Årsrapport 2015

1.    INNLEDNING

Årsrapport for utdanning 2015 gir en oversikt over studiedekanens og studieseksjonens arbeid i perioden mars 2015 til og med februar 2016. Arbeidet det rapporteres om er gjort med utgangspunkt i årsplan for utdanning som ble vedtatt av fakultetsstyret i mars 2015, etter først å ha blitt behandlet i studieutvalget. Årsplanen har fungert som et retningsgivende dokument for studiedekanens og studieseksjonens arbeid, og har vært et redskap for å identifisere hvilke områder som skulle prioriteres for å realisere fakultetets utdanningsstrategi. Årsrapporten viser at det har vært svært høy aktivitet ved fakultetet.

1.1    Sammendrag
I 2015 har fakultetet innført digital eksamen og er spydspiss ved UiB på dette området. Fakultetet har implementert det nye læringsstøttesystemet Canvas (Mitt UiB) på 1. studieår. Toårig masterprogram har blitt permanent. Masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB er fortsatt det 3. mest populære studiet i landet. Studieseksjonen har effektivisert og forenklet søknadsprosess og saksbehandling på en rekke områder. Nytt digitalt registreringsskjema for undervisningsønsker fra undervisere er på plass. Studieseksjonen har lagt om veiledningen om utveksling slik at denne både er mer effektiv og tjener flere studenter, det er knyttet nye kontakter i India, og Kina-samarbeidet og USA-samarbeidet utvides. Fakultetet setter nye rekorder for inn- og utreisende studentmobilitet semester for semester.

Saksbehandlingsrutinene for klagesensur er endret etter at fakultetet har gjort seg flere erfaringer med blind klagesensur. Utfordringer knyttet til spesialemnene er kartlagt og konkrete grep er tatt fra nyttår. Arbeidsgruppelederne følges tettere opp, studentmottaket er videreutviklet og fakultetet kjører nå to kandidatarrangement på samme dag.

Både studieseksjonen og resten av administrasjonen har arbeidet med et verdi- og kulturprosjekt høsten 2014 som ble ferdigstilt for hele administrasjonen våren 2015. Studieseksjonen lever opp til verdiene Kunnskap, Kreativitet, Engasjement og Effektivitet.

2.    STUDIEKVALITETSTILTAK

2.1    Utredning av ny studieordning
Fra årsplanen: Studieordningskomiteen som har utredet spørsmålet om en potensiell deling av dagens femårige integrerte masterprogram i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad overleverte sin innstilling 11. februar 2015.  Komiteen anbefaler ikke en deling, men foreslår likevel en studiemodell som innebærer store endringer i dagens masterprogram. I løpet av 2015 må det avklares om, og eventuelt på hvilken måte, forslaget fra studieordningskomiteen skal følges opp.

Rapport: Fakultetsstyret behandlet Delinnstilling I fra Studieordningskomiteen 17. mars og bestemte at innstillingen skulle sendes på høring. Det kom inn 24 høringssvar. 9. juni behandlet styret saken igjen, og vedtok at hovedtrekkene i Delinnstilling I beholdes i det videre arbeidet. Samme komite ble oppnevnt til å videreføre arbeidet, og 24. august konstituerte komiteen seg igjen. Den holdt et allmøte 27. august. På grunnlag av høringssvarene og signalene i allmøtet, utarbeidet komiteen et forslag til videre plan som ble lagt fram for fakultetsstyret og vedtatt der den 8. september. Delinnstilling II vil ventelig presenteres for fakultetsstyret våren 2016. Fortsatt gjenstår mye av arbeidet med formell struktur for eventuell ny studieordning. Dette kan vise seg å være et relativt stort arbeid, og det er nå mindre realistisk med oppstart fra 2017.

2.2    Studiekvalitetsseminar
Fra årsplanen: De siste tre årene har det blitt avholdt et studiekvalitetsseminar tidlig i januar. I 2015 vil seminaret bli avholdt i september. Målgruppen for seminaret er de kursansvarlige for obligatoriske emner, studieseksjonen og representanter fra Juridisk studentutvalg (JSU). Hovedtemaet på seminaret vil være bruk av digitale verktøy i undervisningen. I tillegg vil seminaret være en arena for å følge opp momenter fra kursgjennomgangen på obligatoriske emner, som ble gjennomført i perioden november 2014 – januar 2015.

Rapport: Fordi det viste seg å være umulig å finne egnet dato i september eller senere, som passet for alle involverte parter, har det ikke blitt avholdt studiekvalitetsseminar i perioden.

De innspillene som fremkom i kursgjennomgangen av obligatoriske emner følges opp i studiedekanens og studieseksjonens daglige samarbeid med de kursansvarlige, og det har følgelig ikke vært behov for en mer samlet oppfølging og gjennomgang av innspillene.

Det er startet opp en møteserie med de emneansvarlige på hvert studieår der de pedagogiske mulighetene med ulike digitale format, samt ny digital læringsplattform presenteres. Universitetspedagogikk bidrar også inn i disse møtene som arrangeres i samarbeid mellom visedekan for utdanning og for digitalisering og studieseksjonen.

2.3    Masteroppgave
Fra årsplanen: I 2013 og 2014 ble det vedtatt endringer i undervisningsstrukturen for JUS399 Masteroppgave.   Noen av endringene ble iverksatt allerede våren 2014 mens de øvrige ble iverksatt fra høsten 2014. Ytterligere endringer ble iverksatt fra våren 2015. I 2015 vil vi videreutvikle rutiner og prosedyrer, samt høste erfaringer fra de iverksatte tiltakene. På grunnlag av erfaringene vil vi vurdere behovet for justeringer. 
Fakultetet har i samarbeid med UiT og UiO utarbeidet nye læringsmål, retningslinjer til veileder, retningslinjer til sensorene og karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Disse vil bli fremlagt for fakultetsstyret til realitetsbehandling i løpet av våren 2015.

Rapport: Studieseksjonen har innhentet tilbakemelding på de nylige endringene i opplegget for masteroppgave fra studentene som leverte i desember 2015. Studentenes tilbakemeldinger ble gitt i spørreskjema som skal gjennomgås i samarbeid med de emneansvarlige i løpet av vårsemesteret 2016.

17. mars 2015 vedtok fakultetsstyret fellesprosjektets læringsmål, karakterbeskrivelser, veiledning til veileder og veiledning til sensorer. Man ba også om å få en sak til møtet 9. juni 2015 om framdriften ved de andre juridiske fakultetene. I sak 51/15 vedtok man å gjøre endringene gjeldende hos oss fra høstsemesteret 2015. Tromsø har vedtatt en tilpasset versjon av fellesprosjektet. Oslo har vedtatt fellesprosjektet i alle hovedtrekk, med unntak av karakterbeskrivelser. De beholder de nasjonale beskrivelsene også for masteroppgaver. Nye retningslinjer og karakterbeskrivelse er publisert hos oss og formidlet til veiledere og sensorer fra og med H15. En statusrapport kommer til studieutvalget og fakultetsstyret i mars 2016. De tre fakultetene utveksler karakterstatistikk for masteroppgaver på 30 studiepoeng. Fellesprosjektet anses sluttført og vi er i ordinær driftsfase.

2.4    Rekruttering av studenter
Fra årsplanen: I mars 2015 arrangeres det for første gang åpen dag ved Universitetet i Bergen for elever i videregående skole. Fakultetet har utarbeidet et eget program som gir god informasjon om masterprogrammet i rettsvitenskap, og som kan bidra til at elevene i videregående skole gjør et informert valg.  Dette arrangementet er et tiltak som kan bidra til at vi rekrutterer de riktige studentene.

Rapport: 5. mars 2015 arrangerte universitetet og fakultetet første gang felles Åpen dag. Over 100 elever fra videregående skoler besøkte fakultetet. Vi hadde to økter med samme program. Elevene fikk først en omvisning på fakultetet. Deretter holdt stipendiat Morten Nadim en strafferettsquiz, før student Charlotte Høgnes fra infosenteret ga elevene en presentasjon av jusstudiet. Studieadministrativ avdeling sendte ut en spørreundersøkelse i etterkant av dagen. Det var få elever som svarte på undersøkelsen, men av de som svarte var de fleste som deltok fornøyde med opplegget.

På bakgrunn av gode tilbakemeldinger og erfaringer i 2015 er det bestemt at arrangementet Åpen dag videreføres og blir et årlig arrangement ved Universitetet i Bergen. Åpen dag 2016 holdes 9. mars.  200 elever fra videregående skoler har meldt seg på arrangementet som skal holdes ved Det juridiske fakultet, og det vil si at begge øktene er fulltegnet.

2.5    Godkjenning og oppfølging av sensorer samt tildeling av oppdrag
Fra årsplanen: Det er studiedekanen som står for den fortløpende godkjenningen av nye sensorer i henhold til vedtatte retningslinjer.  Det er behov for en gjennomgang av retningslinjene for godkjenning av sensorer og rutinene for oppfølgingen av disse. Det må også utarbeides en rutine for hvordan man formelt skal informere sensorer om at de tas ut av sensorregisteret. Arbeidet er påbegynt og forslag til reviderte retningslinjer og rutiner vil bli lagt frem for de formelle fakultetsorganene i løpet av 2015.

Rapport: Arbeidet med å videreutvikle sensorrekrutteringen og -oppfølgingen ble påbegynt våren 2015 og er et samarbeid mellom studieseksjonen og studiedekanen. Kvalitetssikring av sensorene er nært knyttet til den pågående prosessen med kvalitetssikring av sensur og klagesensur (se punkt 2.6.).

Høsten 2015 har studieseksjonen i samarbeid med studiedekanen, utarbeidet nye retningslinjer for godkjenning av sensorer og undervisere, og nytt svarbrev til potensielle sensorer.

De eksisterende retningslinjene er utdaterte og ikke i samsvar med hvordan prosessen reelt sett er – og bør være – i dag.

De viktigste punktene som foreslås i de nye retningslinjene er som følger:

• Formalisering av kravet om to års arbeids- eller undervisningserfaring for sensorer som skal ta sensur eller undervise på emner på 1. – 4. studieår og spesialemner.
• Presisering av at ansvaret for rekruttering av nye sensorer og undervisere primært er et faglig ansvar.
• Ansatte med førstestillingskompetanse i rettsvitenskap kan nå brukes som sensorer og undervisere uten først å bli godkjent av studiedekanen.

Videre har man tidligere kunnet bli godkjent kun som veileder, og ikke sensor, for masteroppgaver. Dette er et noe kunstig skille som har vært vanskelig å forsvare, og dette er dermed foreslått endret, slik at hvis man godkjennes som veileder for masteroppgaver, godkjennes man også som sensor.

Forslaget til nye retningslinjene vil bli lagt frem for studieutvalget og fakultetsstyret i mars.

2.6    Kvalitetssikring av sensur og klagesensur
Fra årsplanen: Etter at endring i Universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1.8.2014, gjennomføres nå klagesensur som blindsensur.  Erfaringene så langt viser at det gjøres flere endringer nå enn under systemet hvor klagekommisjonen hadde kunnskap om opprinnelig karakter. Endringene skjer både til gunst og ugunst. I tillegg har vi sett noen få tilfeller av større avvik, det vil si at karakterspriket mellom ordinær sensur og klagesensur er på to karakterer eller mer. Andre fakulteter og andre institusjoner  gjør de samme erfaringene og saken er allerede under debatt . Fakultetet har allerede fulgt opp med tiltak som at klagesensor får tilsendt et utvalg oppgaver fra ordinær sensur som kan danne referanse for nivået i sensuren. Avvikene mellom ordinær sensur og klagesensur overvåkes nøye, og det vil i samråd med de kursansvarlige bli vurdert om ytterligere tiltak må settes inn for å sikre kvaliteten både på sensur og klagesensur. Også i dette arbeidet vil vi ha tett dialog med JSU. (…)

Rapport: I studieåret 2014/2015 hadde vi tilsammen 1209 sensurklager. Av disse førte 649 til vedtak om endring. Det gir en endringsrate på 54 %.  466 sensurvedtak (16 %) ble endret til gunst, mens 183 sensurvedtak (28 %) ble endret til ugunst. Til sammenligning mottok vi i 2013/2014 825 sensurklager. Av disse førte 186 til vedtak om endring (157 til gunst/29 til ugunst), noe som gir en endringsrate på 23 %. I 2012/2013 var endringsraten på 16 % og i 2011/2012 17 %. 

Flere tiltak for kvalitetssikring av sensur – ordinær så vel som klage – har vært utprøvd etter innføringen av blindsensur.  Vi arbeider nå med å samle erfaringer, både fra sensurresultatene og emneansvarlige med hensyn til deres nye oppgaver. Vi samler også inn tilbakemeldinger fra klagesensorene som har deltatt i klagesensuren etter at de nye tiltakene er iverksatt.

På de første emnene som gikk til klagesensur høsten 2014 fikk alle klagesensorene, som nevnt ovenfor, tilsendt et utvalg nivåkontrollerte besvarelser for å sikre at sensorene var kjent med nivået i ordinær sensur. Tiltaket ble imidlertid ikke videreført fordi det var meget uklart om dette faktisk bidro til en kvalitetsheving av prosessen og om merarbeidet stod i forhold til gevinsten.

Administrativt ansvarlig for klagesensurbehandlingen har ført detaljert statistikk over resultatet fra klagesensurene, og denne er sendt til emneansvarlig og fakultetsledelse. Der karakterene er endret med mer enn to trinn har emneansvarlig fått besvarelsen til gjennomsyn og det har vært diskutert tiltak med studiedekanen.

Studieutvalget drøftet saken i sitt møte den 25. august 2015 på bakgrunn av et notat fra fakultetets studiedekan. Han har arbeidet mye både med innhenting av datagrunnlag, og med analyse av dette med sikte på å avdekke mønstre, svakheter eller andre sammenhenger.

Studiedekanen utarbeidet en skisse til ulike tiltak for kvalitetssikring av klagesensuren, som ble diskutert med de emneansvarlige for obligatoriske emner i september 2015. Som nevnt i punkt 2.5. arbeides det med tiltak som skal styrke selve sensorkorpset, noe som også må ses på som et ledd i den generelle kvalitetssikringen av sensuren.

Nye tiltak som er innført på klagesensur ved alle obligatoriske emner fra høsten 2015:

Informasjonen som gis sensorene. Sensorbrevet som sendes til klagenemden er forenklet. Det er lagt inn statistikk som viser karakterfordelingen ved ordinær sensur og karakterfordeling blant de påklagde besvarelsene. Eksempel på hvordan dette ser ut: 

Karakterstatistikk – til orientering

Karakterfordeling ved ordinær sensur:

Karakterfordeling påklagde besvarelser:

Kommisjonsfordeling ved klagesensur. Så langt det er mulig får hver klagekommisjon besvarelser fra hvert karaktertrinn representert i sin kommisjon. I eksemplet over vil vi for eksempel sørge for at hver kommisjon får minst én E-besvarelse i sin kommisjon.

Erfaringsoverføring fra ordinær sensur til klagesensur. Nivåkontrollørens erfaringer i ordinær sensur skal komme klagekommisjonen til nytte. Emneansvarlige er oppfordret til å utarbeide revidert sensorveiledning etter gjennomført nivåkontroll på ordinær sensur. Denne reviderte sensorveiledningen tilsendes klagenemden.

Eksempel-besvarelser. Nivåkontrolløren i ordinær sensur plukker ut en «klar» A- og en «klar» B-besvarelse. Disse besvarelsene sendes til klagekommisjonene, som får betalt for å lese dem. Formålet med disse besvarelsene er å vise bredden av prestasjoner på den aktuelle eksamen, samt være referansepunkt for hva som kreves for å få en karakter i øvre sjikt av karakterskalaen.  

Nivåkontroll i klageomgangen. Det er innført nivåkontroll i klageomgangen. Dette innebærer at hver klagekommisjon sender inn en sterk og en svak C-besvarelse og en sterk og en svak D-besvarelse til nivåkontroll. Nivåkontrolløren sender tilbakemelding til sensorene på samme måte som ved ordinær sensur.

Foreløpig har vi ikke trengt å utvide saksbehandlingstiden for sensurklagene. Til vanlig bruker vi fire uker. Etter innføring av tiltakene har vi brukt noe lengre tid, men vi er innenfor den ytre grensen på fem uker jf. fakultetets sensurfristforskrift.

Kvalitetssikring av sensur på masteroppgaver
I løpet av 2015 har de emneansvarlige initiert flere tiltak for kvalitetssikring av sensur, særlig for JUS399 Masteroppgave (30 sp). Det arbeides mot en løsning med kommisjonssensur der to sensorer tar på seg sensur av flere oppgaver sammen. I sammenheng med dette ønsker de emneansvarlige å prioritere sensorer som kan sensurere minimum 5 oppgaver, i tillegg til sensorer som kan sensurere på tvers av flere fagområder. De fagansvarlige har også blitt oppfordret til selv å delta i sensur innen sin faggruppe. Dersom de ikke selv har anledning til å delta i sensur, har de blitt oppfordret til å skaffe sensorer blant kolleger internt og/eller foreslå kolleger ved andre juridiske fakultet.

Klagesensuren for masteroppgaver som ble levert i desember 2015 kvalitetssikres ved at de emneansvarlige deltar som interne sensorer.

2.7    Undervisningsregnskap og undervisningsplanlegging
Fra årsplanen: Hvert år rapporterer alle vitenskapelig ansatte om gjennomført undervisning i foregående år. I rapporten bes det også om undervisningsønsker/-planer for de kommende to år. Fakultetet planlegger nå å bruke informasjonen fra disse rapportene mer aktivt for å sikre en bedre ressursutnyttelse ved planleggingen av undervisningen
Arbeidet med registrering av gjennomført og planlagt/ønsket undervisning er administrativt forankret i forsknings- og stabsseksjonen. Utviklingen av rutiner for hvordan disse rapportene best kan brukes i planleggingen av undervisningen, må likevel foretas i samarbeid mellom ledelsen, forsknings- og stabsseksjonen og studieseksjonen.

Rapport: Frem til 2015 har de vitenskapelig ansatte informert om sin toårsplan for undervisning sammen med rapportering til undervisningsregnskapet. Det har vært vanskelig å nyttiggjøre seg informasjonen i undervisningsplanleggingen, siden registreringsverktøyet har vært lite brukervennlig og informasjonen, som et resultat av dette, har vært mangelfull.

