Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Marin forskning

Fiskenes emosjoner styrker overlevelsesevnen

Fisk handler ut ifra sine emosjoner. Det gjør fiskebestanden mer robust for miljøendringer, enn om de hadde tatt rasjonelle valg, viser ny forskning.

Laksesild
Ved hjelp av en ny matematisk modell som beskriver emosjonell atferd, fant forskerne at fiskenes emosjoner gjør bestanden ekstra levedyktig. Tidligere har all modellering av dyrs atferd vært basert på at dyrene tar rasjonelle valg, noe de i praksis aldri gjør.
Photo:
Stein Kaartvedt, UiO

Alle dyr handler emosjonelt. Med andre ord lar vi en impulsiv fysiologisk respons på noe vi ser eller opplever, styre handlingen vår istedenfor å la fornuften bestemme (se faktaboks). Man skulle kanskje tro dette ville svekke overlevelsesevnen, men det gjør det ikke – i alle fall ikke for fisk.

– Fiskenes emosjonelle handlinger gjør at bestanden totalt sett får en større genetisk variasjon, enn dersom alle hadde handlet på samme rasjonelle måte.  Det gjør bestandene bedre rustet til å videreutvikle seg når miljøforholdene tilsier det, sier Jarl Giske, professor ved Institutt for biologi, UiB

Oppfatter frykt og sult på ulike måter

Funnet ble presentert  i tidsskriftet «Proceedings of the Royal Society of London series B, Biological Sciences», august 2014. Studien ble gjort av et forskerteam ved Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk i Bergen, bestående av forskere fra Universitetet i Bergen, Uni Research og University of California Santa Cruz. Giske var førsteforfatter.

Forskerne studerte laksesild som lever på 100-300 meters dyp i mange norske fjorder og i Norskehavet. Ved hjelp av en matematisk modell for emosjonell atferd, fant de at det i en bestand av laksesild er  betydelig variasjon i fiskenes oppfatning av frykt og sult. Dette fører også til at de handler på ulike måter i den samme situasjonen.

– Vi fant at noen fisker var svært redde for rovdyr og lys, mens andre nesten ikke hadde frykt.  Fiskenes sult-nivå hadde også betydning for fryktfølelsen. De som var sultne, konsentrete seg om å skaffe mat, og tenkte ikke så mye på å være redde. De som ikke var så sultne, var mye oftere redde. Noen fisker ble sultne fordi de så mat, andre hovedsakelig fordi magen rumlet. Andre igjen var sultne rett og slett fordi de ikke var lettskremte. Vi oppdaget at de ulike veiene frem til samme emosjon, gjør at fiskebestandene utvikler mange ulike gener, sier Giske.

Emosjonene begrenser også fisken

Bestanden i sin helhet tjener altså på at fiskene handler emosjonelt. For den individuelle fisk, kan emosjonene imidlertid være begrensende. Det fant det samme forskerteamet ut i en studie publisert i «The American Naturalist» i desember 2013.

– Vi fant at fiskenes emosjonelle valg fører til at det utvikler seg arvelige personlighetsvariasjoner i bestandene. Blant annet var det en del einstøinger som ikke likte selskap av konkurrenter når de var sulte. Andre fisker igjen var sosiale og spiste gjerne i  store grupper. Selv om emosjoner stort sett hjelper dyr til å gjøre gode valg, fant vi at noen personlighetstrekk hindret dem fra dette. En fisk, som for eksempel er redd for den minste ting, eller en fisk som ikke liker å spise sammen med andre fisker, kan komme til å velge bort det beste stedet å finne mat, sier Giske.

Ny modell for emosjonell atferd

Til bruk i de to studiene utviklet forskerne en ny matematisk modell som  beskriver emosjonell atferd. Tidligere har all modellering av dyrs atferd vært basert på at dyrene tar rasjonelle valg, noe de i praksis aldri gjør, men som er mye lettere å regne ut.

Den nye modellen kan også brukes for å modellere andre dyrs emosjonelle atferd.