Kreftens bilderevolusjon

Aslak Aslaksen har stått midt oppi denne revolusjonen. Da han kom til Haukeland for cirka 30 år siden hadde radiologene kun røntgenapparater, computer­tomografi og ultralyd, som bare laget to-dimensjonale bilder.

Med dagens moderne avbildningsteknikker, som PET-, MR- og CT-skanning, kan radiologene derimot ta dynamiske tre-dimensjonale bilder av sine pasienters indre.

– Jeg tror avbildningsteknikken er den delen av medisinen som har utviklet seg mest i løpet av de siste 30 årene. Moderne avbildning har revolusjonert kreftbehandlingen, sier Aslaksen, som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og avdelingsdirektør ved Radiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Presisjon på millimeternivå

Med ny avbildningsteknologi kan leger oppdage og behandle svulster mye tidligere enn før. I tillegg er det også mulig å se effekten av behandlingen tidligere, slik at man raskere kan skifte pasientens medikamenter ved behov.

Bildeoppløsningen er blitt så god at kreftsvulster kan gjengi friskt og sykt vev på millimeternivå. Dette hjelper kirurgen til å skjære bort svulsten uten å skade friskt vev.

– Så langt har presisjonsgraden dette har gitt ved kirurgi vært en stor gevinst ved bruk av ny bildediagnostikk, mener han.

Bilder gir bedre behandling

Nå står forskningsfronten ved Aslaksens avdeling ved kreftdiagnostikken. Blant annet ser forskerne på blodkardannelse for å finne ut om metodene de har er gode nok til å avgjøre om svulster kommer til å bli aggressive eller ei.

– Avbildningsteknikker vil være ekstremt viktige for utviklingen av bedre behandling fremover. For eksempel kan avbildningsteknikkene hjelpe oss til å forstå gåten om hvorfor noen celler blir resistente mot cellegift og andre ikke, sier han og fortsetter:

– Med bedre avbildningsteknikker og sporstoff som kan feste seg til bestemte organer og celler i kroppen, er det mulig å avgjøre svulstens alvorlighetsgrad og vurdere om behandlingen som er gitt er god nok eller kan forbedres.

Kan erstatte vevsprøver

Store fremskritt til tross er det mye som gjenstår. Forskerne håper for eksempel at bedre bilder av kroppen i fremtiden kan erstatte dagens vevsprøver, som kan være ubehagelige og gi infeksjon.

– Dagens teknologi kommer til å bli mer forfinet fremover. Selv om man ikke klarer å behandle all kreft 100 prosent, så kan man likevel bli bedre kjent med ulike krefttypers biologi. Dette kan i neste omgang gi bedre behandling, på­peker ­Aslak Aslaksen.

• Denne saken er en del av artikkelserien "Kreftforskningens revolusjoner", hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro. Vi har samlet alle artiklene i serien under.
  
• Hubro har to utgaver i året. Du kan lese magasinet gratis på nett (Issuu.com), eller laste det ned som PDF.