Undervisningsønskene er nå skilt fra undervisningsregnskapet, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig og faktisk kan benyttes i undervisningsplanleggingen. I desember 2015 fikk alle vitenskapelig ansatte tilsendt et elektronisk skjema der de innen en gitt frist skulle registrere hvilke emner de så for seg å undervise i påfølgende semester, og innenfor hvilke fagområder de kunne påta seg å veilede/sensurere masteroppgaver. Formålet var at fakultetsledelsen og studieseksjonen skulle få en oppdatert og hensiktsmessig oversikt over tilgjengelige interne undervisere i de enkelte emnene.

Ved fristens utløp hadde ca. 50 % gitt sin tilbakemelding. Etter noen påminnelser endte svarprosenten på 75 %. Svarprosenten er dermed ikke optimal, men likevel en klar forbedring fra tidligere. Det nye systemet for å melde inn undervisningsønsker og deretter å gjøre bedre bruk av informasjonen, er foreløpig ikke systematisk evaluert. Erfaringer og tilbakemeldinger så langt tyder likevel på at ordningen vil virke etter hensikten, så fremt den innsamlede informasjonen gjøres tilgjengelig for de studieårsansvarlige i god tid.

2.8    Gjennomgang av kursansvar og godskrivingssatser
Fra årsplanen: Fakultetet ønsker at digitale læringsverktøy skal tas i bruk i større utstrekning enn i dag. Dette aktualiserer behovet for en gjennomgang av innholdet i kursansvaret. Videre må satsen for godskriving av kursansvar vurderes på nytt. Det er viktig at denne ligger på et nivå som avspeiler den reelle arbeidsbelastningen som følger med kursansvaret, og at den samtidig er utformet på en slik måte at kursansvarlige gis insentiver for å ta i bruk digitale læringsverktøy. Innholdet i kursansvaret ventes å bli berørt også i en eventuell videre utredning av ny studieordning.

Rapport: Dekanen besluttet 6. februar 2015 at emneansvarlige som tar i bruk spørsmål/svar-funksjonen i Edublogs honoreres med ti ekstra timer totalt i kursansvaret for emnet. Dette er en midlertidig ordning som gjelder for kalenderårene 2014 og 2015. En kartlegging av alle gjeldende godskrivingssatser er iverksatt av forsknings- og stabsseksjonen i samarbeid med studieseksjonen med sikte på å presentere en samlet oversikt i ansatt-wikien. Etter dette ligger det bedre til rette for en helhetlig gjennomgang av innholdet i kursansvaret, noe det tas sikte på å gjøre i løpet av 2016. Tiltaket videreføres derfor i utkast til årsplan for utdanning 2016. 

2.9    Implementering og evaluering av digital skoleeksamen
Fra årsplanen: I april 2015 gjennomføres den første digitale eksamenen i full skala, og eksamen i JUS133 Rettskilde og metodelære er pilot.  Dersom gjennomføringen av denne eksamenen blir vellykket, vil eksamen på de resterende obligatoriske emnene våren 2015 også gjennomføres digitalt. Fra høsten 2015 innføres digital eksamen på alle de obligatoriske emnene (1. - 4. studieår). Se også årsplan for det digitale arbeidet ved Det juridiske fakultet. Etter hvert som digital eksamen innføres vil det bli gjort fortløpende evalueringer med sikte på å avdekke behov for endringer. Fakultetet har her en god dialog med sentraladministrasjonen og med Juridisk studentutvalg.
Innføring av digital eksamen innebærer en grunnleggende endring av hvordan eksamen gjennomføres rent praktisk. Dette kan for eksempel åpne for endringer i ordningen med studentrepresentanter og i rutinene for bokkontroll. Innføring av digital eksamen åpner også for nye prøvingsformer. Slike forsøk vil bli gjort i samråd med de kursansvarlige, og i prosessen vil vi hente inn kompetanse fra Program for universitetspedagogikk.

Rapport: Fra og med høsten 2015 har alle eksamener ved Det juridiske fakultet blitt avviklet digitalt; spesialemnene inkludert . Primært har eksamenene funnet sted i gamlebygget (Gamle Dragefjellet skole), med unntak av noen få spesialemneeksamener som av organisatoriske årsaker har blitt avviklet andre steder.

Studieseksjonen gjorde våren 2015 et omfattende arbeid, først i prosjektgruppe og så med å ta prosjektet over i ordinær drift. Det ble utformet god informasjon til studentene, og vi ser nå at arbeidet har vært vellykket. Studieseksjonen og DigUiB får svært få henvendelser med spørsmål om digital eksamen, og vi har i høstsemesteret 2015 ikke hatt behov for de omfattende testene vi kjørte forut for eksamenene i vårsemesteret – studentene ordner det meste for egen maskin, eller får litt hjelp fra IT-avdelingen.

Fra et administrativt perspektiv har overgangen til Inspera ikke vært smertefri; arbeidsprosessene er betydelig endret og arbeidstoppene kommer på andre tidspunkt enn tidligere. Systemet har fortsatt ikke alle funksjoner vi har behov for – deriblant støtte for klagebehandling og nivåkontroll.

DigUiB har fortløpende foretatt studentevalueringer, fakultetet gjennomførte fokusgruppe-evaluering etter første piloteksamen. Studieseksjonen har sammen med DigUiB evaluert høstsemesteret 2015 og fakultetet vil våren 2016 foreta en evaluering blant sensorene.

Det er fortsatt langsvarsoppgaven som er den dominerende prøvingsformen, men vi har enkelte spesialemner med alternative prøvingsformer. I tillegg har JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner innført ny prøvingsform fra og med studieåret 2015/16, med hjemmeeksamen på 5000 ord. Det skal avvikles tre hjemmeeksamener i Inspera våren 2016: JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner, JUS134 Rettshistorie og komparativ rett og JUS134-Kina Rettshistorie og komparativ rett med særskilt fokus på kinesisk rettskultur. Dette blir de første hjemmeeksamenene i Inspera . De administrative forberedelsene til dette er godt i gang. Vi vil også teste ut innlevering av stor masteroppgave JUS398 våren 2016, før alle masteroppgaver leveres i nytt system fra høsten 2016.

For plagiatkontroll har fakultetet hittil måttet legge inn besvarelser manuelt i tekstgjenkjenningsprogrammet. I løpet av våren 2016 vil UiB sin anbudsprosess for tekstgjenkjenningsprogram være over, og forhåpentligvis vil dette knyttes til Inspera.

STUDIEKVALITETSTILTAK OG UTVIKLING UTOVER TILTAKENE NEDFELT I ÅRSPLANEN
I tillegg til punktene som var nedfelt i årsplanen for 2015, har det skjedd utvikling på en rekke områder som vi ikke forutså da årsplanen ble utarbeidet. Tilsvarende utvikling skjer hvert år, men vi har ikke vært flinke til å dokumentere denne eller å samle dokumentasjonen ett sted. Dette er et forsøk på slik dokumentasjon av aktiviteten i 2015. Arbeidet anses som spesielt nyttig nå, siden UiB sentralt starter opp et administrativt effektiviseringsprosjekt våren 2016.
Medlemmer i studieseksjonen deltar i flere studieadministrative fora og bidrar her til samordning av rutiner og praksis på tvers av fakultetene.

2.10    Innføring av seks timers eksamen
Studieutvalget vedtok i ekstraordinært møte den 10. juni 2015 at det innføres seks timers eksamen i følgende emner:   

• JUS124 Tingsrett
• JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter
• JUS241 Strafferett
• JUS242 Rettergang
• JUS243 Allmenn formuerett

Eksamensoppgavene skal ikke utvides i særlig grad. Den utvidede tiden, sammen med digital eksamen, skal gi studentene mer tid til refleksjon under eksamen. Ordningen skal evalueres etter to gjennomføringer, men uformelle tilbakemeldinger fra både studenter og emneansvarlige så langt har vært gode. Utfyllende informasjon finnes i protokoll fra møtet den 17. februar 2015 (sak 14/15-13) og 10. juni 2015 (ekstraordinært møte, sak 48/15). Begge disse protokollene kan hentes på https://www.uib.no/jur/84295/innkallinger-og-protokoller-2015.

2.11    Opprettelse av 2-årig masterprogram i rettsvitenskap
Universitetsstyret opprettet i juni 2014 et midlertidig to-årig masterprogram i rettsvitenskap med 30 studieplasser som bachelorkandidater fra UiA, UiS og HiL kunne søke på. Den 19. juni 2015 vedtok Stortinget i revidert statsbudsjett øremerkede midler til dette studieprogrammet slik at det kunne videreføres i 2015 og vil bli en fast del av fakultetets utdanningsportefølje.

2.12    Mi Side Pilot
UiB vedtok våren 2015 å gå for en open source-versjon av Canvas (Mi side Pilot, senere Mitt UiB) som plattform for nytt digitalt læringsstøttesystem. Det juridiske fakultet var høsten 2015 med i pilotprosjekt med 1. studieår. Exfac var første emne ut og emneansvarlig og studieårsansvarlig gjorde et stort arbeid med å få dette på plass. Fakultetet fikk først tilgang til systemet i juni, og informasjonen ble overført fra testemne til ordinær emneside like før semesterstart. I november ble også JUS111 Forvaltningsrett I med i pilotprosjektet. Her tok emneansvarlig i bruk små videosnutter og en quiz i undervisningsopplegget. Dette er muligheter som ikke fantes i gammel Mi side men som det er lagt til rette for i Canvas.

Det er alltid spennende å gå over til nye systemer og det tar ofte litt tid før både studentene, de vitenskapelige og de administrativt ansatte venner seg til det nye systemet.  Det har vært en kontinuerlig videreutvikling av piloten, og våren 2016 tok UiB i bruk fullskala-versjonen av Canvas i ny layout og navnet ble endret til Mitt UiB. Studentene er blitt oppfordret til å komme med tilbakemeldinger direkte i Mitt UiB, men vi har ikke mottatt noen skriftlige tilbakemeldinger. Vi har ellers fått noen muntlige tilbakemeldinger som tyder på at studentene er godt fornøyd, både med utseende og innhold.

Samtlige emner på 1. studieår, samt ett emne på 3. studieår (JUS133), vil benytte Mitt UiB våren 2016. Fra og med høsten 2016 vil også de øvrige emnene ved fakultetet gå over til Mitt UiB i stedet for Mi side. Se ellers Årsrapport for digitalisering 2015 og punktet «Nytt læringsstøttesystem».

2.13    Gjennomgang av spesialemnetilbudet og administrasjon av spesialemner
I august 2015 fikk studieutvalget presentert en oversikt over utfordringene som knytter seg til administrasjonen av fakultetets spesialemneportefølje. Fakultetsstyret fikk seg forelagt den samme oversikten på møtet i september. Av oversikten går det blant annet frem at det på noen av emnene er så få studenter at det gir grunn til å stille spørsmål ved emnenes «eksistensberettigelse», at det er vanskelig å få til en god «strømlinjeforming» av driften av spesialemnene, og at fakultetet med dagens høye antall emner (rundt 50) har nådd smertegrensen for hva som kan håndteres administrativt med dagens personalressurser.

På bakgrunn av dette har studiedekanen tatt initiativ til en gjennomgang av spesialemnene, og har i samarbeid med studieseksjonen blant annet oppdatert kjøreplanen for emneansvarlige på spesialemner. Denne er publisert på ansattwiki-sidene. Det å administrere den store spesialemneporteføljen som fakultetet har er krevende, både på grunn av begrensede administrative ressurser, begrensninger i infrastruktur, mange eksterne undervisere og fordi emnene må ses i sammenheng med hverandre ved undervisnings- og eksamensplanlegging. Som følge av dette er det foretatt omorganisering i studieseksjonen og det er tilført ytterligere administrative ressurser til spesialemnene, noe som reduserer kapasitet på andre områder. Studiedekanen vurderer justeringer av porteføljen – i form av nedlegging og sammenslåing av emner – for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene. Han er i dialog med de emneansvarlige for å etablere en bedre forståelse for viktigheten av å følge opp de administrative pliktene som ligger i emneansvaret. Dekanatet har besluttet at mislighold av disse pliktene vil ha som konsekvens at emnet ikke tilbys i påfølgende semester. Studieseksjonen arbeider samtidig kontinuerlig for å optimalisere og effektivisere administrasjonen av emnene.

2.14    Effektivisering av søknads- og saksbehandlingsprosessen for godskriving av ekstern utdanning
Nye studenter på det 5-årige masterprogrammet som har bestått juridisk utdanning og/eller forprøver ved annet lærested kan søke om å få denne godskrevet, jf. uhl. § 3-5 (1). Søknadstallet har økt jevnt de siste årene. Studieseksjonen har tatt grep for å forenkle og effektivisere denne saksbehandlingen de siste årene, og nye grep har blitt tatt i høst.

Like etter hovedopptaket sender fakultetet ut en e-post til alle som har fått tilbud om opptak til masterprogrammet med informasjon om hvordan de kan søke godskriving av tidligere utdanning. I e-posten får de lenke til et elektronisk søknadsskjema hvor de registrerer hva de søker godskriving for og kan samtykke til elektronisk utveksling av eksamensresultater fra andre norske læresteder gjennom databasen Felles Studentsystem (FS).

Elektronisk resultatutveksling er en ny funksjon i Felles studentsystem som har gjort at søknads- og saksbehandlingsprosessen fra og med 2015 er betraktelig enklere og mer effektiv. Vi trenger ikke lenger kontrollere originale papirdokumenter manuelt.

Ved studiestart 2015, hadde et stort flertall av studentene samtykket til elektronisk resultatutveksling. Dermed sparte saksbehandlerne mye tid ved at de eksterne resultatene, inkludert emnekode og antall studiepoeng, ved hjelp av få tastetrykk ble registrert i databasen.

Utdanningsplanene til de som søkte ble endret innen semesterstart. Vedtak i alle saker som ikke har krevd særskilt faglig vurdering var ferdig behandlet i løpet av august. 

Det er et betydelig antall søknader om godskriving av ekstern utdanning; ca. 196 høst 2015 mot ca. 159 høst 2014. Det elektroniske søknadsskjemaet, samt resultatutveksling i FS og mer effektiv bruk av arkiv- og saksbehandlingssystemet ephorte, har gjort at saksbehandlingen både er effektivisert og saksbehandlingstiden betydelig redusert sammenlignet med tidligere år.

Se ellers sak 85/15 til fakultetsstyret 27.10.2015 om opptak.

2.15    Vitnemål og bekreftelse på oppnådd grad

Effektivisering av vitnemålsprosessen
Frem til nå har studentene ved Det juridiske fakultet, når de gjør ferdig siste del av graden sin, blitt bedt om å bestille vitnemål via UiBs bestillingsskjema . Dette har vært hensiktsmessig for studieseksjonen fordi det har gitt systematikk i vitnemålsproduksjonen og innhenting av kandidatløfter, og et nyttig tilleggsverktøy i arbeidet med å registrere de ferdige kandidatene snarest mulig. Det er imidlertid slik at studentene ikke skal måtte bestille vitnemål – det skal, i henhold til UiB-forskriften om opptak, studier, vurdering og grader , skrives ut «automatisk» når studenten har oppnådd graden.

Studieseksjonen har utarbeidet en løsning der studentene får vitnemålet uten bestilling, men samtidig gjør inndrivingen av kandidatløftene   håndterlig og ivaretar de øvrige fordelene med et bestillingsbasert system. Det juridiske fakultet er nå koblet fra den sentrale UiB-bestillingsløsningen, og har implementert en egenutviklet løsning der studentene kun avgir kandidatløftet i et elektronisk skjema .

Den nye løsningen er langt enklere å håndtere for begge parter, sikrer systematikken på en enda bedre måte enn før, og er svært tidsbesparende for studieseksjonen:

1. Tidsbruken i forbindelse med å besvare henvendelser til vitnemåls-e-posten er betraktelig redusert, og vitnemaljur@uib.no er hovedsakelig en informasjonskanal.
2. Arbeidet med å drive inn, registrere og lagre kandidatløfter er langt mindre tidkrevende.
3. Studentene får umiddelbar og automatisk tilbakemelding om at kandidatløftet er mottatt.

Erfaringene så langt med det nye systemet tilsier at dette har vært et svært vellykket grep.

Ny vitnemålsløsning
I databasen Felles Studentsystem har det i 2015 kommet en ny løsning for produksjon av vitnemål og Diploma Supplement. Implementering av denne har blant annet krevd oppdatering av vitnemålets side 2, som beskriver masterprogrammets innhold, målsetning og organisering, og gir en oversikt over kandidatenes læringsutbytte. Vitnemålet skrives nå ut på ny type papir med flere sikkerhetspunkter enn tidligere. I løpet av høstsemesteret 2015 har studieseksjonen utarbeidet forslag til nye tekster til vitnemålet. Disse justeringene er godkjent av dekan og visedekan for undervisning er nå på plass. Alle vitnemål fra Det juridiske fakultet vil skrives ut med ny mal og nytt innhold f.o.m. februar 2016.

Effektivisering av bestilling av bekreftelse på oppnådd grad
Mange studenter ønsker en bekreftelse på oppnådd grad i påvente av vitnemål, eller hvis de har mistet vitnemålet sitt.

Det har hittil ikke eksistert en egen kanal for dette; bestillingene har kommet både på vitnemaljur@uib.no, post@jurfa.uib.no og andre e-postbokser, og det har dermed variert når – og av hvem – en bestilling ble fanget opp. Bestillingene kom som fritekst, og manglet gjerne info som man måtte innhente før bestillingen kunne gjøres ferdig. Det er nå opprettet et elektronisk skjema  for bestilling av bekreftelse på oppnådd grad.

Med nytt bestillingssystem sikres det at all info er på plass umiddelbart, vi samler alle bestillinger på ett sted og det er generelt ryddigere. Det er kommer varsling til infosenterets e-post når det kommer inn en bestilling, og det blir dermed bedre flyt i prosessen. Det er også enklere for infomedarbeiderne å håndtere de ulike variantene av bekreftelser, og bestiller får umiddelbar bekreftelse på at bestillingen er mottatt.

Tilbakemeldingen fra våre medarbeidere i infosenteret er at det nye opplegget fungerer veldig fint.

2.16    Opptak
Til og med 2013 har opptak vært en relativt liten virksomhet ved fakultetet. Det har kun bestått av lokalt opptak til spesialemner og involvering i det internasjonale opptaket. Fra og med høsten 2014 ble det opprettet en egen poststudierett, med eget opptak, for å skille ferdige kandidater fra ordinære studenter. I juni 2014 opprettet Universitetsstyret et 2-årig masterprogram i rettsvitenskap. Dette programmet har blitt permanent etter øremerkede midler i revidert nasjonalbudsjett i 2015.

