Home
Communication Division

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet fra På Høyden

Katedralen i sanden

På øyen Sai i Sudan har gjenstander fra middelalderen ligget urørt siden de ble gravd ut i 1969. Nå får de oppmerksomhet fra en gresk-norsk duo.

Main content

Øyen Sai, nord i Sudan. Den er den nest største øyen i Nilen; 12 kilometer lang og 5,5 kilometer bred. Området har siden i fjor høst vært oversvømt av små nimiti – en liten bitende flue som tvinger folk til å holde seg innendørs, og som driver bøndene til å dyrke jordene sine om natten i lys av store lamper.

Henriette Hafsaas Tsakos fra UiB og Alexandros Tsakos ved Humboldt-Universitetet har pakket seg godt inn på tross av de godt og vel tretti varmegradene. Varmen er mer utholdelig enn de evinnelige fluene.

Inne på et lager tilhørende det franske Universitetet i Lille, jobber det gresk-norsk ekteparet med å katalogisere gjenstander som har vært ignorert av franskmennene som gravde dem ut i utgangspunktet. Det dreier seg om middelaldergjenstander fra den tiden da det nordlige Sudan bestod av tre kristne kongedømmer, og øyen Sai var et viktig sentrum i Nildalen.

– Frem til nå er det ingen som har sett på middelalderen på øyen, til tross for at det er svært lovende lokaliteter der, som den store katedralen. Universitetet i Lille fikk konsesjon på all utgravning på Sai i 1969, og de har beholdt denne frem til i dag. De har særlig fokusert på den egyptiske festningen og de store gravplassene som finnes på øyen, forteller Henriette.

Sammen med ektemannen Alexandros Tsakos har hun jobbet med å studere dette materialet, samt å registrere 25 bosetninger fra middelalderen som tidligere ikke har vært kjent. De er begge stipendiater, og skriver doktorgradene sine basert på funnene i Sudan.

Katedralen på Sai

Sai var et viktig kristent sentrum mellom år 500 og 1500 e.kr., men det eneste beviset som ikke er dekket av sand, er fire store søyler som spriker opp av sanden.

– Vi vet fra skriftlige kilder at det var en biskop på Sai, og søylene er fra en betydningsfull kirke, så man tror dette må ha vært en katedral. Det er vanskelig å anslå størrelsen på den før vi har startet å grave, men det ligger bygningsrester i et område på 80 kvadratmeter rundt søylene. Bygningen er dekket av et halvmeters lag med sand, og vi tror vi kan finne mye spennende under sanden, først og fremst bevis for det nøyaktige stedet katedralen lå, men kanskje også et fint steingulv, forteller Henriette.

– Vi håper også å finne inskripsjoner som kan fortelle mer om hvordan Sai passer inn i historien til det nordlige Sudan i middelalderen, legger Alexandros til.

Mange av inskripsjonene på lagerrommet til Universitetet i Lille er på gresk, morsmålet til Alexandros. I tillegg fant de bygningsrester fra kirker både på lageret, i den nærliggende festningen som på 1600-tallet var den sørligste utposten til det ottomanske riket, samt gjenbrukt i nyere bygninger.

– Mange av dem var dekorert med kors og annen kristen symbolikk. Bruk av stein i kirker ble kun praktisert i tidlig middelalder, mellom 600 og 900 e.kr., og viser hvor viktig Sai var i denne perioden, forteller Alexandros.

Må flytte veien

Planen til stipendiatene er å grave ut katedralen og skape et monument både for beboerne og tilreisende. Arbeidssesongene varer i to måneder, og årets første er allerede unnagjort. I neste sesong vil det bli gjort mer forberedende arbeid for utgravningene; blant annet er det en vei som går rett over området, som må flyttes.

– Det er først i 2011 at det blir aktuelt å starte utgravninger av katedralen. Vi regner med å bruke to sesonger på dette, sier Alexandros.

De forteller at mottakelsen de har fått fra lokalbefolkningen har vært veldig god.

– Vi ble glade for at lokalbefolkningen var så positiv til ideene våre om å skape arkeologiske monumenter som har opplevelsesverdi og gir kunnskap, sier Alexandros.

Overrasket over keramikk

Arbeidet på øyen har så langt brakt sin del av overraskelser, og ikke bare i form av at de allestedsnærværende krokodillene kan bli brukt både som lampeskjermer og portdekorasjoner. Stipendiatene har også oppdaget et produksjonssenter for keramikk fra middelalderen.

– På overflaten var det mulig å se omrisset etter ovner for brenning av krukker, og hele området var dekket av store mengder keramikkskår. Dette gir oss mye materiale for å etablere sofistikerte typologier over keramikkproduksjonen på øyen. Vi kan allerede observere lokale forskjeller i hvordan keramikken ble laget og dekorert, sier Henriette.

Frykter området blir oversvømt

I mellomtiden håper de to at Sudans regjering ikke gjør alvor av planene om å bygge en demning nord for Sai, noe som vil føre til at store deler av øyen blir oversvømt.

Tidligere i år åpnet Merowedemningen, noe som legger rundt 170 kilometer av Nildalen under vann. Stipendiatene forteller at mer enn 70.000 mennesker har blitt tvangsflyttet, og at det kunstig lave vannivået på den andre siden av demningen har mye av skylden for den store utklekkingen av nimitifluene.

– Arkeologer har en viktig oppgave med å dokumentere kulturarv som går tapt for kommende generasjoner, men også å informere om utviklingsprosjekter som truer natur- og kulturlandskap, mener de to.

Både Henriette og Alexandros arbeider med sine doktorgradsavhandlinger om Sudan for henholdsvis Universitetet i Bergen og Humbold- Universitetet. Prosjektet er støttet av Unifob ved UiB og av den sudanske forretningsmannen Mahmoud Salih.

Denne artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.