Home
Communication Division

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet fra På Høyden

Ønsker tøffere lederskap

Tydelige prioriteringer, omplassering av forskere og oppgjør med janteloven. Christiekonferansen startet friskt med topptung debatt om forskningsuniversitetenes rolle i utviklingen av samfunnet.

Professor Gudmund Hernes ledet formiddagsdebatten i går mellom statsråd Tora...
Professor Gudmund Hernes ledet formiddagsdebatten i går mellom statsråd Tora Aasland, Høyres leder Erna Solberg og administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.
Photo:
Paul S. Amundsen / UiB

Main content

Den første ordinære Christiekonferansen startet i går i Grieghallen med en debatt om forskningsuniversitetenes rolle i utviklingen av samfunnet. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV), Høyres leder Erna Solberg og Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, var enige om en ting – universitetene må bli flinkere til å prioritere over ressursene. De må bli flinkere til å ta ubehag.

I forskningsmeldingen Vilje til forskning fra 2005 ble det bestemt at tre prosent av BNP skulle gå til forskning innen 2010. Tora Aasland innledet med å gjøre oppmerksom på at målet for den statlige andelen på én prosent er nådd. Innen denne rammen mener statsråden at universitetene fint kan gjøre tydelige prioriteringer.

- Innenfor de ressursene universitetene disponerer kreves det at man har evne til å prioritere. Jeg mener det er tilstrekkelig ressurser til å gjøre disse prioriteringene, så skal jeg samtidig kjempe for mer ressurser, presiserer Aasland til På Høyden etter debatten.

Må velge bort

Paul Chaffey mener det er ledelse og styrene ved universitetene som ikke tør ta tak og gjøre gode nok prioriteringer over hvilke områder de vil satse på. Han synes universitetene er feige.

- Jeg er mest opptatt av at hvert enkelt universitet skal velge hva de vil satse på. Evnen til å velge bort synes jeg de er for dårlige til. Da blir det for mye, sier Chaffey til På Høyden. 

Han mener universitetene ikke vil få til å spisse enkelte miljø uten at ledelsen samtidig må ofre noe.

- Dersom man har for mange ansatte på ett område og for få på et annet, da må man begynne å sparke folk. Jeg hører at det kan man ikke gjøre ved universitetene, på grunn av tjenestemannsloven. Men det er forskjellige måter å motivere folk til å finne seg ny jobb, sa Chaffey i debatten. 

Overfor På Høyden fremholder Chaffey at omstilling skjer i hele samfunnet. En konsekvens er at folk skifter jobb. Universitetene må også tørre å ta tak i slike problemstillinger.

- Jeg tror universitetene har litt problemer med å ta tak i slike ting. Jeg kjenner godt argumentet om at en professor i et lite, smalt fag ikke uten videre kan omplasseres, men er det nå sikkert at det er sånn, spør Chaffey.

Han mener problemet heller ligger i den spesielle universitetskulturen.

- Man er voldsomt sterk på det faglige, men mangler noe på ledelse. Her er man redd for disse omstillingene, utdyper Chaffey til På Høyden.

Detaljstyringen

Høyres leder, Erna Solberg, tok tak i arbeidsdelingen i sektoren. Den mener hun er for dårlig.

- Det foregår en regional ambisjon for regionale politikerne, og det har blitt overskyggende for å skape gode utdanninger. Vi trenger gode yrkesutdanninger på høyskoler, uten at det skal være forskningsbasert, sa Solberg.

Får vi et dårlig forskningssystem fordi sentralmakten er for svak, undret professor Gudmund Hernes, som ledet debatten.

- Man må kunne bestemme mer lokalt, men da må man samtidig tørre å velge strategier som er lokale. Det forutsetter et departement som ikke skriver detaljerte tildelingsbrev på mange sider. Eier har derfor en stor del av skylden for at det har blitt sånn, sa Chaffey. 