Per i dag har fakultetet tre aktive lokale opptak: opptak til toårig masterprogram i rettsvitenskap, opptak til spesialemner og opptak til poststudierett. I tillegg til at fakultetet behandler søknader om opptak til våre emner fra internasjonale studenter som kommer gjennom fakultetets og universitetets utvekslingsavtaler.

Studieseksjonen bidrar inn i studieadministrativt opptaksforum ved UiB der man blant annet ser mer på samordning av ulike typer opptak, frister og informasjon på nettsider.

Økningen i antallet opptak som gjennomføres og økning i antallet søkere i disse opptakene har ført til at opptak til studier har vokst frem som et eget arbeidsfelt i studieseksjonen.

Se ellers sak 85/15 til fakultetsstyret 27.10.2015 om opptak.

2.17    Rutiner ved overgang til elektroniske kompendier
I forbindelse med at UiB har gått bort fra produksjon av papirkompendier og fra og med oktober 2015 erstattet disse med digitale kompendier (gjeldende fra vårsemesteret 2016 for fakultetet), har vi etablert rutiner for å følge opp dette, samt at vi har fått til en fakultetsspesifikk ordning med trykking av papirkompendier til de emnene som nytter slike til eksamen.

Innføring av digital litteratur har vist seg mer arbeidskrevende enn antatt før innføringen, og det vurderes å endre fristene for godkjenning av litteratur som følge av dette. Dette slik at fakultetet er sikret at litteratur er tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

2.18    Høringssvar
Fakultetet har levert høringssvar til endring av UiB-forskriften, universitets- og høyskoleloven og forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten. Vi anser at det er av betydning at fakultetets stemme høres i sammenhenger der rammebetingelsene for driften vår blir fastlagt.

2.19    Saker for Den sentrale klagenemnden
I perioden 1. mars 2015 – 5. februar 2016 har vi sendt over 28 saker til Den sentrale klagenemnden. Det gjelder klager over enkeltvedtak og saker om fusk i eksamen og kursgjennomføring. Alle vedtakene har vært forelagt studieutvalget og fakultetsstyret i fulltekst, og de vil senere kunne studeres i klagenemndens årsmelding.

I august 2015 fikk vi en velkommen avklaring i Høyesterett med hensyn til fuskebestemmelsene i universitets- og høyskoleloven og våre egne reglementer. Høyesterett bekreftet vår praksis, og det er lagt til rette for bedre og mer ensartet behandling av slike saker i hele sektoren.

3.    LÆRINGSMILJØTILTAK

3.1    Oppussing av Dragefjellet skole
Fra årsplanen: Dragefjellet skole har vært under oppussing siden juni 2014. Oppussingsarbeidene ferdigstilles i april 2015. Oppussingen har muliggjort montering av teknisk utstyr som åpner for at det kan gjennomføres fullskala digital skoleeksamen. Dette er et viktig fremskritt, men fører samtidig til at bygget vil måtte for stenges for annen bruk de dagene det skal benyttes til eksamen. Det får nødvendigvis konsekvenser for bruken av lesesalene og undervisningslokalene. Fakultetet vil i samråd med JSU utarbeide retningslinjer for bruken av lesesalene og undervisningsrommene på Dragefjellet skole som sikrer at disse lokalene også kan brukes som eksamenslokaler.

Rapport: Gamlebygget ble akkurat klart til bruk til første digitale piloteksamen 24. april 2015. Resten av våren 2015 ble bygget benyttet til digitale eksamener, og lesesalene ble tatt i bruk etter den første digitale piloteksamenen. Fra og med høsten 2015 har hele bygget vært i ordinær bruk.

Bygget har fått et stort, moderne ventilasjonsanlegg og alle rommene er oppusset. Det har vært noen barnesykdommer i oppstarten men generelt er det få klager på miljøet i bygget. Det er flere lesesalsplasser med bredere bord tilpasset rullestol og det er fortsatt egne kontorer for studenter med behov for særskilt tilrettelegging.

Skilleveggene mellom hver lesesalsplass burde vært lengre enn de er, med tanke på digital eksamen.

For å kunne avholde digital eksamen må lesesalene stenges kl 12.00 dagen før eksamen og seminarrommene stenges kl 14.00 dagen før. I perioden med eksamener på spesialemner har en etasje vært stengt for ordinær bruk. Det er hengt opp oppslag i gangene om når bygget stenges til hver eksamen.

Stengingen knyttet til digital eksamen har vært utfordrende for studentene som benytter bokskap i gamlebygget, men dette har gått seg til etter hvert.

I fakultetsstyremøtet i juni 2015 ble lesesalsreglementet endret slik at henvisningene til den midlertidige tilstanden i 2014/2015 mens oppussingsarbeidet pågikk ble tatt ut. Lesesalsreglementet er per februar 2016 ikke oppdatert ytterligere for å ta inn de retningslinjer som må gjelde for at lesesalene på Dragefjellet skole skal kunne brukes som eksamenslokaler. Det pågår en dialog om revisjon mellom JSU og fakultetsledelsen, og det tas sikte på at et forslag til revisjon av lesesalsreglementet legges frem for fakultetsstyret innen sommeren 2016. 


3.2    Digital eksamen
Fra årsplanen: I tillegg til å være et studiekvalitetstiltak, er innføring av digital eksamen også et læringsmiljøtiltak. Gjennom mange år har et høyt antall studenter på masterprogrammet i rettsvitenskap hatt behov for tilrettelegging ved eksamen på grunn av fysiske plager. En del av disse fysiske plagene (for eksempel senebetennelse) er av en slik art at de kan avhjelpes ved at studentene bruker PC på eksamen. Ved innføring av digital eksamen antar vi at antall søknader om tilrettelegging til eksamen vil gå ned. Etter hvert som digital eksamen innføres, vil det bli gjort fortløpende evalueringer med sikte på å avdekke behov for endringer.

Rapport: Søknader om tilrettelegging til eksamen behandles av Studieadministrativ avdeling (SA). I 2015 opplevde SA en drastisk nedgang i antall søknader om tilrettelegging fra jusstudenter. Det er nå et stabilt, lavt tall, og i hovedsak studenter med lese- og skrivevansker som søker om tilrettelegging med PC ved digital eksamen, i og med at det fortsatt ikke er pålitelig stavekontroll i Inspera. Studenter med lese- og skrivevansker får benytte stasjonære UiB-maskiner med stavekontroll, og administrasjonen legger besvarelsene inn i Inspera etter at eksamen er ferdig. Antall studenter som søker om andre tilrettelegginger, slik som enerom og utvidet tid/hviletid, holder seg stabilt.

3.3    Oppfølging av studentenes trivsel og arbeidsmiljø
Fra årsplanen: Fakultetet får jevnlig tilbakemeldinger gjennom referansegruppemøter på 1.-3. studieår og spørreundersøkelser på 4. og 5. studieår. De kursansvarlige på 4. studieår får tilbud om å avholde referansegruppemøte i tillegg til spørreundersøkelse, hvis de ønsker det. Pr. dags dato er det kun på JUS241 Strafferett det avholdes slike møter. I tillegg gjennomfører arbeidsgruppelederne hvert år samtaletimer med studentene i sine arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår. I etterkant av samtaletimene leverer arbeidsgruppelederne en kort rapport. Videre har det siden 2014 blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene på 1. og 2. studieår som gir arbeidsgruppelederne tilbakemelding på arbeidet de gjør. Samlet sett representerer samtaletimerapportene og spørreundersøkelsen gode informasjonskilder om studentenes trivsel og arbeidsmiljøet. Denne informasjonen inngår i fakultetets løpende arbeid med forbedring av studenthverdagen.

Rapport: Referansegruppemøter på 1.-3. studieår og spørreundersøkelser på 4. studieår er gjennomført som normalt i perioden.

Samtaletimene arbeidsgruppelederne holder med sine studenter avholdes omtrent midt i høstsemesteret på 2. studieår og tidlig i vårsemesteret på 1. studieår. Tidspunktet for både samtaletimer og spørreundersøkelsen til studentene på 1. og 2. studieår som gir arbeidsgruppelederne tilbakemelding på arbeidet deres er justert og i tid tilpasset det enkelte studieår. Slik kan arbeidsgruppelederne i større grad gjøre nytte av tilbakemeldingene som kommer gjennom samtaletime og undersøkelse, både når det gjelder utførelse av arbeidsgruppelederjobben og innspill til justeringer av arbeidsmetoder og miljø i arbeidsgruppen.  I tillegg er det fra studieåret 2015/2016 gjeninnført opplæring av arbeidsgruppelederne før gjennomføring av samtaletimer. Dette antas å øke utbyttet av samtaletimene for både studenter og arbeidsgruppeledere, og dermed bidra til ytterligere økt studietrivsel og studiemestring blant studentene.

3.4    Nytt informasjonsmateriell om undervisningsrom og lesesaler
Fra årsplanen: Studieseksjonen holder på å utvikle nytt informasjonsmateriell og nye oversikter over undervisningsrom og lesesaler i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. Dette informasjonsmateriellet skal inngå i infopakken til nye studenter ved semesterstart i august, og gjøre det lettere for studentene å orientere seg på Dragefjellet. Dette vil gjøre at studentene finner seg fortere til rette på Det juridiske fakultet og at fasilitetene utnyttes bedre. Informasjonsmateriellet utarbeides både på norsk og engelsk.

Rapport: Våren 2015 ble det laget et innendørs kart over fakultetet, som viser hvor alle undervisningsrom og lesesaler er plasserte. Undersøkelser har vist at nye studenter synes det er vanskelig å finne frem på bygget, så kartet vil forhåpentligvis gjøre det enklere for nye studenter å finne frem til lesesaler og undervisningsrom. Kartet ble delt ut til alle nye studenter ved semesterstart, både norske og internasjonale, og er også publisert på fakultetets nettsider. Kartet vil inkluderes i informasjonspakken til nye studenter også i fremtiden. 

3.5    Internt opplæringstilbud for ansatte i studieseksjonen
Fra årsplanen: Det vil bli gitt tilbud om opplæring til de ansatte i studieseksjonen for å styrke og utvikle støtteapparatet til studentene. I løpet av mars 2015 vil alle ansatte i administrasjonen delta på e-læringskurset «Får Walter Lov?» som tilbys av Direktoratet for forvaltning og IKT.  Videre vil det påbegynte arbeidet med internt opplæringsprogram for studieveilederne videreføres i 2015.

Rapport: Alle ansatte i administrasjonen fullførte e-læringskurset «Får Walter Lov?» våren 2015.

I løpet av året har det vært tre samlinger på det interne opplæringsprogrammet for studieveiledere. Våren 2015 ble det holdt et møte med SiB rådgivning og psykologtjenesten hvor vi utvekslet erfaringer og hadde en god dialog om muligheter for tilrettelegging og støtte til studenter med særlige behov, både fra SiBs tjenester og innenfor rammene av studieplanen og reglene for masterprogrammet.

Høsten 2015 hadde studieveilederne først et møte der de diskuterte aktuelle problemstillinger for studieveilederne og konkretiserte opplæringsbehov hos studieveilederne. Deretter ble det holdt et halvdagsseminar med psykolog Sonja Mellingen fra Bergensklinikkene, hvor studieveilederne bl.a fikk et kort kurs i Motiverende veiledning. Internt opplæringsprogram videreføres i 2016.

Fakultetet, ved studiesjefen, har videre tatt initiativ til at det etableres et eget opplæringstilbud for studieadministrativt ansatte på tvers av fakultetene i regi av studieadministrativt lederforum. Forumet har involvert HR-avdelingen og DigUiB i arbeidet.  Hvert fakultet skal bidra med en til to opplærings-/erfaringsutvekslingssamlinger i semesteret, gjerne i form av frokostmøter, som er åpne for studieadministrativt ansatte fra alle fakultet. Det vil også arrangeres kurs. Studieseksjonen ved fakultetet har identifisert flere eksempler på «best practice» som det er aktuelt å dele med de andre fakultetene. Første bidrag blir et erfaringsseminar om digital vurdering som DigUiB tilbyr i samarbeid med studieseksjonen i midten av mars 2016.  Videre besitter seksjonen (sektorspesifikk) forvaltningsrettslig kompetanse som er etterspurt fra de andre fakultetene, og seksjonen planlegger derfor å tilby et kurs i forvaltningsrett.

LÆRINGSMILJØTILTAK SOM ER IVERKSATT UTOVER TILTAKENE NEDFELT I ÅRSPLANEN:

3.6    Utvikling av studentmottaket for nye studenter som starter direkte på 2., 3. og 4. studieår
Inntil 2014 har organiseringen av mottaket av nye studenter og informasjonen til disse utelukkende vært fokusert på studenter som begynner på 1. studieår. Da fakultetet i 2014 for første gang tok opp studenter til toårig masterprogram i rettsvitenskap, ble det som del av mottaksdagen ved semesterstart organisert et eget informasjonsmøte for studenter som skulle begynne på 4. studieår.

I 2015 har studieseksjonen fortsatt utviklingen og forbedringen av mottaket av studenter som ikke begynner på 1. studieår. Dette er gjort ved at informasjonsmappene som deles ut til de nye studentene inneholder informasjon tilpasset det studieåret studenten skal begynne på, samt at studenter som ikke skulle begynne på 1. studieår ble samlet i auditorium 3 på mottaksdagen, med til dels egne presentasjoner tilpasset disse og til dels overføring av det som ble formidlet i auditorium 1.

For å sikre rask sosial integrering av nye studenter på særlig 3. og 4. studieår, der studentene ikke lenger er organisert i arbeidsgrupper, ble lunsjen på mottaksdagen servert i egne rom for disse studentene slik at de kunne finne hverandre i mylderet. I dialog med fadderstyret i Juristforeningen ble det i tillegg organisert egne faddergrupper for nye studenter på 3. og 4. studieår.

Studieseksjonen planlegger å videreutvikle dette tilpassede studentmottaket ytterligere i 2016.

4.    ETTER- OG VIDEREUTDANNING

4.1    Utvikling og utprøving av nettkurs
Fra årsplanen: Fakultetet tilbyr pr i dag JUR640 Planrett som et etter- og videreutdanningskurs.  De kursansvarlige har i sin kursrapport for 2014 foreslått at første del av dette kurset kan egne seg som nettkurs. Dette er en spennende ide som kan være en nøkkel til å kunne utvide fakultetets videreutdanningstilbud. I samarbeid med de kursansvarlige vil det bli arbeidet med å utvikle en modell for nettbasert videreutdanning. Denne vil trolig kunne prøves ut våren 2016. Se også årsplan for det digitale arbeidet ved Det juridiske fakultet.

Rapport: Emneansvarlig for JUR640 Planrett ønsker av kapasitetshensyn å legge emnet på is etter høstsemesteret 2015. Emnet vil derfor ikke kunne benyttes som pilot for utvikling av modell for nettbasert videreutdanning i denne omgang.

Etter at årsplan for utdanning ble vedtatt ble det bestemt at også EVU-emnet JUR601 Innføring i jus for næringslivet skulle tilbys i 2015. Emnet er opprettet på etterspørsel fra Addisco som er et utdanningsselskap som er heleid av LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk. Formålet er etter- og videreutdanning av forbundets medlemmer. Emnet har blitt tilbudt annethvert år siden 2005. Ved årets gjennomføring av emnet er opptak av forelesninger og etablering av en edublogside for emnet del av oppdraget. Dette blir gjort for å heve kvaliteten og legge til rette for økt læringsutbytte på emnet. Addisco ønsker nå at emnet skal tilbys årlig, og emnet tilbys derfor også i 2016. 

4.2    Alumni og Faglig-pedagogisk dag
Fra årsplanen: Fakultetet lager et eget faglig opplegg for sine alumner på alumnusdagen 11. september 2015. Fakultetet er i dialog med Advokatforeningen om annonsering og om godskriving av etterutdanningstimer for arrangementet.Fakultetet vil fortsatt bidra med juridiske foredrag som er relevant for deltakerne på Faglig-pedagogisk dag.

Rapport: Alumnusdagen 2015 ble avholdt 11. september. Cirka 75 alumner deltok på fakultetets arrangement, som besto av et seminar med fire foredrag, fulgt av bespisning i vrimlearealet og fest på Fjøset i regi av studentorganisasjoner fra Juristforeningen. Deltagende advokater fikk godskrevet etterutdanningstimer. Medarrangør Advokatforeningen var meget fornøyd med arrangementet, og vil gjerne fortsette samarbeidet.

Fakultetet bidro med fem foredrag på Faglig-pedagogisk dag ved UiB 5. februar 2016. Dagen samlet anslagsvis 800-1000 lærere fra regionens videregående skoler til faglig påfyll.

5.        INTERNASJONALISERING

Fra årsplanen: Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Det juridiske fakultet 2014-2015 ble vedtatt av fakultetsstyret i juni 2014.  Fortsatt styrking og konsolidering av samarbeid med juridiske fakultet i Kina, Russland, USA og Canada er prioritert i handlingsplanen, og dette arbeidet vil bli fulgt opp videre i 2015. I tillegg har fakultetet fått tildelt midler fra Senter for internasjonaliering av utdanning (SIU) over en treårsperiode for utvikling av samarbeid med National Law University Delhi, India. Se mer om dette i punkt 5.5 nedenfor. (…)

Rapport: Når det gjelder videre styrking og konsolidering av samarbeid med juridiske fakultet i landene som er særlig prioritert i handlingsplanen, har dette blant annet skjedd gjennom flere delegasjonsreiser, ulike besøk til fakultetet fra samarbeidende juridiske fakultet og søknader om midler til nye samarbeidsprosjekt. Den siste søknaden fakultetet har levert, er del av en UiB-koordinert søknad til SIU om midler til stipend til både russiske, kinesiske og indiske studenter gjennom Erasmus+ programmet som hadde søknadsfrist i februar 2016. Resultatet vil foreligge i mai. Dersom søknaden blir innvilget i sin helhet, vil fakultetet kunne tildele stipend for ett semester hver til seks studenter fra National Law University Delhi, tolv studenter fra Renmin University Beijing, seks studenter fra National Research University – Higher School of Economics i Moskva og seks studenter fra Immanuel Kant Baltic Federal University i løpet av perioden vår 2017-vår2018. Totalt utgjør dette potensielt 30 ekstra innreisende utvekslingsstudenter til fakultetet i løpet av nevnte periode som vil gi fakultetet en tilsvarende økning i studiepoengsproduksjon og belønningsmidler.  

