Mer helse for pengene

Våren 2014 kunne Senter for internasjonal helse (SIH) ved Universitetet i Bergen (UiB) for første gang invitere til et kurs innen helseøkonomi, Applied Economic Evaluation in Health Care. SIH er et av de få fagmiljøene i Europa som tilbyr et slikt kursopplegg.

– Kurset tar for seg forskjellige teknikker for å måle kostnad opp mot nytteeffekt. Ressursene innen helsearbeid er alltid for små og det gjelder å få mest helse for pengene. Dette er særlig en utfordring i fattige land, sier professor Bjarne Robberstad ved SIH, som er ansvarlig for kurset.

Ved hjelp av beslutningsanalyser lager studentene en oversikt over ulike behandlingsalternativer. Med spesialutviklede dataprogrammer skaffer de seg oversikt over hva ulike tiltak koster og hvor mye helse man får igjen. Til slutt setter man alt sammen i en beslutningsmodell som brukes for å vurdere ulike alternativer opp mot hverandre.

Ifølge Robberstad er modellanalyse den mest krevende delen av arbeidet. Men dette er svært viktig fordi det vil kunne påvirke valg av behandling.

– Noe av det viktigste med analysene er ikke å få et svar med to streker under, men å synliggjøre all usikkerheten som ligger i slike beslutninger, forklarer Robberstad.

Praktisk nytteverdi i Asia

– Dette er et praktisk orientert kurs, som er direkte knyttet opp til det jeg forsker på. Jeg håper det jeg lærer kan bidra til at vi bedre kan bekjempe tuberkulose i Pakistan, sier doktorgradsstudent Hamidah Hussain ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Forskningsprosjektet hennes omhandler tidlige funn av tuberkulose (TB). Hun foretar sammenligninger av kostnadseffektene ved bruk av behandlingstilbud innen offentlig og privat sektor i Pakistan, et av de landene i verden med høyest antall TB­pasienter. Målet hennes er å forbedre behandlingsrutinene ved The Indus Hospital i Karachi­regionen i Pakistan.

– På dette kurset lærer jeg akkurat de analysene som jeg trenger og benytter de dataprogrammene som jeg skal bruke i det daglige arbeidet mitt. Det å gå frem steg for steg er virkelig lærerikt, forteller hun.

Bedre helsestell i Afrika

Mastergradsstudent Chukwuemeka S. Agbo fra Nigeria sier at han også har stor praktisk nytte av dette nye kurstilbudet.

– Dette kurset tar opp den fundamentale kjernen i min karriere innen global helse, forteller Agbo.

Han er utdannet lege og studerer for tiden ved Vrije Universiteit i Amsterdam.

– I Afrika har vi generelt sett mange helseproblemer, noe jeg har sett på nært hold i mitt arbeid. Samtidig er ressursene begrenset. Dette kurset hjelper meg til bedre å kunne sammenlikne ulike helsetiltak som kan implementeres og har stor nytteverdi i hverdagen, sier nigerianeren.

– Dette er det eneste gratiskurset i økonomisk evaluering av helseprosjekter jeg fant innenfor det tidspunktet som det var aktuelt for meg å ta et slikt kurs. Dette er en gullklump i min akademiske verktøykasse.

Langtidsplanene hans er å jobbe med helseorganisasjoner i Nigeria og Thailand for samarbeid om bedre helsestell i begge land.

Lærer kostnads- og nytteanalyser

Helseøkonomikurset er oppdelt i en teoretisk del og en praktisk del med gruppearbeid. Målet er å utvikle og forstå de grunnleggende prinsippene, mulighetene og begrensningene som ligger i en økonomisk analyse av ulike mulige helsetiltak.

– Formålet med kurset er at studentene ikke bare skal lære seg teorien, men også lære seg å planlegge og gjennomføre kostnads­ og nytteanalyser i praksis, sier Robberstad.

Egentlig var det meningen at kurset skulle settes i gang våren 2015. Men da muligheten åpnet seg for kursstart alt i 2014, var dette bare en bonus for Robberstad og de andre ildsjelene ved SIH.

Del av internasjonalt nettverk

Tjuvstarten har også sine fordeler. Kurset er nemlig blitt en del av det internasjonale undervisningsnettverket tropEd. Dette gir SIH­kurset et betydelig potensiale når det gjelder å rekruttere nye deltakere, noe som også gjør at senteret får utvidet sitt internasjonale nettverk ytterligere.

– Vi vil tilby kurset hver vår fremover. Det varer i to uker for masterstudenter og tre uker for doktorgradsstudenter, som også må ta en hjemmeeksamen, forteller Bjarne Robberstad.