Han var medlem i det såkalte Handlingsromutvalget, som leverte sin rapport i mars. Utvalget tok for seg dilemmaet at til tross for økte bevilgninger fra staten er handlingsrommet til universitetene og høyskolene betydelig mindre.

En av konklusjonene var at tildelingsbrevene fra departementet måtte bli mer overordnet og mindre detaljerte.

Ubehaget

Erna Solberg er enig i at politikerne ikke er de rette til å detaljstyre sektoren. Isteden trakk hun frem kontrollorganet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Ifølge Solberg ser NOKUT med argusøyne på høyskolemiljøene.

- Mens det gjennomsnittlige og ganske dårlige som skjer i enkelte miljø på universitetene har fått gå gjennom fordi de har kunnet gjemme seg bak helheten. NOKUT kommer til å ha gjort jobben sin når UiB og UiO mister noen av utdanningene sine fordi de ikke holder mål, sa Solberg.

Debattleder Gudmund Hernes forsøkte seg på en konklusjon:

- Egentlig er det nok ressurser, men det er problemer med styringssystemene – at man verken sentralt eller ved universitetene klarer å ta de riktige prioriteringene. Å ta beslutninger er å ta ubehag, og man ønsker ikke å ta det ubehaget, sa han.

Dobbeltkompetanse

Det er et dilemma for utdanningsinstitusjonene at Norge som land trenger noen fagtilbud over lang tid, samtidig som tilstrømmingen av studenter kan være nesten fraværende i perioder. For Erna Solberg var det en så dårlig nyhet da UiO ville kutte til det halve i inntaket av studenter på blant annet kinesisk, japansk og arabisk, at hun fremdeles husker det. 

- Vi lever i en globalisert verden. Vi trenger maskiningeniører som kan kinesisk, fordi det er her en stor grad av utbyggingen vil komme til å skje fremover, påpekte Solberg.

Hun mener at mange studenter trenger dobbeltkompetanse, både i språk og som ingeniører.

Det er som musikk i ørene til Lillian Helle, prodekana ved Det humanistiske fakultet ved UiB.

- Jeg synes dette er uhyre viktig i forhold til betydningen av humanistiske fag i vårt internasjonale samfunn. Språkkompetanse er helt nødvendig for å nå frem i et internasjonalt marked som for eksempel Kina, sier Helle til På Høyden.

Hun er glad politikerne ser nødvendigheten av at ingeniører også har språk- og kulturkompetanse.

Elfenbenstårn

Det har skjedd noe med forskerne. De har krøpet ned og ut av elfenbenstårnet, påpekte Tora Aasland.

- Forestillingen om at de beste forskerne er dem som ikke kommuniserer så godt med samfunnet rundt seg, er brutt ned nå. Det skal være samspill med samfunn og næringsliv, sa Aasland.

Gudmund Hernes undret på om det er slik at man ikke trener studentene i entreprenørskap, heller ikke dem som studerer i ytre Sandviken.

Paul Chaffey mener at det ikke bare er ved NHH eller UiB man har utfordringer. Hele Europa sliter, fordi innovasjonen i Asia er så massiv.

- REC hadde suksess fordi det allerede fantes en kompetanse på prosessindustri. Men hvem er det Norge konkurrerer mot? Jo, Singapore. Der har de høyere kostnader på eiendom og arbeidskraft, men de satser massivt på forskning og utvikling, påpekte Chaffey.

Høyres leder Erna Solberg mener staten fremover må bruke mer penger på forskning, fordi samfunnet skal gjennom en krevende endring fra avhengigheten av oljen.

- Jeg er sikker på at vi kan bruke pengene bedre, men jeg tror vi må bruke mer penger i framtiden på innovasjon og forsking. Grunnen er at vi skal ha noe å leve av i fremtiden, sa Solberg og la til;

- Og så må vi ta et oppgjør med janteloven som finnes ved universitetene.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.