En delegasjon fra fakultetet besøkte samarbeidsuniversiteter i Beijing og Jinan i juni 2015, og en ny utvekslingsavtale har blitt signert med Shandong University Law School i Jinan etter at en Memorandum of Understanding ble signert i 2014. Førsteamanuensis Bjørnar Borvik har holdt to kurs i europeiske sivile og politiske menneskerettigheter, ett kurs ved Renmin University School of Law i mai, og ett kurs ved Shandong University School of Law i oktober og desember. Til sammen 37 kinesiske studenter avla eksamen. En delegasjon fra Peking University Law School besøkte fakultetet i august. For nærmere info om status og planer om fakultetets samarbeid med kinesiske universiteter, vises det punktene 5.1, 5.8 og 5.9 nedenfor samt sak 104/15 til fakultetsstyret 8.12.15.

Samarbeidet med Russland fortsetter gjennom stipendiering av russiske studenter finansiert av SIU-midler, og gjennom faglig workshop i Russland avholdt våren 2015 der fakultetet deltok. Fakultetet deltok også i en UiB-initiert søknad til SIU om midler til stipend til russiske studenter gjennom Erasmus+ programmet våren 2015. Søknaden ble innvilget og sikrer stipend til fire russiske studenter for ett semester hver i løpet av perioden vår 2016-vår 2017.

I september 2015 leverte fakultetet søknad om støtte til et samarbeidsprosjekt sammen med University of Minnesota School of Law i USA og Gulating Lagmannsrett ved SIUs utlysning av midler i Nordamerikaprogrammet. Prosjektet kombinerer opphold ved University of Minnesota for ph.d.-kandidater og dommere med studiepermisjon, med en felles workshop om dommeratferd for forskere fra de to institusjonene og dommere fra begge land. Fordi tilslutningsbrev fra University of Minnesota ikke forelå ved søknadsfristens utløp men ble ettersendt dagen etter, ble søknaden avvist.  Det er planer om isteden å søke om finansiering av prosjektet gjennom UiBs Strategisk program for forsknings- og undervisningssamarbeid (SPIRE) våren 2016.

I oktober besøkte flere ansatte fra Bergen Penn State Law. På programmet stod workshops og gjensidige forelesninger, i tillegg til at de besøkende fra Bergen fikk lære om de teknologiske verktøyene Penn State Law bruker i undervisningen. Penn State blir sett på som et foregangsuniversitet innen digital undervisning i USA og dette er en av grunnene til at det er fruktbart med et tettere samarbeid. Besøket til Penn State Law ble finansiert av SPIRE- og SIU-midler.

I kombinasjon med besøket til Penn State Law benyttet dekan og fakultetsdirektør sjansen til å også besøke Minnesota Law School i Minneapolis,  og internasjonal koordinator Nathalie Gaulier besøkte Washington College of Law i Washington D.C. for å følge opp de første studentene vi har sendt til Washington College of Law og gjøre seg bedre kjent med denne utvekslingsdestinasjonen.  

Samarbeidet med Canada er styrket ved signering av en ny utvekslingsavtale med Dalhousie University i 2015. Denne kom på plass som et direkte resultat av at en delegasjon fra fakultetet besøkte Dalhousie høsten 2014. De fire første utvekslingsstudentene fra Dalhousie University ankom Bergen i august 2015, og den første studenten fra vårt fakultet skal utveksle til Dalhousie studieåret 2016/2017.

5.1    Utvikling av spesialemne om utvalgte temaer fra kinesisk rett
Fra årsplanen: Det arbeides med å opprette et spesialemne om utvalgte temaer i kinesisk rett ved fakultetet i Bergen. Undervisningen på dette emnet skal gis av vitenskapelig ansatte ved Renmin University School of Law og Shandong University School of Law, og skal være en motytelse for den undervisning som førsteamanuensis Bjørnar Borvik og professor Jon Petter Rui gjennomfører i Kina i mai og oktober.

Rapport: Utkast til emnebeskrivelse for spesialemnet Introduction to Chinese Law er ferdigstilt. Emnet vil undervises av professor Man Hongjie fra Shandong University School of Law. Emnebeskrivelsen vil legges frem for behandling av studieutvalget i april 2016 og deretter fakultetsstyret i mai så fremt studieutvalget tilrår oppretting, med sikte på at emnet kan avholdes første gang høsten 2016.

Videre er det ønske om å opprette et emne innenfor et annet tema i kinesisk rett som kan tilbys i vårsemestrene og undervises av vitenskapelig ansatte ved Renmin University School of Law. Dialog med Renmin University School of Law om dette pågår.

Slik fakultetsledelsen ser det, er det her tale om et spesialemne som står svært sentralt i fakultetets aktuelle satsing på samarbeidet med Kina, i tillegg til at vi her har mulighet til å nyttiggjøre oss en undervisningsressurs som ellers ville stå ubrukt. Administrativ kapasitet til å håndtere ett eller flere nye spesialemner i kinesisk rett vil belyses nærmere når emnebeskrivelsen for det første emnet blir lagt frem for studieutvalget i april (jf. punkt 2.13).

5.2    Endring av praksis for forhåndsgodkjenning av delstudier
Fra årsplanen: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte er endret fra at det gis studiestøtte til delstudier i utlandet som kan inngå i studentens grad, til at det gis studiestøtte til delstudier i utlandet som skal inngå i studentens grad. Fakultetets praksis for forhåndsgodkjenning har frem til i dag vært denne: I masterprogrammet i rettsvitenskap kan inntil 60 studiepoeng i graden avlegges i utlandet (spesialemner og/eller masteroppgave). Så fremt spesialemner og/eller masteroppgave gjenstår i studentens utdanningsplan, gis det pr i dag forhåndsgodkjenning for hhv 30 eller 60 studiepoeng etter studentens ønske, uten at det differensieres mellom hvilke universitet det faktisk vil være mulig å gjennomføre skriftlige arbeider som i hovedsak tilsvarer masteroppgave, og hvor det kun er mulig å gjennomføre spesialemner. Dagens praksis samsvarer med studentenes ønske om å stå fritt i valg av studiested og å kunne være utenlands i et helt studieår, men kan altså ikke videreføres etter forskriftsendringen. En utredning av nødvendig praksisendring og følgene av dette, samt forslag til justeringer i kapittel 5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet  vil bli lagt frem for studieutvalget og fakultetsstyret første halvdel av 2015.

Rapport: En utredning av nødvendig praksisendring og følgene av dette, samt forslag til justeringer i kapittel 5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet ble lagt frem for studieutvalget og fakultetsstyret i juni 2015. Endringene ble vedtatt som foreslått. Endringene trer i kraft slik at de gjelder for delstudier i utlandet som gjennomføres fra og med studieåret 2016/2017. Endringene innebærer at studentene kun kan utveksle til steder der det faktisk er mulig å gjennomføre både spesialemner og masteroppgave, dersom de skal utveksle i to semester. Ny praksis ble presentert for studentene på informasjonsdagen om 5. studieår som ble avholdt i september 2015, og igjen under informasjonsmøte knyttet til internasjonal dag ved fakultetet i uke 3 i 2016. Nettsidene om utveksling ble også oppdatert med denne informasjonen.

Erfaringene fra veiledning frem mot søknadsfristen for utveksling 1. februar 2016 og innholdet i søknadene om utveksling, tyder på at studentene har forstått at de må planlegge 5. studieår godt og orientere seg grundig blant utvekslingsavtalene, for slik å kunne velge riktig utvekslingsdestinasjon for å få gjennomført det de i henhold til utdanningsplanen skal gjøre under utvekslingsoppholdet (spesialemner og/eller masteroppgave).  

5.3    Utrede muligheten for spesialemne(r) undervist gjennom Erasmus+ lærerutveksling
Fra årsplanen: Fakultetet får jevnlig henvendelser fra vitenskapelig ansatte ved partnerfakultet i Europa som ønsker å komme til fakultetet på lærerutvekslingsopphold gjennom Erasmus+ programmet. Oppholdet kan vare fra to dager til to måneder, og gjesten skal undervise i minimum åtte timer. Dersom oppholdet varer mer enn én uke, skal gjesten undervise minimum åtte timer pr uke. Undervisningstimene som tilbys er et gratis tilbud for vårt fakultet. Alle utgifter ved utvekslingsoppholdet dekkes av gjestens hjemfakultet, og gjesten mottar sin ordinære lønn fra sitt fakultet. Det har vist seg å være utfordrende å finne relevante undervisningsoppgaver for gjestene, og å få brukt undervisningskompetansen de tilbyr på en konstruktiv måte. Dette har blitt en enda større utfordring etter at timekravet i Erasmus+ programmet ble økt fra 5 til 8 timer. Ved en rekke andre fakultet i Europa brukes undervisningskreftene som tilbys gjennom Erasmus+ programmet til å undervise ad-hoc intensive spesialemner innenfor gjestens spesialfelt. Dette er en modell som kan være aktuell også for oss. For at dette skal kunne bli en realitet må vi finne frem til gode løsninger for hvordan ad-hoc emner kan gjennomføres rent praktisk, herunder også hensynet til de frister som ellers gjelder for etablering og drift av emner, og for hvordan vi kan kvalitetssikre emner som skal tilbys av gjestelærere som er ukjente for fakultetet. Vi vil i løpet av 2015 utrede mulige modeller for hvordan utenlandske lærere som er gjester hos oss gjennom Erasmus+ programmet kan undervise intensive spesialemner, men også fortsatt brukes som et tilskudd i undervisningen på ordinære emner. Forslag vil legges frem for studieutvalget og fakultetsstyret til drøfting og eventuelt vedtak.

Rapport: Det ville være hensiktsmessig å bruke en konkret forespørsel fra en potensiell gjestelærer som pilot for å utvikle og prøve ut en modell for hvordan gjester gjennom Erasmus+ programmet kan undervise intensive spesialemner. I perioden mars 2015 til februar 2016 har det ikke kommet forespørsler som har vært egnet til å bruke som pilot for et intensivkurs. Det kan likevel nevnes at fakultetet tok i mot gjestelærere gjennom Erasmus+ programmet i februar 2015 og oktober 2015. Disse bidro med gjesteforelesninger i eksisterende emner. Videre er nok et besøk avtalt for september 2016.  

På grunn av den totale arbeidsbelastningen ved fakultetet vil det ikke arbeides videre med å legge til rette for intensive spesialemner undervist gjennom Erasmus+ lærerutveksling. Dette prosjektet videreføres derfor ikke til 2016, men legges isteden på is til et senere og mer passende tidspunkt.   

5.4    Forbedring av fakultetets nettsider om utvekslingsmuligheter
Fra årsplanen: Høsten 2014 ble det gjennomført et stort arbeid ved hele UiB for å bedre informasjonen om eksisterende utvekslingsavtaler. De nye avtalenettsidene  utgjør en betydelig kvalitetsheving og forbedring av informasjonen om utvekslingsmuligheter, men utløser samtidig et behov for oppdatering og videreutvikling av fakultetets nettsider med mer generell informasjon om utveksling (altså ikke avtalespesifikk informasjon). Dette arbeidet vil bli prioritert i 2015 og forbedrede nettsider skal være klare i god tid før søknadsfristen for utveksling for studieåret 2016/2017.

Rapport: Enkelte oppdateringer av utvekslingsnettsidene til fakultetet ble gjort i 2015, og særlig etter innføringen av de nye og detaljerte avtalenettsidene. Enkelte presiseringer ble gjort, og det ble lagt til en oversikt som viser hvor studenter kan skrive masteroppgave i utlandet. Det ble også lagt til et verdenskart med oversikt over alle fakultetets avtaler, samt andre av UiBs avtaler som kan være aktuelle for jusstudenter. Verdenskartet peker mot avtalenettsidene for mer informasjon.

I høstsemesteret 2015 ble det foretatt en større omstrukturering av nettsidene om utveksling for å bedre tilpasse den generelle informasjonen til de nye og detaljerte avtalenettsidene. Det er blant annet lagt til en oversikt som viser hvor studenter kan skrive masteroppgave i utlandet, noe som var viktig å synliggjøre bedre i lys av endringen av forhåndsgodkjenningspraksis (se punkt 5.2). Det gjenstår fortsatt å publisere en side med «ofte stilte spørsmål». Siden er under utvikling, og når den er klar til publisering vil den kunne avlaste utvekslingsveilederne ved at det kommer noe færre spørsmål på e-post og veiledning.

Det blir tatt ut statistikk over antall besøkende på de nettsidene, og tallene viser at de nye sidene har vært brukt særlig i månedene rundt søknadsfrist for utveksling.

5.5    Utvikling av samarbeid med National Law University Delhi
Fra årsplanen: Fakultetet arbeider kontinuerlig for å kunne tilby studenter utveksling ved gode institusjoner i utlandet. De senere år har fakultetet arbeidet for flere utvekslingsavtaler i Asia. Fakultetet fikk innvilget SIU-søknad om finansiering og utvikling av samarbeid med India, og starter våren 2015 et samarbeid med særlig National Law University Delhi (NLUD). Støtten fra SIU gis over en periode på tre år, og vår indiske samarbeidspart får økonomisk støtte fra indiske myndigheter. Første delegasjon fra fakultetet avlegger NLUD besøk i slutten av mars 2015. I 2015 vil vi gjøre oss kjent med utdanningstilbudet ved NLUD og bli enige om avtaleverket som skal danne grunnlaget for gjensidig utveksling av studenter. Forhåpentligvis kan første utveksling finne sted fra og med 2016.

Rapport: En delegasjon fra fakultetet besøkte NLUD i mars og avtale om studentutveksling ble signert under besøket. De to første studentene fra NLUD ble rekruttert i løpet av høstsemesteret 2015 og ankom Bergen i januar 2016.

I november besøkte en delegasjon fra NLUD Bergen for felles seminar mellom forskere fra Delhi og Bergen (se mer om dette i Årsrapport for forskning 2015). Under besøket ble det også holdt et informasjonsmøte om NLUD for interesserte studenter. Fire studenter møtte, og to av disse endte med å søke om utveksling til NLUD studieåret 2016/2017. Ytterligere tre studenter hadde ført opp NLUD som et av valgene i søknaden sin men fikk tilbud om plass til et av universitetene de hadde rangert høyere på listen.

Som nevnt tidligere har fakultetet søkt om ytterligere stipend til indiske studenter gjennom programmet Erasmus global mobilitet. Dersom denne søknaden blir innvilget vil det ha stor betydning for utvikling og styrking av samarbeidet med NLUD.

UTVIKLING SOM HAR SKJEDD PÅ INTERNASJONALISERINGSFELTET UTOVER TILTAKENE NEDFELT I ÅRSPLANEN:

5.6    Innføring av obligatorisk engelskspråklig spesialemne – «internasjonalisering hjemme»
Fakultetsstyret vedtok i sitt møte 8. september å innføre obligatorisk engelskspråklig spesialemne i mastergraden i rettsvitenskap. Kravet om engelskspråklig emne har noen unntak. Endringen trer i kraft for studenter som oppnår graden fra og med våren 2017. Studentene ble orientert om endringen på informasjonsdagen om 5. studieår som ble holdt samme dag.

5.7    Effektivisering av søknadsbehandling knyttet til utveksling

Kvalitetssikring av studentdata før behandling av søknad om utveksling
Hvert år må utvekslingssaksbehandlere hente ut mye data fra studentdatabasen (FS – Felles System) manuelt for å sjekke at søkere er kvalifiserte for utvekslingsopphold i henhold til utdanningsplanen sin og Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet. Dette er et arbeid som tidligere har vært svært tidkrevende ettersom det må gjøres individuelt for hver enkelt av de rundt 200 søkerne til utveksling.

Nytt i 2016 var at studieseksjonen bestilte en automatisk uthenting av studentdata fra kollegaer ved Studieadministrativ avdeling (FS-hjelp). Det ble sendt en tydelig og detaljert bestilling med forespørsel om mye data som var nødvendig for behandling av søknadene. Det var usikkert hvor mye av det som ville kunne hentes automatisk istedenfor manuelt, men bestillingen viste seg å være vellykket. Den automatiske uthentingen av data ga stor effektivisering av kvalitetssikringen av søkerdataene, i tillegg til å øke kvaliteten på dataene. Videre innebærer automatiseringen en betydelig tidsbesparing og fører til raskere behandling av søknadene om utveksling.

Automatisering av registrering av tilbud om utveksling og svar på søknad
Frem til 2014 måtte saksbehandlere for utveksling registrere tilbudskoder for nominasjon om utvekslingsopphold i FS manuelt for rundt 200 søkere med opptil 5 søknadsalternativ hver. Det manuelle arbeidet var tidkrevende og det kunne være risiko for feilregistreringer. I 2015 ble FS-hjelp ved Studieadministrativ avdeling utfordret av fakultetet til å se på måter å effektivisere dette arbeidet ved å overføre data automatisk inn i FS istedenfor manuelt. Vi fikk god respons og hjelp, og alle de mange tilbudskodene for nominasjon ble automatisk overført fra excel til FS med få tastetrykk. I tillegg til tidsbesparelse sikret dette også mot feilregistreringer som følge av menneskelig svikt.

I 2016 har fakultetet bidratt med erfaringsoverføring og utfordret hele UiB til å ta i bruk automatisk overføring til FS med bistand fra FS-hjelp. Slik spares det tid, og kvaliteten på dataene sikres. Som følge av initiativet fra studieseksjonen ved fakultetet, kunne tilbud om nominasjon til utveksling gå ut til alle utvekslingssøkere ved hele UiB samtidig, og flere dager tidligere enn foregående år. 

Utvikling og implementering av elektronisk søknadsskjema for forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning av delstudier i utlandet
For å effektivisere arbeidet med saksbehandling av søknader om forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning av delstudier i utlandet har studieseksjonen utviklet elektroniske søknadsskjema for disse søknadene. Skjemaene ble tatt i bruk våren 2015, og endringen har vist seg å gjøre søknaden enklere å forstå for studentene og saksbehandlingen mer effektiv.

På lengre sikt skal UiB utvikle sentrale løsninger som gjør at flest mulig søknader knyttet til administrasjon av studier skal kunne leveres digitalt gjennom en påloggingsløsning. Dette ligger flere år frem i tid, og i påvente av sentrale løsninger har studieseksjonen tatt initiativ til en lokal midlertidig løsning.  

Søknad om gjentak av eksamen til kontinuasjonseksamen for utvekslingsstudenter
Etter fakultetets regelverk kan studenter som er forhindret fra å gjennomføre frivillig gjentak av eksamen fordi de er på utveksling når ordinær eksamen avholdes, få gjennomføre gjentak til kontinuasjonseksamen i stedet. Så lenge studenten oppfyller vilkårene angitt i utfyllende regler § 3-4 (1) c) vil det være tilstrekkelig med en melding til fakultetet for å bli meldt opp til kontinuasjonseksamen. Likevel har studieseksjonen tidligere behandlet dette som ordinære søknader som krever en skjønnsmessig vurdering, med svarbrev sendt til hver enkelt student.

