Kreftordliste

Anestesi: Bedøvelse for å gjøre kroppen ufølsom for smerte. Det finnes tre hovedtyper bedøvelse: Lokal, regional og narkose.

Biomarkør: Innen cellebiologi er en biomarkør et molekyl som kjenne- tegner en bestemt celle. Innen genetikk er en biomarkør en DNA-sekvens som forårsaker sykdom eller kan knyttes til en sykdom.

Blodkar: Består av arterier som fører oksygenrikt blod fra hjertet ut i kroppen, og vener der oksygenfattig blod føres tilbake til hjertet og gjennom lungene.

CT: Computertomografi er en radiologisk undersøkelsesmetode hvor det ved snittbilder (tomogram) lages bilder, som blir behandlet digitalt for å fremstille kroppslige strukturer i forskjellige plan/lag, også tredimensjonalt.

DNA: Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. Foreldre kopierer og overfører DNA til sitt avkom og viderefører dermed sine genetiske egenskaper.

DNA-sekvensering: Ved DNA-sekvensering finner man rekkefølgen av nukleotider i et DNA-molekyl, den genetiske koden, eller et helt genom.

Epitel: Også kjent som overflatevev. Dekker de fleste flatene i og på kroppen, og bidrar til kjerteldannelse. Består av epitelceller, forkortet e-celler. Se også EMT-prosessen og mesenkym.

EMT-prosessen: Epitelial-mesenkymal transformasjon. Biologisk prosess som kan skje i både normale celler og i kreftceller ved at de midlertidig eller permanent forandrer seg til et mer primitivt stadium. Dette kan medvirke til at kreftceller sprer seg.

Fjerndiagnostikk: Ved hjelp av kraftige datalinjer kan MR-bilder deles av radiologer som befinner seg på ulike geografiske steder. For eksempel kan MR-bilder fra Førde deles med eksperter i Oslo. Analyser av avbild- ning kan diskuteres over telefon og datalinjer samtidig. Dette gjøres også av patologer, som sender mikroskopiske bilder på samme måte.

Gen: Genet inneholder blant annet informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes. De fleste organismer arver to forekomster av hvert gen; ett fra mor og ett fra far. Genene vil sammen danne rammeverket for blant annet hvordan en organisme vil se ut, fungere og hvilke sykdommer den er disponert for.

Genom: Den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA. Det er et sted mellom 20 000 og 30 000 gener i det humane genom, som består av 23 kromosompar.

Genteknologi: Teknikk som kan brukes til å kartlegge, isolere, modi- fisere og ta opp DNA. Man kan for eksempel trekke ut et konkret gen med tilhørende arveegenskap fra en celle, og deretter plassere det inn i en ny organisme for å få den ønskelige egenskapen. I helsevesenet brukes genteknologi for å fremstille ulike medisiner.

Hormonbehandling: Hormonbehandling av kreft går ut på at kreftcel- lene ved enkelte krefttyper er avhengig av hormonell stimulering for å vokse. Ved å endre det hormonelle miljøet i kroppen kan man oppnå redusert tilvekst av kreftceller. Samtidig øker gjerne såkalt program- mert celledød (apoptose) i kreftcellene. Hormonbehandling er vanlig ved brystkreft, prostatakreft, kreft i livmor, skjoldbruskkjertelkreft, lymfekreft og leukemi.

• Denne saken er en del av artikkelserien "Kreftforskningens revolusjoner", hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro. Vi har samlet alle artiklene i serien under.
  
• Hubro har to utgaver i året. Du kan lese magasinet gratis på nett (Issuu.com), eller laste det ned som PDF.