Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
VITENSKAPSTEORI

Personvern er viktig for god teknologiutvikling

Er ny teknologi alltid en god idé? Eller burde vi som samfunn tenke oss om en gang til før vi tar i bruk teknologier og applikasjoner som presenteres som nye og revolusjonerende? Og hvordan kan forskjellige typer kunnskap spille en rolle når vi vurderer den virkelige verdien av ny teknologi?

Illustrasjonsfot til bruk i sak om personvern, sikkerhet og teknologiutvikling om forskningsprosjektet EPINET.
ETISKE DILEMMAER KNYTTET TIL TEKNOLOGI: I økende grad blir det forventet at forskning og innovasjon skal bidra til løsningen av store samfunnsproblemer, som rene energikilder, usunn livsstil eller aldringen av vestlige samfunn. Forskerne bak det nylig avsluttede EPINET-prosjektet sett på de etiske utfordringene knyttet til teknologiutviklingen.
Photo:
Colourbox

Main content

Dette er kort oppsummert noen av de sentrale spørsmålene når det tverrfaglige prosjektet EPINET har sett på etiske, juridiske og samfunnsmessige sider ved moderne teknologi.

Prosjektet ble støttet av EUs syvende rammeprogram for forskning (FP7), og ble avsluttet med en konferanse i Brussel 28. og 29. april 2015. (Se FAKTA.)

 

Case studier av ny teknologi

EPINET-forskerne har gjort case studier i forhold til ulike former for teknologisk-vitenskapelig forskning og innovasjon.

– Vi har hatt case studier om bærbare sensorer, i klær og direkte på kroppen, samt på roboter, in-vitro kjøtt og smarte elektriske strømnett. Mye av opplegget i prosjektet er knyttet til de sosiale problemene, såkalte store samfunnsutfordringer, som disse teknologiene blir påkalt for å adressere, sier professor Roger Strand ved Senter for vitenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Strand har sammen med forsker Kjetil Rommetveit koordinert EPINET, som er det tredje forskningsprosjektet om forskning, innovasjon og samfunn SVT har koordinert med støtte fra FP7. Et slikt innhugg i EUs forskningspengekasse understreker den internasjonalt anerkjente faglige tyngden i det vitenskapsteoretiske miljøet ved UiB. Rommetveit har vært såkalt principal investigator for EPINET og har tatt seg av den daglige driftingen av prosjektet.

– Bakgrunnen for prosjektet er at vi ville tenke nytt omkring teknologivurderinger, såkalte technology assessments, som virkemidler for styring av forskning, innovasjon og teknologi. Da særlig sett i lys av fordringer om at forskning skal adressere samfunnsmessige utfordringer. Slike vurderinger, som i økende grad er obligatoriske i forbindelse med store forsknings- og teknologiprosjekter, tar for seg aspekter som risiko, personvern, miljøpåvirkning, offentlig opinion og deltakelse, medieanalyse, hvilke juridiske aspekter som må utredes, eller om det er noen etiske aspekter som må redegjøres for som del av denne teknologiske utviklingen, forklarer Strand.

 

Nye metoder for teknologivurdering

Han påpeker at det å foreta en teknologivurdering slett ikke er noe nytt fenomen, men at EPINET-forskerne ville skape nye metoder for teknologivurdering ut fra det forhold at forsknings- og innovasjonsfeltene er i stadig utvikling, og at metoder for å evaluere påvirkning på samfunn og miljø derfor også må endres.

– Vi ville bort fra kostnads- og nytteanalyser og se mer på den ikke-monetære verdien av ny teknologi. De tingene som ikke er så lett å måle i kroner og øre. Dette gjelder etikk, risiko, hvordan ny teknologi blir tatt imot av befolkningen. Det offentlige omdømmet til teknologien, så å si. Det kan også være miljøaspekter. Disse såkalte mykere samfunnsverdiene, sier Strand.

EPINET var en direkte respons på at EU søkte etter forskningsprosjekter som skulle ta hensyn til disse aspektene av teknologivurderingen. Ikke minst var EU opptatt av at mange av vurderingene av teknologien har en tendens til ikke å kommunisere sammen.

– Det være seg in-vitro kjøtt eller roboter som skal stelle de gamle. Politikerne spør da: «Vi må få noen vurderinger av denne teknologien.» Så lages det en bunke rapporter. Noen etiske, noen risikoanalyser og noen miljøanalyser. Problemet er at alle disse rapportene om all teknologien ikke snakker sammen, sier Strand og forklarer at det var nettopp dette EUs forskningsfond var opptatt av at noen skulle grave seg til bunns i:

– Hvordan i all verden skal man få disse tingene til å henge i hop? Så de ønsket seg metodetilnærminger som kan integrere forskjellige former for teknologivurdering.