Fra studieåret 2014/2015 er prosessen effektivisert ved at samtlige studenter på utveksling får tilsendt lenke til et elektronisk søknadsskjema per epost, hvor de fyller ut relevante opplysninger om studiene sine samt oppgir hvilke emner de ønsker å gjenta til kontinuasjonseksamen. De blir deretter meldt opp og får bekreftelse på epost. Den nye ordningen er svært tids- og arbeidssparende for administrasjonen.

5.8    Tilbud om korttidsutveksling som del av nyopprettet emne som alternativ til JUS134 Rettshistorie og komparativ rett
Fra våren 2016 skal en gruppe på 10 av våre studenter gis mulighet til å delta på Chinese Law Summer Program (CLSP) ved Renmin University i Beijing. Dette er et mangeårig samarbeidsprosjekt mellom Renmin University og fem amerikanske universiteter. Det er Indiana University som er administrativt ansvarlig for CLSP. Kurset varer i fire uker, og det er professorer fra Renmin University som gir forelesningene. Kurset skal integreres i det obligatoriske emnet Rettshistorie og komparativ rett på 3. studieår i masterprogrammet i rettsvitenskap ved at det er opprettet et alternativ emne som heter JUS134-Kina Rettshistorie og komparativ rett med særskilt fokus på kinesisk rettskultur.

Tanken er at deltakelsen på CLSP kan fungere som en myk introduksjon til mer omfattende studier i Kina på et senere tidspunkt, i tillegg til å gi økt læringsutbytte i emnet Rettshistorie og komparativ rett. Det er påvist at ønsket om å reise ut i verden øker dersom en har hatt utenlandsopphold tidligere.  Dermed vil dette tiltaket kunne føre til at flere studenter velger å studere i Kina, eller i utlandet generelt, i løpet av femte studieår.

Tilbudet har blitt svært godt mottatt blant studentene, og det er stor interesse for å delta. I november 2015 ble det holdt et informasjonsmøte om planene, og mellom 80 og 90 studenter møtte. 68 studenter endte med å søke om å få delta, og ti av disse er tildelt plass. 

Studieseksjonen og utdanningsdekanen har arbeidet tett sammen med emneansvarlig gjennom hele høsten 2015 for å etablere tilbudet og utvikle emnebeskrivelse, informasjon, retningslinjer for tildeling av plass og ulike administrative rutiner. Arbeidet med rutineutvikling fortsetter våren 2016 etter hvert som det nye tilbudet settes ut i livet.

5.9    Tilbud om å kombinere studier og praksis under utveksling til Kina
Fakultetsledelsen ønsker at enda flere av studentene utveksler til Kina i løpet av femte studieår, og studiedekanen holder derfor på å etablere et nytt tilbud der studentene fra og med våren 2017 kan kombinere studier hos et av fakultetets partneruniversitet med traineeopphold hos norske eller internasjonale bedrifter og organisasjoner i Kina.

Første februar var fristen for å søke om utveksling for studieåret 2016/2017, og søkertallene viser at dette tiltaket ser ut til å ha effekt på interessen for studier i Kina. I alt er det tolv studenter som skal utveksle til Kina i løpet av studieåret 2016/2017. Dette er en dobling sammenlignet med studieåret 2015/2016. Ti av disse studentene skal delta på det nye tilbudet der en kombinerer studier og praksis.

6.    RAPPORTERTE UTDANNINGSDATA FOR 2015

Fakultetet rapporterer hvert år kvantitative data til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Fra 2015 inkluderes et utvalg av de rapporterte dataene i årsrapport for utdanning for at studieutvalget skal være kjent med nøkkeltall for utdanning ved fakultetet. Også tall for tidligere år er inkludert slik at studieutvalget kan se utviklingen over tid.

6.1    Studieprogram
Studietilbudet ved Det juridiske fakultet i 2015 omfatter

• Ph.d.-programmet i rettsvitenskap (omtalt i Årsrapport for forskning 2015 og behandles ikke nærmere her)
• Femårig masterprogram i rettsvitenskap (studierett MAJUR)
• Toårig masterprogram i rettsvitenskap (studierett MAJUR-2)
• Enkeltemner («spesialemner») på masternivå som tilbys
  – som spesialemner på masterprogrammene i rettsvitenskap
  – til innreisende utvekslingsstudenter (studierett INTL-JUS)
  – studenter ved andre fakultet ved UiB, studenter frå andre institusjoner, tidligere studenter og andre kvalifiserte søkere (studierett JUSVALG)
  – til personer som har oppnådd graden master i rettsvitenskap og som ønsker å studere videre i inntil ett år, umiddelbart etter oppnådd grad (studierett POSTMAJUR)

6.2    Søkertall
Tabellen vedlagt viser søkertallene fra årets opptak til det femårige integrerte masterprogrammet i rettsvitenskap via Samordna opptak (NOM-opptaket) sammenliknet med 2014 og 2013. Masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB er sammen med rettsvitenskap (oppstart høst) ved UiO, siviløkonomutdanningen ved NHH og politiutdanningen ved Politihøgskolen de fire mest populære studiene i Norge målt i antall primærsøkere. Rettsvitenskap i Bergen har vært rangert som nr. 3 siden 2011. 

Vedlagt følger en oversikt over poenggrensene til opptaket de siste årene for integrert master i rettsvitenskap.

I tillegg mottok fakultetet totalt 94 søknader om opptak til det toårige masterprogrammet. Søknader leveres elektronisk via Søknadsweb. Av de 94 søkerne, var 75 kvalifiserte for opptak. Alle programmets 30 studieplasser ble fylt, og de 30 studentene semesterregistrerte seg høsten 2015.

Fakultetet behandler også søknader til poststudierett, særskilt studierett til valgemner og søknader fra internasjonale utvekslingsstudenter. Se ellers sak 85/15 til fakultetsstyret 27.10.2015 om opptak.


6.3    Studenttall (kilde DBH)
I 2015 var det totalt 2307 registrerte studenter ved fakultetet. 1852 av disse, eller 80 %, var registrert på det femårige masterprogrammet i rettsvitenskap. Se detaljer i vedlagte tabell.


Kjønnsfordeling (kilde DBH)
I 2015 var 1202 av de 1852 studentene på det femårige masterprogrammet i rettsvitenskap kvinner. Dette utgjør en kvinneandel på 64,9 %. Tilsvarende er kvinneandelen på det toårige masterprogrammet i rettsvitenskap 79,3 % (46 av 58). Av innreisende utvekslingsstudenter var 64 % kvinner (95 av 148). Av det totale antallet studenter ved fakultetet i 2015 (2307) er kvinneandelen på 65,7 %.


6.4    Studiepoengproduksjon per student (egenfinansiert) (kilde DBH)

Det offisielle studenttallet fastsettes i høstsemesteret, og antall studiepoeng per student fastsettes med utgangspunkt i dette tallet. Studenttallet er alltid høyest i høstsemesteret. Som vist i tabellen over ser en at tall som viser produksjon i forhold til studentmassen fordelt på hele året er høyere, siden studenttallet er lavere i vårsemesteret. Tallet for 2013 er kunstig høyt siden emnet JUS241 Strafferett hadde eksamen både høst og vår som følge av omlegginger på 4. studieår.

6.5    Antall studiepoengs-årsenheter (egenfinansiert) (kilde DBH)

Studentenes studiepoengsproduksjon utgjør del av universitetets finansiering. Universitetet får 40 % av finansieringen som resultatuttelling, fastsatt i ulike kategorier og satser for ulike fagområder. Masterprogrammet i rettsvitenskap er plassert i kategori E. For statsbudsjettet 2016 er 40 %-satsen fastsatt til kr 45 000 pr. enhet. Fakultetet får 75 % av denne summen utbetalt to år etter at studiepoengene er produsert.

Studiepoengsproduksjonen for 2013 var kunstig høy som følge av at emnet JUS241 Strafferett byttet semester og at det ble gjennomført eksamen både vår og høst, samt at vi hadde mange internasjonale studenter.

Studiepoengsproduksjonen for 2016 er økt som følge av flere forhold: Innføringen av det 2-årige masterprogrammet fra 2014, som fra og med høsten 2015 har to kull, samt at overbookingen til det 5-årige programmet er økt som følge av økt antall studenter som søker om godskriving av ekstern juridisk utdanning. I 2015 var det et rekordhøyt antall internasjonale studenter og antallet studenter på særskilt studierett til spesialemner økte. Som følge av økte studenttall, og ventelig tilsvarende opptak i 2016 som i 2015, forventer fakultetet noe økning i antall studiepoengsenheter også for 2016.

6.6    Gjennomføring i henhold til utdanningsplan (kilde DBH)
I 2015 var studentenes gjennomføring av studiet i henhold til planlagt utdanningsplan på 88 % (86 % i 2014). Fakultetet har den nesthøyeste gjennomføringsprosenten ved Universitetet i Bergen. Planlagt utdanningsplan vil si studentenes reelle utdanningsplan, ikke plan i henhold til normert tid. Dermed sier tallene kun noe om samlet hvor flinke fakultetet er til å følge opp studentene og hvor flinke studentene er til å søke om endring av utdanningsplan når de blir forsinket i utdanningen.

6.7    Karakterfordeling (kilde DBH)

Alle karakterer, uavhengig av studentkategori/studienivå, inkluder EVU:

Samlet for både JUS399 og JUS398:

Utviklingen i karakterer på masteroppgaver de to siste årene kan tilsi at justeringene som er gjort ved fakultetet, blant annet større grad av kommisjonssensur, har hatt en virkning.

6.8    Utvekslingsstudenter (kilde DBH)
I 2015 var det totalt 319 utvekslingsstudenter ved fakultetet (mot 280 i 2014). Disse fordeler seg på 124 (127) utreisende og 195 (153) innreisende. Vi ser en økning av innreisende studenter på hele 27 % fra 2014 til 2015, og hvis vi ser fem år tilbake i tid (2011) er økningen på hele 107 %, altså mer enn dobling av antall innreisende studenter i løpet av fem år. Se vedlagte tabell.

Det har i mange år vært et ønske at fakultetet skal ta i mot (minst) like mange innreisende studenter som det antallet studenter fakultetet sender ut, blant annet for å gjøre opp for studiepoengproduksjonen og de medfølgende inntektene fakultetet går glipp av ved at studentene isteden avlegger eksamen ved institusjoner i utlandet. Det er derfor gledelig å se at dette målet nå er oppnådd og at både i 2014 og 2015 har antallet innreisende studenter for første gang vært høyere enn antallet utreisende studenter.

Andelen av de som oppnår graden master i rettsvitenskap som har vært på utveksling i løpet av studietiden, går ned for første gang siden 2011. Av de som oppnådde graden i 2015 hadde 45 % vært på utveksling (mot 52 % i 2014). Når vi ser denne andelen i lys av at antallet utreisende studenter har vært lavere i både 2014 og 2015 enn i de ekstraordinære årene 2012 og 2013, er dette en forventet nedgang. Fakultetet er likevel langt over måltallet for utveksling ved Universitetet i Bergen som inntil 2015 var 30 %. Vi oppfyller også måltallet på 40 % som er vedtatt for strategiperioden 2016-2022. 

6.9    Antall ferdige kandidater (kilde DBH)

Antallet ferdige kandidater hadde en topp i 2012 og 2013. Noe som kan ha bakgrunn i høye opptakstall i både 2007 og 2008. For opptakene i 2009 og 2010 var fakultetet pålagt å treffe på måltallet for opptak, som den gang var 350, så godt det lot seg gjøre, noe som kan ha bidratt til reduserte kandidattall for 2014 og 2015. Etter tildeling av nye studieplasser fra og med 2011 har fakultetet hatt 380 som måltall for opptak og vi forventer en økning i antall ferdige kandidater fra og med 2016, både på grunn av dette samt opprettelsen av det 2-årige masterprogrammet fra 2014. De første kandidatene på det 2-årige programmet fullfører graden sin i 2016. Det økende antallet studenter som får godskrevet ekstern juridisk utdanning inn i det 5-årige programmet, samt økning i overbooking ved opptak som følge av dette, vil føre til økt kandidattall på sikt.

Årsrapport for forskning

1    Innledning

Det har vært et nytt år med stor aktivitet på forskningsfronten.

Det følgende er en redegjørelse for forskningen ved fakultetet i 2015, sammenholdt med årsplanen for dette året.

Forskningsutvalget har hatt 7 møter med 33 saker på sakskartet. Hovedsakene foruten orienteringssaker har vært fakultetets årsrapport og -plan for forskning, retningslinjer for annuum til ph.d.-stipendiater, årsplan for digitalisering, innstillinger vedrørende søknader om forskningstermin, innstillinger til stipendiat- og postdoktorstillinger, opptak på ph.d.-programmet, behandling av søknader om små driftsmidler, bevilgning av tilskuddsreiser og vit.ass.-bistand.

2    Organisatoriske utfordringer

2.1    Rekruttering
Fakultetet har hatt et stramt budsjett i 2015. Samtidig har det vært en bevisst politikk fra fakultetsledelsen å tilføre ny kompetanse på høyt faglig nivå.  Ved en del spissede utlysninger av stipendiatstillinger har fakultetet sikret rekruttering til prioriterte fagområder i tråd med Strategiplanen for 2011-2015.

For å sikre nyrekruttering og opprettholde en kritisk masse på forskerutdanningen, er det behov for en tilførsel av 5-6 nye stipendiater ved oppstart hvert år.  I 2015 begynte det fire nye stipendiater. I tillegg hadde fakultetet et etterslep på forsinket oppstart fra 2014. Med dette ble den kritiske massen på forskerutdanningen opprettholdt.

I juni 2015 ble det utlyst fire nye stipendiatstillinger med tiltredelse januar 2016. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra fagmiljøene, manglende dekning av undervisningsbehov innenfor de obligatoriske fagene, prioriteringer i fakultetets strategiplan og føringer i utkast til nytt strategidokument for UiB, ble stipendiatstillingene øremerket følgende fagområder; formuerett/ privatrett (2 stillinger), havrett (1 stilling) og åpen utlysning (1 stilling). De fire stipendiatstillingene ble lyst ut i juni med søknadsfrist i september. For å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til de fire stillingene, og ikke miste aktuelle kandidater som var ferdig i vårsemesteret, besluttet fakultetet å tilsette kandidater i tre u-lektorstillinger / forskerstilling for tiltredelse august 2015. Kun én av disse søkte på de fire utlyste stipendiatstillingene. Totalt var det åtte søkere til de fire stillingene.

Fakultetsledelsen har oppsummert at fjorårets rekrutteringsgrunnlag ble for lite, og at det er behov for å gjøre en grundig evaluering av fjorårets prosess. I tillegg er det også behov for å vurdere hvordan man kan sikre seg kandidater som holder et høyt, faglig nivå.  I samarbeid med faglig ledelse, vil Forsknings- og stabsseksjonen i løpet av våren 2016 evaluere hele rekrutteringsprosessen til stipendiatstilling ved Det juridiske fakultet. Det vil blant annet bli lagt frem forslag om å opprette et Innstillingsutvalg for stipendiatstillinger, og det vil bli laget forslag til nye veiledninger for søkere og bedømmelseskomité.

Fakultetets økonomiske situasjon tilsier at det ikke er handlingsrom til å kunne dekke alle rekrutteringsbehov over fakultetets grunnbudsjett. Fakultetet er derfor avhengig av å sikre nyrekruttering via eksterne finansieringskilder. I 2014 fikk fakultetet finansiering til en ph.d.-stilling fra Norges forskningsråd / Finansmarkedsfondet til følgende prosjekt: Jon Petter Rui, «Mellom rettssikkerhet og effektivitet. Nye rettslige strategier mot organisert økonomisk kriminalitet.» (oppstart mars 2016).  Videre fikk fakultetet finansiering fra Norges forskningsråd til en ph.d.-stilling til følgende prosjekt: Ingunn Myklebust, “Legal governance in land use planning. Balance between national and municipal power and between private initiative and public control.” (oppstart juni 2016).

Fakultetet vil fortsatt måtte jobbe målrettet for å få flere stipendiater finansiert av eksterne prosjektmidler.

Fakultetet er tildelt tre millioner per år over en treårsperiode fra UiB sentralt for å kunne rekruttere tre nye førsteamanuenser. I desember 2014 lyste fakultetet ut tre nye stillinger med følgende faglige innretning; strafferett / straffeprosess (1-2 stillinger) og formuerett (1-2 stillinger).  I fakultetsstyremøte 27. oktober 2015 ble det fattet vedtak om å tilsette i én stilling i strafferett/straffeprosess og i to stillinger i formuerett. Disse stillingene var de første som ble behandlet i det nyoppnevnte innstillingsutvalget. Innstillingsutvalgets oppgave er å utforme en innstilling til fakultetsstyret på bakgrunn av sakkyndig bedømmelse, intervjuer, prøveforelesning og referanseintervjuer. Prosessen ble meget grundig og lærerik for fakultetet, og det er utformet et sett med nye rutiner som sikrer en grundigere kvalitetssikring i rekrutteringsprosesser til førstestillinger. 

2.2    Forskergruppene
Mål 2015: Forskergruppene skal være en katalysator for faglig aktivitet.

Det er planlagt en evaluering av forskergruppene i løpet av 2017, men prodekan og seksjonssjef for Forsknings- og stabsseksjonen hadde i løpet av høsten 2015 individuelle samtaler med forskergruppelederne. Disse samtalene avdekket at forskergruppene fungerer meget ulikt, og at det kan være behov for å vurdere både faglig innretning og organisering av enkelte av gruppene. Dette bakteppet vil bli tatt med i arbeidet med ny strategi for fakultetet som skal gjennomføres våren 2016.

Det var vært viktig for fakultetet å sikre gode rammebetingelser for forskergruppene. Hver forskergruppeleder har hatt 25 000 kroner til disposisjon (20 000 kroner der to forskergruppeledere har delt på oppgaven). Ordningen med vit.ass.-ressurser på 30 timer til hver forskergruppe har blitt videreført.  I fjor ble det innvilget 1 105 728 kroner i små driftsmidler. Av disse ble 15 søknader  tildelt ulike konstellasjoner av forskergrupper, og tre søknader til enkeltsøkere. Ved regnskapsårets slutt var det brukt 802 240 kroner.

