Månedens alumn: Siri Breistein

Ruten til Siri etter videregående gikk ikke opp på Nygårdshøyden, men førte henne ut i Europa der hun jobbet som reiseleder noen år. Først som 23-åring begynte hun på kunsthistorie grunnfag – noe hun beskriver som en religiøs opplevelse:

Det siste året før jeg begynte studiene mine var jeg reiseleder i Roma. Det var nok her kunstinteressen min ble vekket og jeg begynte å kartlegge kirker og museer – til slutt var jeg lommekjent.

På universitetet kunne jeg dyrke videre interessen og engasjementet mitt. Jeg var fortapt allerede etter den første forelesningen med professor Gunnar Danbolt der han introduserte ett av Édouard Manets bilde, «Frokost i det grønne».

Det første jeg tenkte var faktisk at det var noe lureri, for fag og forelesning kunne umulig være så gøy? Men, etter å ha hørt og sett Danbolts trippende iver var jeg solgt.

Jeg gikk rett ned på bokhandelen og kjøpte alle bøkene.

Kan du gi noen råd til studentene?

Universitetet gjør det mulig å finne seg selv. Du får svar på en del vesentlige spørsmål: Hvilket engasjement har du? Hvordan er du i stand til å plukke opp kunnskap? Du kan være detektiv og gå på oppdagelsesferd i kunnskapen. Plutselig ser du sammenhengene. Du kan sitte og kjenne på at forståelsen vokser – at du vokser.

Du må brenne for faget ditt og derfor må du velge utdanning med hjertet. Du trenger ikke starte med en gang, det blir gøyere når du venter noen år.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter utenlandsstudiene?

Etter å ha studert i utlandet får de fleste en høy grad av selvstendighet. Det er en unik erfaring og jeg ble tryggere på meg selv. Jeg var i København mellom 1990-1994, før internett preget alle sin hverdag. Jeg levde derfor i en boble og kom tett på dansk kulturliv, politikk og samfunnsdebatt. Det er svært nyttig å ha en hverdag i en annen by. Du får økt kompetanse (både personlig, språklig og faglig). Du får venner for livet (for når man er aleine klamrer man seg fast i folk).

Det er viktig å tørre å gå inn i den andre kulturen, legge vekk det som er hjemme og utnytte fullt og helt alle mulighetene som byen byr på, ikke minst faglig. I København kunne jeg blant annet boltre meg i byens kunstsamlinger.

Fagmiljøet mitt på København universitet tok også godt vare på meg og de andre utvekslingsstudentene.

Hvilke deler av utdannelsen din har vært mest relevant?

Jeg tok medievitenskap hovedfag og fikk en forståelse av hvordan mediene fungerte, og jeg kunne plutselig sette en nyhetssending eller en film inn en større sammenheng. Du får en sjangerbevissthet, kunnskap om tekstanalyse, evne til å fange de historiske linjene, som gjør at du plutselig blir i stand til å se faget i en større kontekst. På mange måter lærer du å se på nytt igjen og oppdage gleden ved detaljene.  

Hvor fikk du din første jobb etter studiene?

I tillegg til å få to barn og et opphold i San Fransisco, jobbet jeg som kunstformidler på Bergen Museum (nå KODE Bergen red. anm.) og jobbet ett år som forskningsassistent for pedagogikkguruen Olga Dysthe.

Jeg har egentlig ikke ventet på jobbmuligheter, men tatt dem. Selv om vi ofte føler oss som kongen på høyden etter å ha levert hovedfagsoppgaven vår, så kan vi ikke sitte og håpe på at drømmejobben dukker opp. Allerede i studietiden kan du skape deg relevant arbeidserfaring med å engasjere deg i faget og miljøet ditt. Mens jeg tok hovedfag var jeg med og arrangerte faglig tur til New York.

Rett etter studiene reiste jeg rundt på Folkehøgskoler (på eget initiativ) som hadde medielinje og foreleste i det jeg skrev hovedfagsoppgave om, nemlig Quentin Tarantinos film Pulp Fiction.  Entreprenøren min var nok der allerede den gang.

Når ble Barn i Byen unnfanget?

Første utgave kom i 2001. Jeg og min kollega Lasse Totland søkte nye jobbutfordringer og som småbarnsforeldre hadde vi kjent på behovet for informasjon om kulturtilbudene i byen. Derfor lagde vi en kulturavis for byens familier.

Jeg opplever at arbeidet mitt gjør en forskjell for mange mennesker. Jeg er med på å sette fokus på at byen vår har et ansvar for å gi barn meningsfulle kulturopplevelser. Gjennom Barn i Byen blir kulturlivet gjort tilgjengelig for alle!

Du har også hevet stemmen din når det gjelder byrom? Hvorfor det?

En by skal ha plass til folk i alle aldre. Eldre føler seg for eksempel tryggere med barn i nærheten – når de kan høre et barn som er ute og leker. Det å satse på barn blir derfor en viktig trygghet og trivselsfaktor for byen.

Vi trenger flere boltreplasser og lekeplasser for alle aldre. Jeg sykler gjennom byen hver dag og ser fantastiske byrom som fremdeles ligger urørte. Selv om Bergen ligger i sjøkanten er det flere steder vanskelig å få direkte sjøtilgang.

På Islands brygge i København har de skapt et havnebasseng, et sjøbad, midt i byen, og om vinteren står det parkert en badstue i en minitrailer foran sjøbadet. Lokalbefolkningen har nøkkel til både badstuen og havnebassenget.

Jeg er stor tilhenger av Nordnes sjøbad, og mener at det er en skam at badet er stengt hele vinteren. Jeg ønsker meg et torg som er en mye mer sanselig og aktiv læringsarena enn Fisketorget, jeg vil ha en kaibar på bryggesiden der jeg kan ligge i en fluktstol , helst med litt sand mellom tærne, og nyte utsikten mot Vågen og Askøy.

Vekk med tulipanbedene i Byparken og inn med sanselige stier. Vi er alt for borgerlige i denne byen – vi trenger en folkelig revolusjon!