Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Migrasjon

Måler effekten av migrasjonspolitikken

Forskere vet for lite om de nye typene av migrasjon som finner sted i verden. Et nytt, internasjonalt prosjekt skal stille de vanskelige spørsmålene.

Flyktninger ankommer København.
STILLER DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE: Hakan Sicakkan fra UiB deltar i et stort, internasjonalt forskningsprosjekt om migrasjon. Bildet viser flyktninger på jernbanestasjonen i København høsten 2015.
Photo:
Colourbox.com

Main content

Er helt åpne – eller helt lukkede – grenser en løsning for å skape et trygt liv for både et lands borgere og migranter?

I hvilken grad tar statenes migrasjonspolitikk vare på både borgere og migranters rettigheter og trygghet?

 Hva slags internasjonal koordinering trenger vi i migrasjonspolitikken? 

Migrasjon er et spørsmål som naturlig nok engasjerer europeiske politikere sterkt for øyeblikket. Men mange typer migrasjon er fremdeles lite forstått og lite studert. Et nytt, internasjonalt prosjekt støttet av WUN (se faktaboks) skal blant annet se på irregulære migranter, statsløse, trafficking-ofre, barn og mennesker som dør mellom nasjonale grenser.

Målet med prosjektet, kalt Migration, Development and Global Transformations, er å utvikle måter å måle effekten av migrasjonspolitikken. 

Mangler kunnskap om migrasjon

– Det finnes nye typer migrasjon som vi ikke engang har vitenskapelige konsepter for, og som vi mangler empirisk kunnskap om, sier førsteamanuensis Hakan Sicakkan ved Institutt for sammenliknende politikk, som deltar i prosjektet fra Universitetet i Bergen.

Som et eksempel på nye spørsmål som har dukket opp, nevner han Norges returnering av asylsøkere til Russland.

– Målet med denne politikken er å sende et budskap til framtidige økonomiske migranter som ønsker å søke asyl i Norge. Effekten av denne politikken er målbar. Det samme gjelder andre lands migrasjonspolitikk under den nåværende krisen.

Men selv om man bruker vitenskapelige metoder, blir målingen politisert om man bare måler effekten basert på et lands politiske mål. For mens statene gjennom migrasjonspolitikken er interessert i å redusere antall asylsøknader, er det også mulig å måle i hvilken grad migrasjonspolitikken bidrar til å løse de grunnleggende årsakene til migrasjonen, som vold og krig.

– Vi vet lite om hvordan migrasjonspolitikken kan styres på en slik måte at den bidrar til å redusere ulikhet på global basis, samtidig som antall asylsøkere reduseres. Når vi nå lager et verktøy som måler statenes migrasjonspolitikk, skal vi også se på om den politikken som føres bidrar til å redusere ulikhet, sier Sicakkan.

I FNs 2030-mål for bærekraftig utvikling legges det vekt på migrasjonspolitikk som et middel for å redusere ulikhet. Prosjektet skal se på migrasjonspolitikk både i sammenheng med dette og med den gjeldende folkeretten.

Oppmerksomhet om globale konsekvenser

Forskeren understreker at migrasjonspolitikk er et område som stater gjerne vil ha eneråderett over.

– Migrasjonspolitikken utformes primært av velgernes og de nasjonale myndighetenes preferanser, mens statene også må ta hensyn til sine internasjonale forpliktelser. Det vil si at politikken utformes av aktører som har demokratisk legitimitet, og både stater og internasjonale organisasjoner er slike legitime aktører, sier Sicakkan.

Han håper at arbeidet forskerne gjør kan bidra til å gjøre statene mer oppmerksomme på de globale konsekvensene av sin migrasjonspolitikk.

Lager verktøy for statistikk

Forskerne skal også designe et verktøy for å produsere forskningsbasert statistikk og kunnskap som kan brukes av stater, og internasjonale og humanitære organisasjoner.

Blant partnerne i prosjektet er Internasjonal organisasjon for migrasjon, som nylig har opprettet et senter for migrasjonsforskning (GMDAC) i Berlin.

– Vårt forskningsprosjekt er en respons på behovet for et vitenskapelig rammeverk som kan støtte GMDACs datainnsamlings- og analysearbeid, sier Sicakkan.

Forskerne i prosjektet skal ikke selv samle inn data, men lage et vitenskapelig fundert rammeverk som definerer de problematiske migrasjonspolicy-områdene som må prioriteres. Prosjektet ledes av den sentrale migrasjonsforskeren Ann Singleton ved Universitetet i Bristol.