2.3    Forskningsadministrasjonen

Tiltak: Målrettet informasjon om relevante utlysninger fra Norges forskningsråd, EU (HORIZON 2020) og andre finansieringskilder.

Sammen med prodekan er det etablert en «task-force-gruppe» med nøkkelpersoner fra Forsknings- og stabsseksjonen som analyser alle relevante forskningsprogram og utlysninger fra eksterne kilder. Målet for gruppen har vært å i) vurdere alle forskningsutlysninger som kan være aktuelle for de ulike fagmiljøene på fakultetet, ii) ta direkte kontakt med de aktuelle fagmiljøene for å legge planer for mulige søknader og iii) bistå fagmiljøene i selve søknadsskrivingen.  I 2015 ble det sendt 12 forskerprosjektsøknader til Norges forskningsråd. Tre av disse ble koordinert av fakultetet. Videre ble det sendt en søknad til Finansmarkedsfondet ved Forskningsrådet og to søknader til Konkurransetilsynet. Task-force-gruppen har også analysert ulike program under HORIZON 2020, men fakultetet har ikke deltatt i søknader til dette programmet i 2015. 

Tiltak: Stimulere til økt BOA-aktivitet ved å innføre incitamenter for forskere som vil arbeide med søknader om eksternfinansiering til forskningsprosjekter.

Våren 2015 utredet Forsknings- og stabsseksjonen en ordning med frikjøp fra undervisning for forskere som ønsket å skrive søknader om eksternfinansiering. Forslaget ble vedtatt i fakultetsstyret 17. mars 2015. Vedtaket innbefattet at forskere som skal jobbe med søknader om ekstern finansiering kan få frikjøp fra undervisning tilsvarende 3 uker (45 timer frikjøp fra undervisning). Forutsetningen for frikjøp er at man skal fungere som prosjektleder i prosjektene.   

Tiltak: Opprettholde og styrke den administrative støttefunksjonen til enkeltforskere i forbindelse med søknadsprosessen og i prosjektets gjennomføringsfase.
I 2015 har Forsknings- og stabsseksjonen øremerket flere ressurser til å bistå forskere som skal søke om ekstern finansiering til forskningsprosjekter. Dette har resultert i en tettere støtte og oppfølging fra seksjonen til forskere som trenger bistand til søknadsskriving.

Tiltak: Innføre annuum for stipendiater.

Våren 2015 utredet Forsknings- og stabsseksjonen også en ordning om å innføre et fast annuum for stipendiater.  Forslaget ble vedtatt i fakultetsstyret 17. mars 2015. Vedtaket innbefattet at alle stipendiater får til disposisjon et eget annuum som skal brukes til forskningsaktivitet som innkjøp av litteratur, reiseaktivitet, støtte til seminarer og konferanser o.l. Forsknings- og stabsseksjonen vil foreta en evaluering av ordningen våren 2016, som deretter vil bli lagt fram i fakultetsstyret. 

3    Forskerutdanningen

3.1. Antall kandidater på ph.d.-programmet
Ved utgangen av 2015 var 47 personer knyttet til fakultetets doktorgradsprogram. 30 av disse hadde ved årets slutt et ansettelsesforhold ved fakultetet, mens seks personer var på overtid i sitt arbeid slik at tilsettingsforholdet var avsluttet. 11 av 47 kandidater var tilsatt i andre virksomheter.

   3.1.1. ph.d.-kurs i kina (SPIRE-MIDLER)
For tredje året på rad ble det i 2015 innvilget SPIRE-midler til fakultetet for å gjennomføre kompetanse- og nettverksbygging i kinesisk rettskultur gjennom ph.d.-seminaret i “Chinese Legal Culture – studied from a Nordic Viewpoint” ved Nordic Centre, Fudan i Shanghai. Kurset ble kombinert med et besøk til Renmin-universitetet i Beijing, der stipendiater fra fakultetet og Renmin fikk presenterte sine prosjekter. Fem ph.d.- kandidater deltok på reisen.  Nytt i 2015 var også deltakelse fra Danmark under ph.d.-seminaret i Shanghai. Med dette har 24 av fakultetets ph.d.-kandidater gjennomført kurset.  De har dermed fått anledning til å oppnå en grunnleggende forståelse av det kinesiske rettssystemet, og de har fått erfaring med å presentere prosjektet sitt for et internasjonalt publikum.

Oppbygging og styrking av samarbeid med Kina er en strategisk prioritering både for UiB generelt og for Det juridiske fakultet spesielt. Ved å tilby fakultetets ph.d.-kandidater innsikt og mulighet til å få forståelse for kinesisk rettskultur, bygges det opp en nasjonal kompetanse som vil kunne være av vesentlig betydning for fremtiden. Per i dag er Det juridiske fakultet i Bergen det eneste norske fagmiljøet med systematisk utvikling av kompetanse innenfor kinesisk rett. Fakultetet har blitt tildelt SPIRE-midler også for 2016, og i juni 2016 reiser en ny ph.d.-delegasjon til Kina.

   3.1.2. PH.D.-KURS I INDIA (SIU-MIDLER)
Fakultetet fikk i 2014 en tildeling på 600 000 kroner fra SIU for å fremme forskningssamarbeid og studentutveksling til India. Midlene er tildelt for årene 2015, 2016 og 2017, og i tildelingen er det inkludert midler til en ph.d.-workshop i 2016 og 2017. En delegasjon på 6 ph.d.-kandidater skal delta på workshop ved National Law University, New Delhi i perioden 18.-23. mai 2016.

3.2.  GJENNOMSTRØMMING PÅ Ph.D.-Programmet
Gjennomstrømningen har tradisjonelt vært god ved fakultetet, men det har ved de siste årene vært en tendens til forsinket innlevering. Det er vanskelig å finne noen fellestrekk for hvilke prosjekter som blir forsinket, og Forsknings- og stabsseksjonen startet derfor i 2014 et prosjekt i samarbeid med faglig ledelse for å gjennomgå rutiner for mottak og oppfølging av stipendiater. Flere tiltak er iverksatt for å forbedre gjennomstrømningen; oppstartssamtaler med nye stipendiater og midtveisevaluering etter halvgått tid er systematisert. I tillegg gjennomførte prodekan i 2015 medarbeidersamtaler med alle stipendiatene. Dette har vist seg å være et veldig verdifullt tiltak, og sikrer blant annet en oppfølging av stipendiatene etter at de er ferdig med den obligatoriske opplæringen. I 2015 ble det gjennomført en UiB-initiert arbeidsmiljøundersøkelse (ARK) blant alle ansatte på fakultetet. I stipendiatgruppen var det 62 % som besvarte undersøkelsen. Et av hovedfunnene var at veiledersituasjonen oppgis som en av flere kilder til manglende progresjon i arbeidet. I 2015 ble det gjennomført en veiledersamling på fakultetet (jf punkt 3.3.)

I 2015 ble det gjennomført fire disputaser ved fakultetet. Ingen avhandlinger ble underkjent i 2015.

3.3. TILBUD OM OPPLÆRING FOR VEILEDERE
I oktober 2015 gjennomførte fakultetet et lenge planlagt veilederseminar. 20 vitenskapelige i førstestilling deltok på seminaret. Tilbakemeldingene på seminaret var meget gode. På seminaret ble det satt fokus på selve veilederrollen, og forholdet mellom stipendiat og veileder ble grundig diskutert. Fakultetet planlegger å gjennomføre årlige veiledersamlinger. Form og innhold vil bli nærmere diskutert i 2016.

3. 4. INTERNASJONALISERING
Fakultetet har vedtatt en handlingsplan for internasjonalisering for 2014-2015. Denne er forlenget inntil fakultetet har vedtatt ny strategi. I handlingsplanen er det definert konkrete tiltak som skal føre til økt internasjonalisering av ph.d.-utdanningen.

I oppstartssamtalen mellom ph.d.-kandidat, veileder og leder for doktorgradsprogrammet, motiveres kandidatene til å knytte seg til utenlandske forskningsmiljø og delta i fora der prosjektet skal presenteres på engelsk. Verdien av utenlandsopphold er også tema i de årlige medarbeidersamtalene med prodekan.  Videre informeres det om muligheten for at deltakere på språkkurs godskrives i den valgfrie delen av ph.d.-programmet. De siste par årene har 1-2 kandidater fått dette godskrevet. Stipendiater som presenterer sitt prosjekt på engelsk for et internasjonalt publikum, får uttelling for dette i den valgfrie delen av ph.d.-programmet.

 
4    Forskningsaktiviteten i 2015

4.1. Satsningsområdene i henhold til strategiplanen 2011-2015

Strafferett og straffeprosess
Forskergruppen i strafferett og straffeprosess har igjen et år med høy aktivitet bak seg. Hovedparten av aktiviteten har foregått i forskergruppemøter med innlegg/presentasjoner fra gruppens medlemmer, eller med forelesninger fra  særskilt inviterte gjester, hvorav de aller fleste fra utlandet.

Den årlige ‘Bergen Lecture in Criminal Law and Criminal Justice’ gikk av stabelen den 12. oktober med professor Michael S. Moore, University of Illinois, som foreleser. Open Access-tidsskriftet ‘Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice’ kom igjen med to numre i 2015 og er nå inne i sitt tredje driftsår som nivå 1-tidsskrift.

Konkurranse- og markedsrett
Forskergruppen i konkurranse- og markedsrett har jevnt høyt aktivitetsnivå, med forskergruppelunsj hver tirsdag og med forskergruppeseminar med inviterte gjester tre ganger i løpet av 2015. I et internseminar i juni presenterte alle ph.d.-stipendiatene i gruppen sine prosjekter. Flere av gruppens medlemmer har deltatt på ulike konferanser, f.eks. den årlige CLEEN-workshopen, som i 2015 fant sted i Tilburg i Nederland.

Forskergruppen har en viktig rolle i forbindelse med oppbyggingen av forskningssamarbeid med India (National Law University of Dehli).  Mange av gruppens medlemmer deltok med presentasjoner i forbindelse med en workshop arrangert ved fakultetet i november.  Denne workshopen var finansiert gjennom SIU (se punkt 3.1.2).

Forskergruppen er tett knyttet til BECCLE, og har i samarbeidet med dette senteret arrangert 12 seminarer i løpet av året. Høydepunktet i samarbeidet innen BECCLE var en stor todagers internasjonal konferanse i april med tema konkurranserett og – økonomi.

Formuerett
Forskergruppen for formuerett har avholdt jevnlige, godt besøkte ordinære gruppemøter i løpet av 2015. Innholdet på disse møtene har vært en god miks av presentasjoner av pågående arbeid fra yngre til mer etablerte forskere, iblandet presentasjoner fra eksterne gjester.
I tillegg har medlemmer av gruppen deltatt og markert seg ved Nordiske formuerettsdager, i Restatement of Nordic Law-prosjektet, i Finansjuridisk forum og på det årlige Riezlern-seminaret (i 2015 med tema ‘International business transactions’).

4.2. andre større faglige satsinger

Landslovsprosjektet
Prosjektet har vært i virksomhet i ett år. Delprosjektet Tekst- og disposisjonsvarianter i Landslova av 1274, drevet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, er godt i gang med fire medarbeidere basert i Oslo, og skal etter planen avsluttes helt i slutten av 2016. Delprosjektet ‘Miserabiles personae’ i samarbeid med Stavanger Museum/Barnemuseet er også i rute og skal resultere i en utstilling i kjelleren i St. Petri kirke i Stavanger i oktober 2016.

Det har vært stor formidlingsaktivitet i 2015, med deltagelse på Mellomalderveka i Bergen i november, utstillingen ‘Landslova ut til folket’ som åpnet i Trondheim i november, pluss diverse foredrag og kronikker i disse og andre sammenhenger.


Høyesterettsjubileet
Universitetet i Bergen feiret 200-årsjubileet for Høyesterett gjennom hele 2015. Selv om det var en sentral satsning, så spilte fakultetet her en viktig rolle. Jørn Øyrehagen Sunde var leder for jubileumskomiteen for høgsterettsjubileet, og Ragna Aarli og Jørn Ruud var også med i komiteen. Fakultetet har fått svært gode tilbakemeldinger på konferansen som ble arrangert.

4.3. eksternt finansiert forskningsaktivitet

Mål: øke porteføljen av eksternt finansierte forskningsprosjekter

Tiltak: Fakultetet skal bidra med minst én søknad i forbindelse med de aktuelle utlysingene i regi av Norges forskningsråd og for øvrig arbeide systematisk mot øvrige finansieringskilder.

I 2015 var inntektene av eksternfinansierte prosjektet (målt i form av forbrukte midler) på 12,4 millioner kroner.  Dette er rundt 4 millioner kroner lavere enn i 2014. Til sammen utgjorde de vitenskapelige stillingene med eksternfinansiering 12 årsverk i 2015, som er en nedgang på 2,5 årsverk sammenlignet med året før. Målet om å komme opp på samme nivå som i 2013 da inntektene var på rundt 20 millioner kroner, er dermed ikke nådd. Fakultetet vil derfor også i 2016 arbeide systematisk med å posisjonere seg inn mot aktuelle program/utlysinger med tanke på å øke den eksterne prosjektporteføljen.

Ved inngangen til 2015 hadde fakultetet 16 forskningsprosjekter, hvorav 13 med finansiering fra Norges forskningsråd og to med finansiering fra Bergens forskningsstiftelse. Tematisk er prosjektene i forankret i de tre satsingsområdene (strafferett og straffeprosess, konkurranserett og formuerett), men det forskes også på tema som blant annet er relatert til velferd, migrasjon, naturressursforvaltning og menneskerettigheter.

 5 av disse forskningsprosjektene ble faset ut i løpet av 2015, og ytterligere 4 vil bli faset ut i løpet av 2016. Dette er en betydelig reduksjon i den eksternfinansierte porteføljen, som hadde en topp i 2012 på 25 forskningsprosjekter. 

 
Tiltak: Arbeid inn mot fagmiljøene / koble fagmiljøene mot aktuelle utlysninger

Som nevnt under punkt 2.3 – Forskningsadministrasjon, ble det søkt om midler til 12 forskningsprosjekter i regi av Norges forskningsråd. Dette er en betydelig økning sammenlignet med året før. Målet om å levere minst to søknader til «Fri prosjektstøtte» (FRIPRO) ble bare delvis innfridd.  Det ble levert én søknad til FRIPRO i kategorien «unge forskertalenter», som ikke nådde opp i konkurransen. I tillegg ble det levert én søknad til FRIPRO under «Toppforskningsprogrammet» (TOPPFORSK). Denne koordineres av Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap (UiB), med fakultetet som partner. Behandlingen av TOPPFORSK-søknaden er ikke avsluttet. 

Fra fakultetets side ble det levert en søknad (prekvalifiseringsrunde) om et nytt senter for fremragende forskning (SFF) med tittelen «Norwegian Centre for Law, Economics and Organisation».  Leder for senteret er professor Ernst Nordtveit, mens professor Tommy Stahl Gabrielsen ved  Institutt for økonomi, UiB, er  planlagt som nestleder. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere knyttet til juss, økonomi, samfunnsvitenskap og naturvitenskap ved UiB, samt Havforskningsinstituttet og UiO. I tillegg inngår en rekke andre nasjonale og internasjonale partnere.  Totalt mottok Forskningsrådet 150 søknader om nye SFF-er. I slutten av mars 2016 blir det klart hvem som går videre til trinn 2 i søknadsbehandlingen (til sammen vil ca 10 nye SFF-er få finansiering). 

For øvrig ble det levert søknader til programmene «Velferd, arbeidsliv og migrasjon» (VAM), «Marine ressurser og miljø» (MARINFORSK), « Global helse- og vaksinasjonsforskning» (GLOBVAC), «Forskning på miljøvennlig energi» (FME), «Forskning og innovasjon i utdanningssektoren» (FINNUT), og «Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning» (DEMOS) – alle i regi av Norges forskningsråd.  3 av søknadene har fått avslag, 6 er blitt innvilget, mens 4 for tiden er til behandling. Med dette er målet om å bidra med minst én søknad mot aktuelle utlysinger i løpet av 2015, i stor grad nådd.

I forbindelse med punkt 2.3 – Forskningsadministrasjon, går det fram at fakultetet også i 2015 har jobbet systematisk med tanke på deltakelse i EU-programmet Horizon 2020. Dette gjelder både de tematiske satsingene knyttet til ulike samfunnsutfordringer og European Research Council (ERC) (finansieringsordninger uten tematiske føringer rettet mot fremragende forskere).   Dette er imidlertid en langsiktig prosess.  Av sentrale samfunnsutfordringer («Societal challenges – «SC») med faglig relevans for fakultetet, kan nevnes «Secure societies» ( SC7), marin forskning (SC2 og SC5) og forskning knyttet til blant annet flyktningrett og migrasjon (SC6). Målet er å være partner i én av søknadene mot samfunnsutfordringene i 2016.  Som nevnt i fjorårets rapport, ha fakultetet også som mål å fremme en søknad mot ERC i 2016 («ERC starting grant» eller «ERC consolidator grant»).

Flere av de kommende utlysingene i regi av Norges forskningsråd vil være relevante for fakultetet.  Dette gjelder blant annet programmet SAMRISKII ( «Samfunnssikkerhet og risiko») med strafferettslige og menneskerettslige problemstillinger. Det nye demokratiforskningsprogrammet DEMOS («Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning») er relevant for flere av forskningsmiljøene ved fakultetet. I forbindelse med klimaforskningsprogrammet KLIMAFORSK, arbeides det med en større tverrfaglig søknad med antatt søknadsfrist i april 2016. Fakultetet er koordinator for denne søknaden.  Av andre relevante programmer kan nevnes «Norge – Global partner» (NORGLOBAL), «Marine ressurser og miljø» (MARINFORSK), «Miljøforsking for en grønn samfunnsomstilling» (MILJØFORSK), «Polarforskningsprogrammet» (POLARPROG) og programmet «Gode og effektive helse,- omsorgs- og velferdstjenester» (HELSEVEL).

Som nevnt i tidligere årsrapporter, er det ingen tematiske programmer i regi av Forskningsrådet knyttet til konkurranse- og markedsrett eller formuerett, og en ytterligere styrking i form av eksterne midler til disse satsingsområdene må derfor komme fra andre finansieringskilder.  Unntaket er utlysinger under Finansmarkedsfondet (ved Norges forskningsråd), normalt i form av enkeltstående rekrutteringsstillinger, og FRIPRO (omtalt ovenfor).
 

5    Internasjonalisering av forskningen

Mål: Forskning på høyt internasjonalt nivå; bringe internasjonale forskere til fakultetet, økt forskermobilitet: sende egne forskere ut – la yngre forskere presentere på engelsk – økt internasjonal publisering.

