerundersøkelsen fra vanlige meningsmålinger:

  • De stiller de samme spørsmålene på ulike måter i såkalte spørreundersøkelseseksperimenter. På den måten kan de kartlegge hvordan spørsmålsformuleringene setter «farge» på svaret.
  • De følger deltakerne over flere år – kanskje i opp til 20 år. Deltakerne vil få spørsmål om de samme temaene to ganger årlig.

Temaene som vil gå igjen er 1) klima og miljø, 2) velferd og diversitet, og 3) tillit og deltakelse.

– Vi har valgt temaene fordi dette er spørsmål som er viktige i vår tid. De to første er temaer hvor vi kan komme til å se store endringer over tid. Hvordan folk svarer vil derfor kunne si oss mye om samfunnsutviklingen. Tillit og deltakelse er mer stabile tema og store endringer vil være en overraskelse. De er dessuten kjernekomponenter i et demokratisk samfunn, sier hun.

 

Første svar i desember

De første resultatene kommer allerede i desember. Da vil vi blant annet få svar på spørsmål som:  

  • Hva tenker politikere, forskere og medborgere på når de hører ordet klima? Tenker de noenlunde likt eller prater de forbi hverandre?
  • Hvordan kan personers hverdagskontakt med innvandrere påvirke deres meninger? Stemmer den såkalte «kontakthypotesen» som forutsetter at mye kontakt fører til positive holdninger til innvandrede minoriteter, og omvendt?
  • Stemmer det at vi i Norge i dag har svekket tillit til kriseberedskap?

Hvorfor er det viktig å finne ut hva folk egentlig mener?

-  Sannferdige portretter av folks meninger kan bidra positivt til demokratiet — til at meningene blir riktig formidlet og tatt hensyn til.  Resultatene kan dessuten bidra til ny og viktigkunnskap om samfunn og politikk, sier Ivarsflaten.

Hun mener medborgerpanelet over tid også kan hjelpe forskerne å komme nærmere svaret på kjernespørsmålet: - Hvordan dannes meninger?

–   Å skjønne hvordan meninger dannes er viktig for demokratiet. Er det for eksempel slik at folk skifter meninger etter politikere, eller er det politikerne som skifter meninger etter folket? Dersom både politikere, velgere og media forstår hvordan meninger dannes og endrer seg, og er reflektert rundt årsakene, mener vi dette kan styrke demokratiet, sier Ivarsflaten.

 

Positive deltakere

For å få sikrest mulig svar på hva vi egentlig mener, og hvordan meninger dannes, understreker Ivarsflaten viktigheten av at flest mulig av de 25 000 deltakerne svarer. I et pilotprosjekt som ble gjennomført i oktober sa deltakerne at de fikk mye igjen for å være med i undersøkelsen.

– De var positive fordi det ga dem en anledning til å reflektere rundt viktige spørsmål de vanligvis ikke tok stilling til. I den kommende undersøkelsen vil deltakerne også få mulighet til å vinne et reisegavekort på 25 000 kroner, men det viktigste argumentet for å være med er altså at de kan bidra til ny og viktig kunnskap om samfunnet vi lever i, sier Ivarsflaten.