Temaomtale HIS203

Historikerens teorier, metoder og kilder preger i betydelig grad hennes framstilling av fortiden. HIS203 vil for det første gi studentene en innføring i hvordan selve teoribegrepet anvendes i historiske studier: hva menes med det, hva betyr det og hvordan er teorier med på å forme historiske framstillinger? For det andre gis en innføring i metoder som kan brukes for å undersøke ulike sider ved fortida. Hvordan er sammenhengen mellom spørsmål, valg av metode og forskningsresultat? Teori- og metodedelen av emnet utgjør ca. 1/3, mens kilder og kildekritikk utgjør ca. 2/3. I denne siste delen lærer studentene hvordan historikere arbeider med ulike kilder, som muntlige, ikke-skriftlige og skriftlige, kvalitativt materiale og kvantitativt materiale. Her anvendes kilder fra antikken til i dag, men selve kildematerialet kan veksle fra semester til semester. Studentene inviteres til å tenke selvstendig og kritisk om kilder og kildebruk i ulike sammenhenger, samtidig som koblingen mellom teori, metode og kilder synliggjøres.

Emnet vil gi studenten redskap til å arbeide selvstendig og kritisk med historiske framstillinger og kilder, forstå ulike sjangre og spesielle problem og muligheter som knytter seg til dem. Studenten blir dermed i stand til å stille seg kritisk både til historiske kjelder og til historisk forskingslitteratur, tenke konstruktivt på hvordan kildene best kan anvendes, og til å bruke kildene i egne fremstillinger.

Gjennom skriving av to oppgaver (2000–3000 ord) lærer studenten hvordan teorier og metoder kan brukes til å etablere ny kunnskap om fortida, og hvordan historiske kilder kan brukes kritisk og konstruktivt. Emnet vil normalt tas sammen med HIS250, bacheloroppgaven.

Den første oppgaven skrives tidlig i semesteret, den andre omtrent midtveis. Studentene vil få en kommentar på oppgavene og deretter en uke på å skrive en ny versjon. Den tredje oppgaven, ved slutten av semesteret, blir bare levert en gang.