Per desember 2015 var det fire utenlandske professor II tilknyttet fakultetet; fra USA, Nederland, Tyskland og Danmark. Fakultetet har fast vitenskapelige ansatte fra Finland, Sverige og Tyskland, og midlertidig ansatte fra Danmark, USA, Polen, Hellas og Venezuela.

Følgende utenlandske gjesteforskere oppholdt seg én måned eller mer ved fakultet:
Morten Kjær, Syddansk Universitet
Pablo Bravo Hurtado, Maastricht University

Dette er en nedgang fra 2014 da fakultetet hadde 6 gjesteforskere med opphold på én måned eller mer.  Omfanget av gjesteforskere med kortere opphold ved fakultetet er på et tilfredsstillende nivå.

Det internasjonale forskningssamarbeidet i 2015 var som vanlig mest rettet mot vesteuropeiske partnere, men også Russland, Kina, Nord-Amerika og som ny partner i 2015 – India (se også omtalen av samarbeidet med Kina og India under punkt 3 – Forskerutdanningen). Utover dette pågår det også forskningssamarbeid med blant annet land som Nepal, Tanzania og Sør-Afrika (eksemplene er hentet fra prosjekter med eksternfinansiering).

Når det gjelder samarbeid med Kina, ble det i 2015 etablert et samarbeid med Norwegian Bergen Confucius Institute. Dette har blant annet resultert i et besøk til Kina høsten 2016 med finansiering fra senteret.

En delegasjon fra fakultetet besøkte Penn State Law ved Penn State University i Pennsylvania, USA i oktober i fjor. Besøket ble gjort mulig gjennom prosjektmidler som fakultetet fikk av SIU, samt SPIRE- midler. Hovedmålet med besøket var å styrke samarbeidet mellom Penn State og fakultetet.  Forskerne i delegasjonen deltok på workshop i immaterielle rettigheter sammen med forskere fra Penn State Law. Dette har også gitt muligheter for å knyttet kontakter med vitenskapelige ansatte ved Penn State Law.

Flere av konferansene og seminarene avholdt i regi av fakultetet i løpet av 2015 hadde internasjonal profil, se eksempler under punkt 6 – Forskningsformidling. Fakultetets forskere har også bidratt med presentasjoner og foredrag ved en rekke utenlandske konferanser.

Via FU ble det i 2015 tildelt rundt 220 000 kroner i form av reisemidler, som er under halvparten av året før, en nedgang som først og fremst kan forklares med innføringen av egne annuum for stipendiatene. Utenlandske reiser utgjorde flesteparten med totalt 24 reiser (Finland, Sverige, Danmark, Tyskland, Island, Belgia, Nederland, Frankrike og Japan) mot 13 til Oslo-området. I tillegg er det foretatt flere reiser til utlandet med finansiering over små driftsmidler og egne midler i prosjekter med eksternfinansiering.

Fakultetets ph.d.-stipendiater oppfordres til utenlandsopphold, og tendensen er at dette blir stadig vanligere. Denne type forskningsopphold finansieres dels gjennom Meltzer prosjektstipend, dels gjennom FUs midler og ikke minst gjennom prosjekter med eksternfinansiering som stipendiatene måtte være knyttet til.  

Når det gjelder internasjonal publisering, ble det i 2015 produsert to ph.d.-avhandlinger på engelsk (av fire), én antologi (av ni), samt 25 artikler på ikke-skandinaviske språk (hvorav to på tysk).  Det ble for øvrig på ny satt årsrekord for publiseringspoeng – 117 poeng mot 109 i 2013, som var det forrige rekordåret. Andelen nivå 2 var 22 %, mot 6 % i 2013.

6    Forskningsformidling

Fakultetet har vedtatt en handlingsplan for formidling for 2014-2015. Denne er forlenget til fakultetet har vedtatt ny strategi. I handlingsplanen er det definert konkrete tiltak som skal fremme forskningsformidling på fakultetet. Følgende tiltak ble prioritert for 2015:

Tiltak: Prøve ut en ordning med en mediegruppe med 8-10 forskere fra sentrale fagfelt på fakultetet som ønsker å være fakultetets frontfigurer overfor media.
Tiltaket ble ikke iverksatt. Det viste seg vanskelig å mobilisere forskere som ønsket å øremerke tid til tiltaket.

Tiltak: Lage en målrettet plan for digitalisering og synliggjøring av forskning ved fakultetet.

Dragefjellet lærings- og formidlingssenter har som ambisjon å digitalisere den forskningen som skjer på fakultetet. Dette er nedfelt i fakultetets handlingsplaner for digitalisering og formidling. I 2015 har hovedinnsatsen til senteret blitt knyttet til undervisning, men det er også gjort enkelte opptak og digitalisering av forskning og forskningskonferanser. I 2015 ble det gjort opptak av professor Michael S. Moores forelesning under den årlige Bergen Lecture. Forelesningen ble lagt ut på fakultetets hjemmeside. Ved samme anledning ble det gjort et opptak der professor Ragna Aarli intervjuer Moore om forslaget til ny tilregnelighetsregel i NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Av andre konferanser som ble filmet kan nevnes politirettskonferansen høsten-15 og Høyesterettssymposiet. Senteret har planer om å digitalisere den enkelte forskergruppes forskningsaktivitet og presentere dette på fakultetets hjemmesider.

E-tidsskriftet «Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice» ble etablert i 2013, og fortsatte i 2015. Tidsskriftet er gjort tilgjengelig for et nordisk og internasjonalt publikum gjennom ordningen med open access.

Tiltak: Foredrag under Faglig-pedagogisk dag

• Faglig-pedagogisk dag avholdes årlig i februar. Lærere fra de videregående skolene i Hordaland kommer til UiB for å få faglig påfyll og inspirasjon. Forskere fra Det juridiske fakultet bidro velvilligst med følgende fem foredrag den 6. februar:
  – Linda Gröning – Tilregnelighet og utilregnelighet i norsk strafferett
  – Jørn Øyrehagen Sunde – Høgsterett og frisleppet av individet – ei demokratiutfordring?
  – Sigrid Eskeland Schütz – Økosystema i havet – siste utpost for lovløysa?
  – Jan-Ove Færstad – Forvirrende dommer og kompliserte spareprodukter – Høyesterett og Røeggendommen
  – Hans-Fredrik Marthinussen – Demokrati eller rettsstat?

Tiltak: Skrive nyhetssaker om forskningsresultater, disputaser, presentere nye professorer og ph.d.-stipendiater med intervju og bilde på nettsidene)

• Det er skrevet en del nyhetssaker av denne typen gjennom 2015, men det går an å øke omfanget, det er mye på skrive om.

Tiltak: Konferanser og seminarer ved fakultetet i 2015 (tatt fra nettsiden)

• BECCLEs årlige konkurransekonferanse  - 23.-24. april - https://www.uib.no/fg/konkurranse/84322/beccles-%c3%a5rlige-konkurransek...
• BECCLE Seminar: the directive on antitrust damages actions - 22. mai - https://www.uib.no/fg/konkurranse/87844/beccle-seminar-directive-antitru...
• Nordisk – kinesisk workshop  - 19. – 20. august – https://www.uib.no/jur/90513/nordisk-kinesisk-workshop
• Alumnusdagen ved fakultetet – 11. september – https://www.uib.no/jur/87528/velkommen-til-alumnusdagene-ved-det-juridis...
• Høgsterett 200 år (konferanse) – 21.-22. september - https://www.uib.no/hoyesterettsjubileet2015/85519/h%c3%b8gsterett-200-%c...•
• Politirettskonferanse  - 15. – 16. oktober - https://www.uib.no/prosjekt/srf/88905/politirettskonferanse
• Besøk/seminar med gjester fra National Law University Dehli – 10.-12. november - https://www.uib.no/en/jur/93401/visit-national-law-university-delhi
• Bergen Lecture – Michael S. Moore – 12. november - https://www.uib.no/fg/straff/88622/bergen-lecture-2015
• Nordiske erstatningsrettsdager – 30. november – 1. desember - https://www.uib.no/fg/erstatning/91112/nordiske-erstatningsrettsdager-2015

Tiltak: Øke ressurser til forskningsformidling

I tråd med fakultetets formidlingsplan skal det utredes behov for en formidlingskonsulent på fakultetet. Med bakgrunn i fakultetets stramme økonomi har dette tiltaket ikke latt seg prioritere. Den administrative forskningsstøtten er imidlertid spredt på etablerte personer i Forsknings- og stabsseksjonen og Studieseksjonen. Disse bistår med å formidle forskningsnyheter, oppdatere personsider og nettsider, og andre oppgaver ved behov. 

Tiltak: Oppfølging av prosjektet om økt internasjonal publisering

i forbindelse med prosjektet om internasjonal publisering som ble avsluttet i fjor (finansiert av Norges forskningsråd), er det nå utviklet egne nettsider med tips og råd om internasjonal publisering, samt øvrige resultater fra prosjektet (workshops, møter, kartlegging av publiseringskanaler m.m.). Nettsidene vil være tilgjengelige primo februar i 2016. Arbeidet med å få etablert en open access-plattform for avlagte ph.d.-avhandlinger videreføres i 2016 (dette er et samarbeid med de øvrige juridiske fakultetene i Norge).

Innledning

Fra årsplanen: Det juridiske fakultet har lange tradisjoner for å ta i bruk ulike verktøy knyttet til undervisning; fra Arvid Frihagen gjorde filmopptak av forelesninger, til bruk av ulike digitale læringsstøttesystemer fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag. I nyere tid startet fakultetet så smått å filme forelesninger våren 2012. Opptakene ble gjort tilgjengelige for studenter i form av podcasts publisert på Edublogs . Siden den gang har omfanget av digitalisering i undervisning økt betydelig. Forskningsformidling har også blitt gjort digitalt både i form av filmopptak og etablering av et digitalt fagtidsskrift.

Digitalisering slik det er ment i denne planen er digitale virkemiddel og verktøy som brukes for å fremme kvalitet i utdanning og forskning og som bidrar til å gjøre utdanning og forskning mer tilgjengelig.

I stedet for at flere elementer kun inngår i årsplanene for henholdsvis utdanning og forskning, samles alt i en egen årsplan for det digitale arbeidet. Alle årsplanene må her ses i sammenheng.

Fakultetet har siden 2012 investert i digitalt utstyr og programvare, både for å kunne digitalisere og for å kunne formidle undervisning og forskning. Noe har blitt gjort i samarbeid med DigUiB , mens mye av utprøvingen har blitt gjort i regi av tidligere prodekan for undervisning, nåværende visedekan for digitalisering, Knut Martin Tande. I løpet av 2014 ble det anskaffet utstyr til større filmproduksjoner, og vi har også knyttet til oss produksjonsmedarbeidere som har erfaring med planlegging, gjennomføring og redigering av filmopptak (filmproduksjon). Dette fordi erfaringene hittil viser at når man først gjør opptak, så må den tekniske kvaliteten på opptakene være god, slik at produksjonene fremstår som profesjonelle og kan ha en viss varighet.

Utviklingen av fakultetets digitaliseringsarbeid skjer gjennom den enkelte forsker/underviser sin bruk av digitale hjelpemidler i forskningsformidling og undervisning. Det er det faglige og pedagogiske som står i sentrum. Fakultetet har hatt jevnlig kontakt med universitetspedagogikkmiljøet og har fått gode tilbakemeldinger på mye av arbeidet. Det er ønskelig med et tettere samarbeid med universitetspedagogikk i fortsettelsen. Visedekan for digitalisering fasiliterer og kvalitetssikrer utviklingen av det digitale arbeidet. Mye av utviklingen skjer i grensesnittet mellom det tekniske, faglige, pedagogiske og administrative. Den administrative støtten rundt arbeidet er forankret hos den administrative ledelsen, digital koordinator, webredaktør og formidlingsgruppen.
For å forsøke å vise det totale bildet er også digitaliseringsarbeid som har forankring hos administrasjonen tatt med i årsplanen.

Fra prosjekt til ordinær drift

Fra årsplanen: Store deler av digitaliseringsarbeidet ved fakultetet knyttet til undervisning og forskning har vært basert på enkeltpersoners engasjement og innsats og har vært drevet som prosjektorganisasjon. I 2014 har stadig flere ansatte blitt involvert i arbeidet og vi har fått på plass et støtteapparat. Støtteapparatet er fortsatt i en oppbygningsfase og det testes ut hvilken kompetanse det er behov for i fortsettelsen, og hvilket omfang støtteapparatet bør ha. Prosjektet har fått en klarere administrativ forankring ved at det er definert en administrativ leder og en digitaliseringskoordinator i administrasjonen. Vi har også knyttet til oss to produksjonsmedarbeidere. Arbeidet med å klargjøre roller og fremtidig behov vil fortsette i 2015.

Selv om det er gjort mye innen digitalisering de siste årene, er det klart at fakultetet har knappe ressurser på området og at bruken av disse må prioriteres.

Rapport:
Våren 2015 ble det tilsatt en digital produksjonsmedarbeider i midlertidig 100 % engasjement på fakultetet for å utvide den løpende driften. Sommeren 2015 ble dette gjort om til en fast stilling, og fakultetet lyste derfor ut en fast 100 % førstekonsulentstilling som produksjonsmedarbeider. I tillegg ble det sommeren 2015 tilsatt ytterligere en person i midlertidig engasjement for seks måneder. Dette engasjementet ble lyst ut igjen i januar 2016, og fakultetet har dermed to fulltids-ansatte (en fast og en midlertidig ut august 2016) som fokuserer på videoproduksjon. De to som er ansatt har film- og TV-utdannelse fra Universitetet i Bergen, og har bakgrunn fra ulike miljøer innen profesjonell film- og TV-produksjon.

Den midlertidige produksjonsmedarbeideren er nødvendig for at Dragefjellet lærings- og formidlingssenter skal ha kapasitet til å ta på seg oppdrag for andre fagmiljø. Stillingen finansieres av inntekter fra oppdragene for andre, og er midlertidig inntil det er klart om etterspørselen etter Dragefjellets lærings- og formidlingssenters tjenester er stor nok til at stillingen vil være selvfinansierende på permanent basis.

«Dragefjellet lærings- og formidlingssenter» 

Fra årsplanen: For å synliggjøre og forankre det digitale arbeidet har fakultetet opprettet Dragefjellet lærings- og formidlingssenter. Fakultetet ønsker å være en pådriver og bidragsyter for å gjøre digitale medier til en naturlig del av forsknings- og undervisningshverdagen ved UiB. Vi har derfor innledet samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. Vi har også stilt vår kompetanse, utstyr og arbeidskraft til disposisjon for resten av UiB ved å filme vårens doktorpromosjon i Håkonshallen, samt gjøre opptak av intervju med én ph.d.-kandidat fra hvert fakultet.  Senteret vil kunne ta på seg oppdrag for andre fagmiljøer og utvikle tverrfaglig samarbeid på denne måten, både når det gjelder forskning, undervisning og formidling generelt.

Rapport: I løpet av 2015 har senteret innledet et samarbeid med Det humanistiske fakultet, og har produsert promoterings- og introduksjonsvideoer for kulturvitenskap, religionsvitenskap og historie.

Senteret har også opprettet en ”Edublogs”-side for Historie hvor videonotat fra forelesninger er lagt inn. Her er det mulig for fagansvarlige å kommentere og diskutere med studentene.

Det er også laget en produksjon med institutt for filosofi, med samtaler mellom filosofer for bruk i undervisningen, og for å promotere instituttet.

Videre skal senteret sette i gang med produksjon av undervisningsvideoer for engelsk, og utvikler stadig nye prosjekter i samarbeid med de andre instituttene på HF.

Senteret har også påtatt seg et oppdrag fra MOF knyttet til ernæring.

Fra årsplanen: Fakultetet vil gjennom deltakelse i DigUiB bidra med opphavsrettslig og kontraktsrettslig kompetanse overfor UiB i utforming av maler og avtaler.

I 2015 lyste UiB ut en post.doc.stilling knyttet til DigUiB. Torger Kielland, fullført ph.d. ved fakultetet i 2014, ble tilsatt i stillingen.

Visedekan Knut Martin Tande har vært delvis frikjøpt til DigUiB for å kunne bistå med sin kompetanse.

Fra årsplanen: Senteret vil bistå fakultetets ansatte i utvikling av deres digitale portefølje.

Rapport: I 2015 ble det produsert videoer som skal sees i forkant av kursene, og annet videomateriale som skal benyttes underveis i kursene. Dette har blitt gjort for følgende emner: JUS133 Rettskilde- og metodelære og JUS134 Rettshistorie og komparativ rett på 3. studieår og for JUS111 Forvaltningsrett I på 1. studieår.

Fra årsplanen: Fakultetet vil i løpet av 2015 arrangere et internt seminar om bruk av digitale verktøy i undervisning og forskning. Fakultetet vil i løpet av 2015 også vurdere å invitere ansatte ved UiB til et åpent seminar om bruk av digitale verktøy i undervisning og forskning.

Rapport: På grunn av mange oppdrag og høy aktivitet både internt og eksternt, har senteret ikke hatt kapasitet til å gjennomføre det interne seminaret om bruk av digitale verktøy i undervisning og forskning, ei heller å invitere ansatte ved UiB til et åpent seminar om dette.

Det er startet opp en møteserie med de emneansvarlige på hvert studieår der de pedagogiske mulighetene med ulike digitale format, samt ny digital læringsplattform presenteres. Universitetspedagogikk bidrar også inn i disse møtene som arrangeres i samarbeid mellom visedekanene for utdanning og for digitalisering og studieseksjonen.

Bruk av digitale verktøy i forskningsformidling

Fra årsplanen: I 2014 startet arbeidet med å bruke digitale medier i forskningsformidling ved fakultetet. Dette kan blant annet gjøres ved opptak og publisering av foredrag, faglige diskusjoner og presentasjoner av forskningsprosjekter. Det digitale er kun virkemiddel for å fremme målene til fakultetet. Ved å få tilgang til flere og bedre formidlingskanaler vil forskningen synliggjøres mer både internt og eksternt. Dette arbeidet vil fortsette i 2015.

