UiB-forskere bedrer fortidsvarsel

Ved hjelp av fossiler fra havbunnen, kan forskere studere fortidens havsirkulasjon. De forskjellige vannmassene har nemlig ulik fordeling av karbonisotoper. Dette forholdet blir gjenspeilet i skallet til encellede dyr, såkalte foraminiferer, som lever på havbunnen.

Når disse dør blir informasjon om vannmassene lagret i sedimentene, og etter hvert bygges det opp et arkiv over disse endringer.

Ved hjelp av sedimentprøver fra havbunnen kan forskere for eksempel rekonstruere hvordan havet så ut under siste istid, som sluttet for 10.000 år siden.

– Dette er vår viktigste metode for å forstå hvordan havet har endret seg de siste millioner årene, men fram til nå har vi ikke vært i stand til å utnytte potensialet som ligger i den, sier forsker Are Olsen ved Bjerknessenteret.

Årsaken er at fordelingen av karbonisotoper i havet i dag er sterkt preget av de menneskeskapte utslippene av karbondioksid som har pågått siden den industrielle revolusjon.

Menneskeskapt karbondioksid har nemlig en særegen isotopisk signatur, og man kan derfor ikke ta utgangspunkt i dagens fordeling av karbonisotoper i havet for å tolke fortidens klima i sedimentene.

Fjerner menneskeskapt CO2

Ved å korrigere for effekten av menneskeskapte CO2-utslipp, har forsker Are Olsen og førsteamanuensis Ulysses Ninnemann ved Bjerknessenteret funnet ut hvordan fordelingen av karbonisotoper var i Nord-Atlanteren før den industrielle revolusjon.

- Dette gir et mye bedre fortolkningsgrunnlag når man benytter karbonisotoper til å forstå endringer i fortidens havsirkulasjon, sier Olsen.

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science i dag.

Feil bilde

Hvis man ikke korrigerer for effekten av menneskeskapte CO2-utslipp, ser man ingen forskjeller mellom vannmassene i Nord-Atlanteren.

– Opptak av menneskeskapt CO2 har visket ut store forskjeller mellom viktige vannmasser, sier Olsen.

Etter å ha tatt høyde for utslippene, viser forskerne fra Bjerknessenteret at fordelingen av karbonisotoper frem til den industrielle revolusjon tydelig gjenspeilte fordelingen av vannmasser i Nord-Atlanteren.

– Dette bildet gir oss et betydelig bedre grunnlag for å tolke isotopdataene vi får fra sedimentene, sier Olsen.

Bedre klimavarsel

Studien gir dermed et bedre utgangspunkt for å forstå hvordan havstrømmene, og dermed klimaet har forandret seg fra forrige istid til i dag.

– Våre resultater legger også sterkere føringer på klimamodeller som benyttes til å beregne fremtidige klimaendringer, sier Olsen.

Artikkelen er hentet fra UiBs nettavis På Høyden.

Fakta/Karbon:

• En viktig bestanddel av karbondioksid (CO2) er grunnstoffet karbon, som finnes i flere varianter. Disse kalles isotoper.

• Det som skiller isotopene er antall partikler i kjernen. Den vanligste formen har tolv partikler i kjernen (C12). Resten består i hovedsak av en litt tyngre versjon med tretten kjernepartikler (C13).

• Nye vannmasser, som nylig har vært nær havoverflaten har høy C12 konsentrasjon. Eldre vannlag har høyere C13 innhold enn nyere vann.

• Forholdet mellom C12 og C13 sier noe om vannsirkulasjonen og gjenspeiles i den kjemiske sammensetningen til fossiler av encellede dyr som lever på havbunnen. Fossilene bærer dermed informasjon om fortidens klimaendringer.

• Menneskeskapte CO2-utslipp har forkludret vår referanseramme for å tolke denne informasjonen ved at havet har tatt opp en masse CO2 med mye C12. Dette kalles Suesseffekten.

• Fjerner man Suesseffekten får man et bilde av dagens havsirkulasjon, basert på karbonsammensetning i havet, som stemmer bedre overens med virkeligheten.