Home
Geophysical Institute

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Main content

Hva er en fjord og hvordan ble fjordene til?

Svar: En fjord kan enkelt beskrives som et undersjøisk dalføre; en langstrakt, dyp dal som når ned til under havnivå og som lengst ute, ofte brått, åpner seg ut mot havet. Dette kan vi kanskje bedre forestille oss når vi ser på landskapsformene der fjorden stiger opp på tørt land, i dalene. Her stiger dalbunnen jevnt eller gjennom store trinn i landskapet helt opp til høyfjellet.
Det typiske for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette forteller at fjorden engang ble gravd ut av en brearm fra en isbre. Foran brearmene ble det avsatt store endemorener. De dannet undersjøiske barrierer, terskler, som i dag hemmer vannutvekslingen mellom fjorden og havet utenfor. For eksempel er Hardangerfjorden over 850 m dyp i hovedløpet sørøst av Kvanndal og Øystese, men bare 190 m på det dypeste ved terskelen sør for Huglo. Gjennom mer enn ti tusen år har elvene ført med seg slam og leirpartikler som har lagt seg i tykke lag på fjordbunnen. Disse sedimentene har langt på vei flatet ut det U-formete tverrsnittet. De største mengdene, gjerne over 95%, ble avsatt da brearmene i fjordene smeltet tilbake, men også senere, da isen var smeltet vekk, og helt fram til i dag, har lag på lag med finsediment drapert sjøbunnen.

En vestlandsfjord er sjelden ett enkelt "dalføre", men som oftest et sammensatt system med mange  fjordarmer.

 Herman Gade