PAPA- ”Promoting Adolescent health through an intervention aimed at improving the quality of their participation in Physical Activity”

Prosjektet er et europeisk samarbeid mellom åtte universiteter i England, Frankrike, Hellas, Spania og Norge. Fra Norge deltar HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen og  Forskningssenter for trening og prestasjon ved Norges idrettshøgskole. SIPA-gruppen ved Universitetet i Bergen er ansvarlig for evalueringen i prosjektet og ledes av professor Bente Wold og professor Oddrun Samdal ved HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet.

PAPA er et europeisk prosjekt med mål om å fremme barn og unges helse og trivsel gjennom positive erfaringer i idrett. Målet er å utvikle, igangsette og evaluere et teoretisk begrunnet og forskningsbasert trenerutdanningsprogram som kan hjelpe trenere til å fremme motivasjon, idrettsglede og fysisk aktivitet i barne- og ungdomsfotball- 

For barn og unge kan deltakelse i idrett bidra til utvikling av fysiske ferdigheter, økt fysisk aktivitet og bedre form. Utfoldelse i idrett kan også fremme barn og unges psykososiale utvikling og selvfølelse. Imidlertid er det mange barn og unge som ikke får erfare de positive konsekvensene av å delta i idrett. Mange synes det er mer stressende enn morsomt å delta, og deltakelsen deres kan da påvirke selvbildet negativt. Uheldigvis velger mange barn og ungdommer med negativ idrettsopplevelse å slutte med idrett, og de er da i risiko for å utvikle en usunn livsstil.

I Norge er en økende andel av barn og unge overvektige, og et betydelig antall sliter med emosjonelle problemer og dårlig selvbilde. Tilsvarende helseutfordringer blant barn og unge finner man også i andre land i Europa og i den vestlige verden. Derfor er det et akutt behov for å stimulere barn og unges positive og langsiktige engasjement innen fysisk aktivitet.

I  PAPA prosjektet blir trenere veiledet og undervist i et evidensbasert utdannings program (”Motiverende lederskap”). Dette programmet vektlegger fotballtrenernes mulighet for å skape et psykologisk miljø som fremmer indre motivasjon hos spillerne. 

Det psykososiale klimaet treneren skaper er en avgjørende faktor for om barn og unge fortsetter eller slutter med idretten og for kvaliteten i de unges idrettsengasjement. Når klimaet bidrar til at barn og unge opplever mestring, mulighet for medinnflytelse og gode sosiale relasjoner, trives de, og fortsetter å være engasjert. I en slik idrettsatmosfære vektlegger trenere betydningen av å mestre og at hvert enkelt barn skal gjøre sitt beste. Trenerne prøver å skape en følelse av sosial tilhørighet blant spillerne, de er lydhøre for deres meninger og forslag, og gir dem valgmuligheter på trening og i kamp. Intervensjonen bygger på Achievement goal theory (AGT; Ames, 1992; Nicholls, 1989) og Self-Determination Theory (SDT; Deci & Ryan, 2000).

Det internasjonale programmet ble utviklet av den internasjonale koordinatoren av PAPA-prosjektet, professor Joan Duda og hennes gruppe ved University of Birmingham. Programmet er oversatt og tilrettelagt for norske trenere av professor Yngvar Ommundsen ved Norges idrettshøgskole (NIH) i samarbeid med professor Oddrun Samdal og Bente Wold ved Universitetet i Bergen.  

Programmet inneholdt to faser; i) opplæring av trenereksperter gjennomført av PAPA- gruppen på NIH; og ii) opplæring av grasrottrenere gjennomført av trenerekspertene. I Norge holdt syv eksperttrenere 17 kurs med 155 grasrottrenere i løpet av mars / april 2011.Et web basert e-læringsverktøy var tilgjengelig gjennom hele sesongen for å bistå  grasrot-trenere med å  implementere prinsippene fra kurset i trenerhverdagen

Trenerekspertene deltok i semistrukturerte intervjuer kort tid etter gjennomført opplæring. Ved slutten av fotballsesongen deltok tolv trenere i semistrukturerte dybdeintervjuer, og 73 spillere deltok i 12 fokusgruppeintervjuer. 

Et kluster randomisert kontrollert studie av utvalgte fotballklubber ble brukt for å teste kurset "Motiverende Lederskap" i PAPA-prosjektet. Klubbene ble randomisert, og ble tilfeldig fordelt til intervensjon- eller kontroll lag. I den norske delen av prosjektet var det ca. 1 300 unge fotballspillere i alderen 11-14 år og deres trenere fra 50 intervensjonslag og 30 kontrollag som deltok.

Et case studie- design blir benyttet i evalueringen av implementeringen og effekten av programmet.  Både kvantitative og kvalitative metoder blir brukt i tilnærmingen; kvantitative data med spørreundersøkelser (av spillere og trenere), scoring av observasjoner og vurderingsskjemaer av workshops; og kvalitative data som består av observasjoner og individuelle- og fokusgruppeintervjuer.

Publikasjoner:

Larsen, T., Van Hoye, A., Tjomsland, H. E., Holsen, I., Wold, B., Heuzé, J. P., ... & Sarrazin, P. (2015). Creating a supportive environment among youth football players: a qualitative study of French and Norwegian youth grassroots football coaches. Health Education, 115(6).

Van Hoye, A., Larsen, T., Sovik, M., Wold, B., Heuzé, J. P., Samdal, O., ... & Sarrazin, P. (2015). Evaluation of the Coaches Educators training implementation of the PAPA project: A comparison between Norway and France. Scandinavian journal of medicine & science in sports.

Duda, J. L., Quested, E., Haug, E., Samdal, O., Wold, B., Balaguer, I., ... & Cruz, J. (2013). Promoting Adolescent health through an intervention aimed at improving the quality of their participation in Physical Activity (PAPA): Background to the project and main trial protocol. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 11(4), 319-327.

Wold, B., Duda, J. L., Balaguer, I., Smith, O. R. F., Ommundsen, Y., Hall, H. K., ... & Krommidas, C. (2013). Comparing self-reported leisure-time physical activity, subjective health, and life satisfaction among youth soccer players and adolescents in a reference sample. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 11(4), 328-340.