Home
Communication Division

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet fra På Høyden

UD utfordrer universitetet

– Bergen må gripe sjansen til å sette nordområdeforskningen i byen på kartet, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp). Han mener UiB bør spille en nøkkelrolle.

Main content

I sum henter bergensmiljøet inn betydelige midler innen samlebetegnelsen nordområdeforskning. Fra 2006 til 2009 har nesten 400 millioner kroner funnet veien fra Norges Forskningsråd (NFR) til bergenske miljøer som forsker på problemstillinger knyttet til nordområdene. I tillegg kommer midler blant annet fra departementene, direktorater og EU.

I 2008 var Universitetet i Bergen den enkeltinstitusjonen som hentet den største andelen midler fra NFRs nordområdesatsing, hele 67,5 millioner kroner. I 2009 ble UiB passert av Universitetet i Tromsø. For mens UiB hentet hjem 52 millioner, fikk forskere i nord inn 66,5 millioner kroner.

Tromsø konsoliderer seg nå som Norges senter for forskning på nordområdene. I slutten av september åpnet Fram-senteret i Tromsø, et nordområdesenter for klima- og miljøforskning. På åpningen deltok både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete, i tillegg til statsminister Jens Stoltenberg.

Overrasket statssekretær

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet (UD) deltok mandag på et møte om nordområdeforskningen, arrangert av forskningsavdelingen ved UiB. Også næringslivet i Bergensregionen var invitert. Erik Lahnstein var ikke klar over at omfanget av denne forskningen var så stor i Bergen, og ble overrasket da han så tallene.

– Jeg visste at det foregikk mye forskning på nordområdene i Bergen, men ikke at det var mye. Forskningsmiljøene i Tromsø og Bodø har utviklet en tydelig identitet mot nordområdene. Bergen bør bli bevisst på at byen ikke bare er et senter for skipsfart, men også et senter for forskning på nordområdene. Det vil være viktig, sier Erik Lahnstein til På Høyden.

Nordområdene er definert som det viktigste strategiske satsningsområdet for UD. Årsaken er først og fremst klimaendringene. Tilbaketrekkingen av sjøisen åpner muligheten for nye skipsleider, i tillegg til at det vil bli mulig å utvinne petroleum og mineraler i nye havområder. Samtidig satser Norge stort på å utvikle det bilaterale forholdet til Russland.

– Økt oppmerksomhet i nord gir grunnlag for økt næringsliv i nord. Vårt mål er at Norge skal være en foretrukket partner for nasjoner, næringsliv og forskere som skal jobbe i nordområdene, sier Lahnstein.

Han mener ”kunnskap” er selve navet for at satsningen skal føre frem.

– En nøkkelrolle

Lahnstein peker på at UiB, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret har miljøer som er helt i front innen viktige forskningsfelt. I 2009 hentet forskerne hver femte krone fra NFR til Bergen som gikk til nordområdeforskning på landsbasis. Av 615 millioner kroner totalt, gikk 109 millioner til bergensmiljøet.

– Det er helt åpenbart at universitetet har en nøkkelrolle – både ved å skape ny kunnskap, men også ved å bygge en møteplass for nordområdesatsningen i Bergen, sier Lahnstein.

Han viser til at Universitetet i Tromsø er svært bevisst på å bygge seg et omdømme rundt nordområdeforskningen.

– Utenriksministeren er opptatt av at nordområdesatsingen skal være hele nasjonens satsing. Jeg ser gjerne at man utvikler sterke miljø også utenfor Nord-Norge, sier Lahnstein.

Mer bevisst satsning

I fjor nedsatte UiB en egen arbeidsgruppe for nordområdesatsingen (AG-NORD), som ledes av professor Peter M. Haugan. Han mener det er viktig med en bevisst satsing fra universitetsledelsen for å vinne frem i konkurransen om midler til forskning i nord.

– Det har vært mye politisk fokus på Tromsø, blant annet fordi de har påtatt seg mye koordineringsansvar. De profilerer seg også gjennom mange konferanser, og er veldig bevisst på at de vil noe med satsingen. Her i Bergen har vi tidligere overlatt ansvaret til gode enkeltforskere som søker midler i programmer, men vi har ikke gjort nok strategisk, sier Haugan.

Han mener det er viktig at UiB sentralt er blitt mer bevisste i sin satsning, blant annet ved nylig å ansette en egen rådgiver ved forskningsavdelingen med ansvar for forskning relatert til nordområdene. Møtet mandag mellom statssekretæren, forskningsmiljø og næringsliv i Bergen mener han er et viktig bidrag for å profilere bergensmiljøet utad.

– At UiB er en synlig arena hvor man diskuterer nordområdeforskning er positivt, sier Haugan.

Forventningsfulle i NFR

Rådgiver Nina Therese Maubach i Forskningsrådet ser gjerne at universitetet tar grep for å sikre at forskning på nordområdene ikke bare skjer i nord.

– Vi ønsker et nasjonalt kunnskapsløft for å understøtte nordområdesatsingen, og da er det viktig at alle miljø er med – også de utenfor Nord-Norge. UiB gjør mye forskning som er relevant for å løse utfordringene i nordområdene, og det håper vi de vil fortsette med, sier Maubach.

Nifu Step gjennomfører nå en kartlegging av nordområdeforskningen i hele landet på oppdrag fra Forskningsrådet. Formålet er å få en oversikt over all forskning som foregår innen feltet, inkludert den som ikke finansieres gjennom NFR. Rapporten skal presenteres på årets nordområdekonferanse, som arrangeres 10. til 12. november – i Tromsø.

Saken er hentet fra UiBs internavis På Høyden.