Jobber for partikkelsenter i Bergen

I dag blir norske kreftpasienter som får strålebehandling behandlet med såkalt fotonstråling, som også blir kalt for gammastråling eller høyenergetisk røntgenstråling.

Om få år håper kreftbehandlere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland universitetssykehus å kunne tilby partikkelterapi ved et nytt strålesenter. Partikkelterapi har nemlig vist seg å være mer effektiv og gi mindre skadelige bivirkninger enn dagens strålebehandling.

– Partikkelterapi vil være særlig gunstig for barn og unge, siden behandlingen er mer treffsikker og skånsom enn røntgenbehandling. I dag må norske barn sendes til utlandet for å få partikkelterapi, sier forsker Kristian Smeland Ytre-Hauge ved Institutt for fysikk og teknologi.

I desember 2014 mottok Ytre-Hauge 8 millioner kroner via Bergens forskningsstiftelse over en fireårsperiode for å lede et prosjekt som forsker på partikkelstråling knyttet opp mot et nytt strålebehandlingssenter i Bergen. Prosjektet startet 1. januar 2015.

Må til utlandet

Land som Sverige, Tyskland,  USA og Japan har satset  på partikkelterapi. Behandlingen blir ansett som et svært godt tillegg til tradisjonell stråleterapi mot kreft.

For eksempel får barn med kreft i sentralnervesystemet strålebehandling til hjerne og ryggmarg. Ved å bruke partikkelstråling fremfor fotonstråling er det mulig å unngå en rekke alvorlige bivirkninger knyttet til stråling som treffer friske organ i kroppen.

– Jeg mener at det er liten tvil om at flere barn og unge norske pasienter kunne hatt nytte av partikkelterapi, sier Ytre-Hauge.

Ledd mellom forskning og klinikk

Ytre-Hauge har forsket på hvordan ulike typer stråling og forskjellige doser påvirker kroppen i en årrekke. Blant annet sammenligner han fotonstråler med partikkelstråling, som man ønsker å bygge opp i Bergen.

– Min rolle er å være et ledd mellom universitetet og sykehuset. Både når det gjelder undervisning, å bygge kompetanse og å utføre forskning som er relevant for behandlerne ved et nytt strålesenter, sier han.

I begynnelsen av prosjektet, som starter januar 2015, vil han konsentrere seg om dosemålinger og datasimuleringer av stråling. Det handler om alt fra å finne ut av hvor tykke betongmurer må være i et nytt strålesenter til hva slags partikler som oppstår under selve behandling. Ytre-Hauge kommer til å samarbeide tett med de kliniske forskerne fra det medisinske miljøet ved Haukeland universitetssykehus.

– Forskningen på mitt konkrete prosjekt er dosemåling. Det er nettopp for å se på den spesielle biologiske effekten som karbonioner og til dels protoner kan ha.

Proton og karbon er fremtiden

I Bergen er det sannsynligvis et strålesenter som baserer seg på protoner som blir bygget. Ytre-Hauge håper at dette kan senere oppgraderes til å bruke karbonioner for å lage en behandlingsstråle.

– Med karbonstråling er man i enda større grad enn protonstråling i stand til å målrette en kraftigere stråledose mot svulsten og samtidig treffe bedre slik at man skjermer friskt omkringliggende vev. I tillegg er det mulig å behandle såkalte stråleresistente tumorer, som ikke lar seg behandle av dagens røntgenstråling på en mer effektiv måte, forteller han.