 

Forskning og utvikling hånd i hånd

Hovedfokuset i EPINET har vært en tverrfaglig teknologivurdering, hvor både forskere og teknologiutviklere var involvert.

Hva fant forskerne ut? At det går an å få folk som kommer fra veldig forskjellig bakgrunn til å snakke sammen, hvis man tar seg tid og har åpne prosesser. I mange tilfeller påberopes tverrfaglighet som en slags magisk løsning på problemer som går på tvers av samfunnsmessige sektorer.

– Det vi oppdaget var imidlertid at genuin tverrfaglighet i kontekster preget av politisk og etisk kontrovers, er svært vanskelig. I mange tilfeller er tverrfaglighet et heldig utkomme i enden av en lang og arbeidsom prosess, og ikke et premiss man starter ut fra, forklarer SVT-professoren og fortsetter:

– For oss var nøkkelen: Hvordan orkestrerer vi samarbeidsformer som er respektfulle overfor forskjeller mellom ulike former for ekspertise? Hvordan får man jurister og robotforskere til å kommunisere og samarbeide om de samme problemene, all den tid disse i utgangspunktet besitter svært ulike former for ekspertise? Dette var vår form for metodeutvikling.

 

Radikal tilnærming

EPINET-forskerne var opptatt av å få til en teknologiutvikling som både kan være nyttig for de politiske prosessene og samtidig beholde et element av radikalitet.

– Det må ikke bli en form for sandpåstrøing der etikk blir pynt. Det vi spør er: Gitt at vi står overfor gitte samfunnsmessige utfordringer, er denne teknologien et godt tilsvar? Er roboter og utstrakt bruk av sensorer på kroppen gode virkemidler for å adressere utfordringer knyttet til aldring og omsorg, spør Roger Strand.

Dette betyr at man ikke kan ta nytten av en bestemt teknologi for gitt på forhånd, men snarere må undersøke under hvilke betingelser den kunne komme til nytte. Her observerte forskerne store sprik i forholdet mellom visjoner og agendaer, og den virkelighet som forskere og andre som er involverte i store forskningsprosjekter faktisk står ovenfor.

Forskere, jurister, byråkrater og brukere trenger på ulikt vis å spesifisere formålene sine med en bestemt teknologi for å kunne håndtere den i henhold til sitt fagfelt eller sin erfaring. Men ofte er de samfunnsmessige utfordringene og de teknologiske visjonene så vagt og vidløftig formulert at dette blir vanskelig.

 

Forskning parallelt med utvikling

Samtidig var forskerne opptatt av ikke å forhåndsdømme teknologisk nyvinning.

–Ta in-vitro kjøtt. Det er ikke vår jobb å si ja eller nei til laboratoriedyrket kjøtt. Det vi heller vil er at de som utvikler sånne ting må gå i seg selv. Kanskje man må revurdere ideene om hva kjøttproduksjon skal være for noe, sier Strand.

For EPINET-forskerne er det viktig at teknologivurdering ikke er noe som må foregå i etterkant av teknologiutviklingen.

– Noen tenker at det handler om å ha en god dialog med samfunnet i etterkant av utviklingen av ny teknologi. Men vi vil si at de vanskelige diskusjonene og forskningen må inn tidlig i prosessen, for å avdekke de etiske, teknologiske og politiske dilemmaene, mener Strand.

 

Personvern og teknologiutvikling

En av tingene Strand og forskerkollegene oppdaget som en nøkkelfaktor underveis var personvernets stilling. Betydningen av dette må stå sentralt i teknologivurderingen, og Strand understreker hvor viktig det var med tverrfaglig kompetanse i EPINET-prosjektet. Ikke minst er han opptatt av at juridisk kompetanse er avgjørende for å sikre en best mulig teknologivurdering.

– Det jussen representerer er underutnyttet i teknologivurderinger generelt. Ikke minst henger dette sammen med at vi i samfunnet er blitt mer og mer opptatt av personvern og håndteringen av dette. Det er store diskusjoner om dette i Europa, men her henger Norge etter, sier han og viser til det nye dataregulativet som et godt eksempel på at norske politikere og norsk offentlighet i liten grad synes opptatt av personvern.