Home
Department of Information Science and Media Studies

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet fra Vox Publica

Google og EU: Retten til å bli glemt mot retten til å få vite

Vil du bli glemt av Google? EU-domstolens oppsiktsvekkende dom styrker personvernet, men etterlater mange ubesvarte spørsmål.

Nyhet fra Vox Publica
Photo:
Illustrasjon: Håvard Legreid

EU-domstolens dom i Google-saken har fått en svært blan­det mot­ta­kelse. EU-kommisjonens vise­pre­si­dent Vivi­ane Reding hyl­ler dom­men som «a clear vic­tory for the pro­tec­tion of per­so­nal data of Euro­peans» og leser den som en bekref­telse på Kom­mi­sjo­nens arbeid for å opp­da­tere per­son­ver­net fra «the digi­tal stone age» og til dagens digi­tale virkelighet.

Google selv har nøyd seg med å betegne dom­men som over­ras­kende og skuf­fende, men sær­lig ame­ri­kanske kom­men­ta­to­rer har for­dømt den som et sjok­ke­rende angrep på fri­he­ten til å bli infor­mert — infor­ma­sjons­fri­he­ten — og der­med på selve ideen om et fritt Inter­nett. De fleste reak­sjo­nene fra euro­pe­iske kom­men­ta­to­rer er mer nyan­serte. Det er ingen tvil om at dom­men leg­ger klare førin­ger i ret­ning av styr­ket per­son­vern, men den etter­la­ter sam­ti­dig en rekke ube­svarte spørs­mål som gjør at det er for tid­lig å si noe sik­kert om hvilke prak­tiske føl­ger den vil få.

Slette "irre­le­vante" søkeresultater
Meget kort for­talt har EU-domstolen avgjort at per­son­vern­di­rek­ti­vet (direk­tiv 95/46/EF) som utgangs­punkt og hoved­re­gel gir enkelt­per­soner rett til å kreve at søke­mo­tor­sel­ska­per som Google slet­ter søke­re­sul­ta­ter som er «ina­dequate», «irre­le­vant», «no lon­ger rele­vant» eller «exces­sive» (avsnitt 94 i dommen).

Ifølge EU-domstolen må nem­lig bestem­mel­sene i EUs Char­ter om grunn­leg­gende ret­tig­he­ter som gjel­der respekt for pri­vat­li­vet (artik­kel 7) og vern av per­son­opp­lys­nin­ger (artik­kel 8) i prin­sip­pet gå foran offent­lig­he­tens inter­esse i å finne slike opp­lys­nin­ger ved søk på den aktu­elle per­sonens navn (avsnitt 97 i dommen).

Unn­tak fra dette utgangs­punk­tet kre­ver sær­lige grun­ner («par­ti­cu­lar rea­sons»), noe som først og fremst vil være aktu­elt for offent­lige per­soner. Selv her kre­ver imid­ler­tid EU-domstolen at det fore­lig­ger en tungt­vei­ende offent­lig inter­esse («[a] pre­pon­derant inte­rest of the gene­ral pub­lic») for at infor­ma­sjons­fri­he­ten skal gå foran personvernet.

Per­son­vern­di­rek­ti­vet er inn­lem­met i EØS-avtalen og det er liten grunn til å tolke det på noen annen måte i EØS-rettslig sam­men­heng. Om spørs­må­let skulle bli reist for EFTA-domstolen, vil den tem­me­lig sik­kert legge EU-domstolens syn til grunn. Dom­men må der­for kunne påbe­ro­pes også av norske bor­gere som øns­ker å bli glemt av Google eller andre søkemotorselskaper.
Google mot Mario Costeja González

I den kon­krete saken mel­lom Google og Mario Costeja Gon­zá­lez slo EU-domstolen fast at Google må sørge for at søk på Gon­zá­lez’ navn ikke len­ger viser til en 16 år gam­mel notis i en kata­lansk avis som opp­ly­ser om tvangs­auk­sjon av boli­gen hans for å dekke gjeld til sosial­tje­nes­ten. Den ende­lige avvei­nin­gen ble rik­tig­nok som van­lig over­latt til de nasjo­nale dom­sto­lene, men EU-domstolen karak­te­ri­serte de aktu­elle opp­lys­nin­gene som føl­somme for Gon­zá­lez’ pri­vat­liv, viste til tids­for­lø­pet på 16 år og la til at det ikke synes å fore­ligge tungt­vei­ende offent­lig inter­esse av opplysningene.

På veien frem til denne kon­klu­sjo­nen besvarte EU-domstolen flere meget vik­tige spørs­mål knyt­tet til rekke­vid­den av EUs personvernlovgivning.

Les hele artikkelen i Vox Publica

Artikkelforfatter Halvard Haukeland Fredriksen er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen