Fra Nordens barbarer til hektisk forlagsliv

Med historiefaget i bagasjen kan man bli hva som helst. Jeg gikk ut av UiB i 1996 og er i dag forlagsredaktør. En krevende og variert jobb, der jeg får arbeide med bokutgivelser innen en rekke felt og treffe mange spennende forfattere.

Etter seks fine år på Nygårdshøyden kom jeg i mål med det som den gangen var hovedfag i historie. Hovedoppgaven min het «Nordens barbarer» og handlet om romernes forhold til gallere og germanere. Jeg hadde sammenliknende politikk og et delfag i latin i fagkretsen. Og jeg visste ikke hva jeg skulle bli.

I dag er jeg forlagsredaktør i Front Forlag. Så å si hele yrkeslivet mitt har vært i forlag. At jeg havnet der, skyldes en blanding av interesse, utdanning, en viss redaksjonell erfaring, tilfeldigheter og flaks.

Legg listen lavt ved første jobb

Jeg søkte på mange jobber rett etter hovedfaget. Det var ikke bare lett. Som mange nyutdannede opplevde jeg at det kan ta litt tid å få jobb. Derfor er det viktig å skaffe seg erfaring mens man er student, og det kan også være lurt å være åpen for andre jobber enn man opprinnelig hadde tenkt seg.

Jeg fikk tilbud om et vikariat ved studentkontoret på UiO sommeren 1997, men fikk samtidig napp på en jobb som journalist/redaksjonssekretær i et bransjeblad som spesialiserte seg på reise- og konferansemarkedet, og valgte denne. Det var en bitteliten redaksjon, og det var bra, for da fikk jeg lære «alt»: skrive, skaffe bilder, redigere, jobbe med layoutfolk, lese korrektur og involveres i markedsarbeidet. Det var denne erfaringen som gjorde meg aktuell da Schibsted Forlag, som den gang var et rent sakprosaforlag, trengte en redaktør/redaksjonssekretær i 1998.

Jeg fikk være med på store endringer i Schibsted og fikk stadig nye arbeidsoppgaver. Jeg fikk muligheten til å bygge opp en liste med oversatt skjønnlitteratur, blant annet Khaled Hosseinis Drageløperen og Victoria Hislops Øya. Siden har listen utviklet seg videre. Sommeren 2015 begynte jeg i ny jobb som forlagsredaktør i Font Forlag. Nå står nye store endringer for tur: den digitale revolusjonen. Men som historikere vet er verden alltid i endring, og litteraturen har overlevd gjennom århundrene tross skifter i formater.

I tillegg til studiene

Hva man gjør ved siden av studiene, betyr mye. Selv fikk jeg erfaring i å formidle, både skriftlig og muntlig, til medstudenter og andre, takket være det gode undervisningsmiljøet på Historisk institutt. Jeg jobbet i flere år som helge- og feriehjelp på Bryggens Museum. Aktiviteten i studentavisene Atrium og Samviten, som jeg der og da bare betraktet som en morsom og sosial hobby, viste seg jo faktisk å bli starten på en karriere innen publisering.

Egen skriving, anmelderi, en ekstrajobb, din egen blogg, nettverk du bygger fordi du omgås folk med felles interesser – alt dette kan være med på å styrke dine jobbmuligheter.

Historisk kontinuitet

Foreleser Knut Helle anbefalte oss å lese Ken Follett om middelalderen. Forfatterne våre som skriver om historie gjør svært omfattende research og gir leserne fargerike og presise bilder fra forskjellige historiske epoker. Det finnes også en hel skog av populære romaner med handling fra antikken.

Når den nyeste boka i Tina Troviks populære serie om den tidsreisende Samuel Sekel heter Fanget i Pompeii, kan jeg vel si at antikkstudiene (og dette må jeg innrømme er sjeldent) har direkte relevans for utgivelsene våre.

Folk vil jo ikke bare ha underholdning – de vil også ha innsikt og se sitt eget liv i perspektiv. Jeg var i Milano for å feire den europeiske lanseringen av Khaled Hosseinis nyeste roman Og fjellene ga gjenlyd, og det å være i Italia gir meg en sterk følelse av historisk kontinuitet. Det var her de beveget seg: Cicero og Cæsar, legionene som marsjerte ut for å erobre verden og de fangene som ble ført tilbake i lenker.

Hosseini står mellom to forskjellige kulturer hvorav den ene dominerer i verden – USA – mens den andre, opprinnelige – Afghanistan – er bakgrunnen for hans skriving og historiefortelling. Dette store perspektivet på vårt eget liv og samfunn tror jeg er et likhetstrekk mellom fagene historie, antropologi og litteratur.

Fikk innsikt på universitetet

Men det var på Nygårdshøyden det startet. Studiene ga meg gode allmennkunnskaper, analytisk trening, skrivetrening og erfaring med langsiktig arbeid. Jeg studerte i et miljø, både på HF- og SV-fakultetet, som ga meg inspirasjon og selvtillit. Og ikke minst ga det meg opplevelse av å være tilknyttet en større verden, og at vi mennesker ikke står alene, men er deler av en historie og tradisjon.