Home
Communication Division

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Språkrådet søkte råd i Bergen

Norsk fagterminologi er i krise. Språkrådet rådførte seg med UiB-ansatte.

Main content

Bergen har flere av de viktigste fagmiljøene innenfor terminologi og fagspråk i Norge ved UiB og NHH. På onsdag hadde Språkrådet sitt aller første styremøte i Bergen.

– Alle fagmiljø bør ha like gode språkferdigheter på norsk som på engelsk. Når for eksempel en bachelorstudent leser engelsk pensum, bør han vite hva nøkkelbegrepene er på norsk, sier professor Johan Myking, ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB.

Kritisk for fagtermer

Myking mener at utfordringen for miljøene er å utvikle tospråklige termlister. Han viser til Språkrådets direktør Sylfest Lomheim, som i et intervju i NHHs internavis Paraplyen, sier at 95 prosent av de som blir utdannet i Norge skal arbeide i Norge, og ikke i utlandet. Problemet er at mange av utdanningene har størstedelen av pensum på engelsk.

Da stortingsmeldingen ”Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk” kom i 2008 ble situasjonen oppsummert slik:

”Samla sett er det i dag ein kritisk situasjon for norsk fagterminologi. Omsetjing av internasjonale standardar ligg sterkt på etterskot, og det organiserte terminologiarbeidet ligg nede. Den aktiviteten som går føre seg, er spreidd og ukoordinert, og den terminologiske produksjonen blir i liten grad gjord tilgjengeleg eksternt.”

I pose og sekk

Myking er leder av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk. På onsdagens møte holdt han innlegg om UiBs språkpolitiske strategi, ”Både i pose og sekk” fra 2007, som han mener er et framtidsrettet og innholdsrikt dokument som ennå ikke er fullt realisert i praksis.

Sammen med NHHs nye strategidokument ”Ja takk, begge deler” vil det kunne gi forskningsinstitusjonene i Bergen et solid grunnlag for en parallellspråklig praksis, mener Myking. Dette er også et hovedmål i den nye helhetlige språkpolitikken som Stortinget sluttet seg til i 2009.

– UiB har nok en like grundig komitéutreding som NHH, men NHH har kommet lenger i å sette planene om tospråklige termlister ut i livet. De har språkteknologiske hjelpemidler som til dels er utviklet i samarbeid med UiB og Uni Digital. Spørsmålet om termlister har tilsynelatende ikke kommet opp til universitetsstyret enda, forteller Myking.

Næringslivet bremser

Han mener at mye av utfordringen er å motivere fagmiljø og næringslivet.

– Det er ikke mulig å lage tospråklige termlister og andre parallellspråklige ressurser uten å få med seg fagmiljøene. Et annet problem er at næringslivet unndrar seg den offisielle språkpolitikken, sier Myking.

Han viser for eksempel til at statsoljeselskapet Statoil har sluttet å skrive på norsk. Til og med fakturaer skal nå sendes ut bare på engelsk. På den måten blir forsknings- og utdanningssektoren den kritiske arenaen for utvikling av et funksjonelt norsk fagspråk, i følge Myking.

Stort i Norden

Myking er nok ikke helt enig med Sylfest Lomheims uttalelse til Paraplyen om at vi kun har små fagspråkmiljø her i landet.

– Sammenlignet med Norden, er Bergensmiljøet ganske stort, noe jeg er personlig stolt av.  I tillegg har vi fordelen at av å ha samlet lingvistikk, nordisk og fremmedspråk, og bevart nær tilknytning til morsmålsfaget, sier Myking.

På Språkrådets møte stilte disse opp fra UiB-miljøet: Arne Svindland (Uni Research), Tove Bjørneset (Uni Digital) Kjersti Fløttum (UiB), Øivin Andersen(UiB), Johan Myking (UiB) og Ludmila Torlakova (IF).

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.