Rapport: Våren 2015 ble det laget en reportasje fra en internasjonal konferanse i erstatningsrett i Wien, i samarbeid med forskningsgruppen for erstatningsrett. Det har også i løpet av året vært produsert flerkameraproduksjoner av en rekke konferanser og arrangementer i forskjellige lokaler, deriblant Studentsenteret, Universitetsaulaen og Litteraturhuset i Bergen.  Dette har vært gjort på oppdrag også utenfor fakultetet.
Mer konkret kan opptak fra følgende arrangementer nevnes:
-    Bergen Lecture 2015 som ble holdt av Michael S. Moore, samt intervju med Moore
-    Høyesterettssymposiet i ‘Egget’ i april.
-    Foredrag og diskusjoner i forbindelse med lanseringen av boken ‘Høgsteretts historie 1965-2015’ på Litteraturhuset

Alle disse opptakene er publisert og ligger tilgjengelig på nettsidene. Videre er opptak av foredrag og diskusjoner fra Høyesterettskonferansen i aulaen i september i postproduksjon.

Fra årsplanen: Det er det faglige som står i fokus og forskergruppene vil derfor ha en sentral rolle i arbeidet med å velge ut aktivitetene som skal digitaliseres. Senteret vil bistå så langt ressursene tillater det. Det tverrfaglige forskningsprosjektet om Magnus Lagabøtes landslov  og forskningsprosjektet Strafferettssystemets funksjonalitet  er eksempler på at det benyttes digital presentasjon/formidling av eksternfinansierte forskningsprosjekter.

Rapport: I det tverrfaglige Landslovsprosjektet er det gjort opptak i flere deler av landet, deriblant Nasjonalbiblioteket i Oslo, Nidarosdomen i Trondheim, Agatunet i Hardanger og Håkonshallen i Bergen. Disse opptakene er ment til å brukes i både undervisning ved fakultetet, og til å formidle forskingsprosjektet til eksterne. Opptakene er nå i postproduksjon.

Når det gjelder opptak knyttet til Strafferettssystemets funksjonalitet ble det gjort opptak av politirettskonferansen i 2015, og senteret har også begynt med opptak knyttet til presentasjon av prosjektet i sin helhet. 

Fra årsplanen: I 2014 vedtok dekanen at fakultetets disputaser skal filmes dersom det gis samtykke fra ph.d.-kandidat og opponenter. Det er utviklet rutiner for dette og første disputas filmes sannsynligvis våren 2015.

Rapport: Det er ikke blitt filmet fra disputaser i 2015. Når vi kommer dit at forhåndssamtykke rutinemessig innhentes, skal det videre være relativt enkelt å få i stand automatiske opptak av disputaser i auditorium 2. Rent teknisk vil det derfor ikke være verken komplisert eller arbeidskrevende å gjøre filmopptak av disputaser så sant samtykke fra kandidaten foreligger. 

Fra årsplanen: Bruk av digitale hjelpemidler til å formidle forskningsresultat, kan også bli et konkurransefortrinn i søknader om eksterne forskningsmidler.

Rapport: Det er lagt inn ambisjoner om digitalisert formidling i de aller fleste søknadene om eksterne forskningsmidler i 2015.

Open Access

Fra årsplanen: E-tidsskriftet «Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice» ble etablert i 2013, og fortsetter i 2015. Tidsskriftet kommer ut to ganger årlig og gjøres tilgjengelig for et nordisk og internasjonalt publikum gjennom ordningen med open access.

Rapport: E-tidsskriftet «Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice» kom ut med to numre også i 2015. Hvert nummer har fem fagfellevurderte artikler, hvorav 1-2 er bidrag fra fakultetets forskere. Årets 11 artikler er hittil lastet ned 1100 ganger, mens tidsskriftets totale produksjon av 35 artikler er lastet ned totalt 11 800 ganger siden oppstarten i 2013.

Fra årsplanen: Det arbeides med løsninger for å gjøre nye ph.d.-avhandlinger tilgjengelig for et bredt publikum via open access i løpet av 2015. Plattform er valgt. Denne kanalen skal gi avhandlingene publikasjonspoeng som monografier og vil sikre at alle ph.d.-avhandlinger blir publisert. Per i dag er det ca. en tredjedel av ph.d.-avhandlingene i rettsvitenskap som ikke blir gitt ut som bok på forlag.

Rapport: Planene om å få utgitt nye ph.d.-avhandlinger i Open Access med en redaksjonell prosedyre som gir publikasjonspoeng, står ved lag. Prosessen avventer drøftelser de tre norske juridiske fakultetene imellom, noe som er ventet vil kunne finne sted i 2016.

Bruk av digitale verktøy i undervisning

Fra årsplanen: Som nevnt innledningsvis gjorde fakultetet de første opptakene av forelesninger i nyere tid våren 2012. Nå filmes forelesningene på alle obligatoriske emner og på flere spesialemner, og publiseres fortsatt som podcasts på Edublogs. Fra våren 2013 har stadig flere kursansvarlige tatt i bruk spørsmål og svar-funksjonen i Edublogs  for mer interaktivitet med studentene.

Det har blitt eksperimentert noe med opptak av faglige diskusjoner mellom forskere til bruk i undervisningen. Dette arbeidet vil utvikles videre i 2015.

Digitale medier åpner for å gjøre andre typer opptak enn av forelesninger som kan ha lengre varighet og eventuelt fylle faglige tomrom i det enkelte fag. Slike filmproduksjoner må spesialtilpasses det enkelte emne og kan ha helt andre formater enn forelesninger. 

Digitale hjelpemidler åpner også for å kunne gjøre tradisjonelle forelesninger mer interaktive for studentene, for eksempel ved bruk av «klikkere» i form av hjelpemidler som Socrative , stille spørsmål til studentene og diskutere ut fra deres tilbakemeldinger.

Rapport: Senteret har i løpet av året testet ut ulike former for hvordan video kan implementeres i undervisningen, og videreutvikler denne typen formater fremover.

Det er blant annet gjort opptak av diskusjoner mellom fagpersoner som tar for seg bestemte temaer knyttet til undervisningen. Slik får studentene se at det finnes ulike innfallsvinkler, og ulike tolkninger knyttet til problemstillingene de møter på, og dermed er videoen med på å illustrere hvordan de kan tenke kritisk. I tillegg er det laget en del kortere introduksjonsvideoer til ulike fag.

”Flipped Classroom” er også noe som har blitt fokusert på i 2015. I den forbindelse har det blitt laget flere kortere videosnutter som tar opp og konkretiserer bestemte temaer og begreper. Her er målet at studentene skal se videoene før forelesning, slik at det frigjøres tid til økt interaksjon i forelesningene. 

Fra årsplanen: Det må utredes hvilken kapasitet fakultetet bør ha til å støtte opp om digitale pedagogiske hjelpemidler i undervisningen. Det vil utarbeides skisser for ulike «digitaliseringspakker» av ulikt omfang som kan synliggjøre overfor de kursansvarlige hvilke muligheter som ligger i bruken. Fakultetet vil også vurdere kapasitet for å kunne tilby kurs og ekstra opplæring til de som ønsker det.

Det bør også utredes hvordan støttefunksjonene ved de ulike digitaliseringsformene kan forenkles og effektiviseres.

Rapport: Ved de to digitale produksjonsmedarbeiderstillingene har fakultetet en viss kapasitet til å støtte opp under digital utvikling i kursene. Fakultetet er imidlertid fortsatt i startfasen for dette arbeidet, og utvikling og aktivitet fremover vil kunne gi en pekepinn på behov. Møteserien med de emneansvarlige på hvert studieår om pedagogiske mulighetene med ulike digitale format, samt ny digital læringsplattform er en del av dette arbeidet.

Filming av emnepresentasjoner

For å øke rekrutteringen til spesialemner med eksterne kursansvarlige (spesielt engelske emner) kan det vurderes å lage korte filmer som presenterer emnene. Disse filmene kan brukes i markedsføring av emnene for internasjonale studenter og i presentasjon av emnene på informasjonsmøtet for 5. studieår.

Rapport: Det har ikke blitt laget noen slike presentasjoner i løpet av 2015 men en slik presentasjon er under planlegging våren 2016.

Nytt læringsstøttesystem

UiB skal erstatte læringsstøttesystemet Mi Side (dotlrn) med et nytt system (Canvas ), og fakultetet er forespurt om å være pilot fra høsten 2015. Vi er i dialog med sentraladministrasjonen for å få klarlagt hvor stort omfang piloten kan få. Vi vil deretter gå i dialog med de enkelte kursansvarlige på aktuelle studieår.

Rapport: 1. studieår ble fakultetets pilot fra høsten 2015. Arbeidet startet i juni 2015. Høsten var det en pilot-versjon (nedskalert versjon) av Canvas som ble benyttet. Fra og med vårsemestert 2016 benyttes fullversjonen av Canvas. Piloten på 1. studieår fortsetter våren 2016. Alle fakultetets emner skal over i Canvas fra og med høstsemesteret 2016.

Det er våren 2016 nedsatt en lokal administrativ prosjektgruppe som blant annet skal utarbeide en emnemønstermal, lage en opplæringsplan for både emneansvarlige, undervisere og administrativt ansatte og vurdere hvordan Canvas kan dekke behovet for å nå ut med informasjon til ulike studentgrupper.

Ph.d.-opplæring

Webmøteverktøyet Adobe Connect har blitt brukt ved gjennomføring av flere av ph.d.-kursene ved fakultetet. Dette gjør at stipendiater som for eksempel er på forskningsopphold i utlandet, og eksterne kandidater som er bosatt andre steder i landet, kan få med seg forelesninger og delta i diskusjoner. Dette vil fortsette også i 2015.

Rapport: På ph.d.-programmet filmes forelesninger ved behov. Det har ikke blitt gjort i 2015 fordi alle stipendiatene har vært til stede i Bergen.

Ellers er de ansvarlige for ph.d.-programmet bevisste på benytte digitale løsninger for slik å skrive ut og trykke opp mindre. Isteden sendes mer ut som pdf-filer. Dette er for eksempel aktuelt for tekstsamlinger til seminarer og lignende.

Etter- og videreutdanning

De kursansvarlige for etter- og videreutdanningsemnet JUR640 Planrett har i sin kursevaluering for 2014 fremhevet at deler av kurset kan egne seg som nettkurs. Fakultetet vil i samarbeid med de kursansvarlige utrede mulighetene for dette i 2015 for potensiell oppstart i 2016.

Høsten 2015 vil fakultetet gjøre filmopptak i oppdragsemnet JUR601 og på sikt vurdere om emnet kan gjøres tilnærmet heldigitalt.

Rapport: Emneansvarlig for JUR640 Planrett ønsker av kapasitetshensyn å legge emnet på is etter høstsemesteret 2015. Emnet vil derfor ikke kunne benyttes som pilot for utvikling av modell for nettbasert videreutdanning i denne omgang.

Oppdragsemnet JUR601 Innføring i jus for næringslivet har hatt flere digitale elementer. Forelesninger har blitt filmet, emneansvarlig har laget flere tilpassede filmklipp og Edublogs har blitt benyttet som verktøy for kommunikasjon med studentene.

Evaluering av digitale verktøy i utdanningen

Evaluering av digitale verktøy i utdanningen har frem til nå vært gjennom ordinære referansegruppemøter, samt at Studiebarometeret har meldt noe tilbake. Fakultetet vil i løpet av 2015 utarbeide en studentundersøkelse for å kartlegge studentenes bruk og utbytte av filmopptak i undervisningen.

Det kan vurderes om universitetspedagogikkmiljøet bør involveres i evalueringene.

Rapport: Til tross for at fakultetet i flere år har benyttet digitale verktøy, så er vi fortsatt i startfasen med en mer målrettet bruk i det enkelte emne. Fakultetet har derfor vurdert det som for tidlig å gjennomføre en større evaluering utover den evalueringen som allerede skjer innen det enkelte emne.

Digital vurdering (eksamen)

Fra årsplanen: Fakultetet har vært pilot på digitale eksamener ved UiB siden våren 2012, men da kun på spesialemner. Våren 2015 avholdes de første piloteksamenene på obligatoriske emner. Første pilot går av stabelen 24. april 2015 i fakultetets egne, nyrenoverte lokaler i gamle Dragefjellet skole. Målet er at alle skoleeksamener ved fakultetet skal avholdes digitalt fra og med høsten 2015.

Det er nedsatt en administrativ arbeidsgruppe ved fakultetet, ledet av digital koordinator, som arbeider med digital eksamen, både opp mot sentraladministrasjonen og for å utarbeide informasjonsmateriale til studenter, lærere og sensorer. Overgangen til fulldigital eksamen innebærer nye måter å arbeide på for alle involverte. Det vil derfor være et særlig fokus på opplæring og på utarbeidelse av nye prosedyrer, rutiner og maler.

Pilotene vil bli evaluert i samarbeid mellom fakultetet og Studieadministrativ avdeling.

Fakultetet har en løpende dialog med Juridisk studentutvalg om arbeidet.

Innføring av digital eksamen åpner også for å kunne teste ut nye prøvingsformer. Dette står det mer om i årsplan for utdanning

Rapport: Prosjektgruppen gjennomførte et grundig arbeid frem til piloteksamenen 24. april 2015 og piloteksamenen var vellykket. Prosjektgruppen har hatt en god og tett dialog med JSU, DigUiB, Studieadministrativ avdeling, IT-avdelingen og Eiendomsavdelingen i dette arbeidet. Etter at prosjektet var ferdig har det blitt gjort et stort administrativt arbeid med å få digital eksamen over i en ren driftsfase. Prosjektgruppen har utviklet ny informasjon til studentene, nye rutiner, prosedyrer og maler. I januar 2016 ble det gjennomført et evalueringsmøte med DigUiB der alle involverte deltok, blant annet fordi Det juridiske fakultet er det første fakultetet ved Universitetet i Bergen som har gjennomført alle eksamenene digitalt gjennom et helt semester.

I mars 2016 inviterer DigUiB sammen med studieseksjonen ved Det juridiske fakultet til et studieadministrativt erfaringsseminar om digital eksamen.

Rent logistikkmessig er det utfordrende å gjennomføre så store eksamener i så mange små lokaler som det gjøres på Dragefjellet skole.

DigUiB har hatt flere studentevalueringer siden oppstarten. Studentene gir positive tilbakemeldinger på digital eksamen: de har en helt annen ro før eksamen nå når de får sitte i lokaler de kjenner, bruk av tastatur gir dem færre fysiske plager, de skriver raskere og de kan lettere redigere tekst.

Det har vært få større feil ved den digitale løsningen, og de småproblemene som har oppstått i eksamenslokalene har blitt løst fortløpende på en måte som studentene er tilfreds med.

Foreløpig har digital eksamen ikke ført til at nye vurderingsformer har blitt testet ut. De justeringene som har blitt gjort er på emnene på 4. studieår der eksamenstiden er utvidet til 6 timer, mens oppgaveteksten skal ha omtrent samme omfang som ved en 4-timers eksamen. Dette for å gi studentene mer tid til refleksjon. Samme tilpassing er gjort på JUS124 Tingsrett på 2. studieår og på JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter på 3. studieår. Ordningen skal evalueres etter to gjennomføringer.

Det kommer stadig nye oppdateringer i Inspera og tidlig i 2016 ble sensor-delen av Inspera kraftig forbedret da det ble mulig å kommentere fortløpende i teksten, mens man tidligere hadde måttet notere på eksternt medium eller kun som en samlet sluttkommentar.

I løpet av våren 2016 vil fakultetet gjennomføre en evaluering av digital sensur blant fakultetets sensorer for å kartlegge hvordan digital eksamen fungerer sett fra sensors ståsted.

Forskningsbasert undervisning

Fra årsplanen: Digitale medier kan gjøre det enklere å trekke forskningen inn i undervisningen og å få til vekselvirkninger mellom de to. Dette ser vi allerede eksempler på der filmopptak av faglige diskusjoner mellom forskere og forskningsforedrag benyttes i undervisningen. For eksempel kan delen om problemformulering fra ph.d.-kurset Grunnlinjen filmes og bli en læringsressurs for masterstudenter som skal i gang med skriving av masteroppgave. Fakultetet vil stimulere til økt utvikling på området.

Rapport: Opptak fra Høyesterettssymposiet vil gjøres tilgjengelig for studentene i JUS133 Rettskilde og metodelære våren 2016 og bli brukt til å belyse diskusjonen om Høyesteretts rolle. Videre vil opptak fra blant annet Landslovsprosjektet bli benyttet i undervisningen i JUS134 Rettshistorie og komparativ rett våren 2016.

Fakultetets nettsider

Fra årsplanen: Fakultetet var pilot da UiB gikk over til ny plattform for sine nettsider i 2013. Nettsider må stadig oppdateres og utvikles for at vår virksomhet skal oppfattes som relevant av omverden. Fakultetets nettsider er en viktig formidlingskanal.

Det arbeides med å utvikles film, bilder og presentasjon av grupper og prosjekter som kan benyttes på forskergruppenes nettsider på eksternfinansierte prosjekter sine nettsider.

På slutten av 2014 ble malen for personsider på UiB sine nettsider oppdatert, og det er nå enklere for den enkelte ansatte å synliggjøre sin kompetanse med blant annet søkeord og å synliggjøre forskningsproduksjon. Den enkelte ansatte må selv oppdatere sin personside, men fakultetsadministrasjonen stiller med brukerstøtte for de som måtte ønske dette.

Rapport: I 2015 har det blitt gjort et større arbeid med de ansattes personsider i ansattkatalogen på nettsidene. Personsidene er mye besøkt, og det er et mål at alle skal minimum ha et profilbilde og kompetanseområder synlig på profilsiden sin, både på norsk og engelsk.  I forbindelse med dette ble det satt opp to dager med felles fotografering på fakultetet, for å skape et profesjonelt og enhetlig uttrykk i ansattkatalogen.

Det jobbes kontinuerlig med nettsidene til fakultetet, og fra høsten 2015 startet webgruppen på fakultetet med møter hver tredje uke for å få en systematisk gjennomgang og opprydning av alle publiserte nettsider tilhørende fakultetet.  Når gjennomgangen av de norske nettsidene er ferdig, vil gruppen starte et større arbeid med de engelske nettsidene.

Oppdatering av forskergruppenes nettsider er lagt til Dragefjellet lærings- og formidlingssenter.

Fakultetet i sosiale medier

Fra årsplanen: Fakultetet har hatt en aktiv Facebook-side  siden mars 2012. Dette er per i dag det eneste sosiale mediet fakultetet er aktivt på. Fakultetet vil fortsette arbeidet med å være synlig på Facebook i 2015.

Fakultetet har også en Vimeo-konto. Siden ble opprettet i 2014, og er foreløpig tatt i bruk for å vise filmer fra doktorpromosjonen i Håkonshallen. I 2015 vil fakultetet fortsette å bruke Vimeo som plattform for å vise frem de filmene fakultetet lager.  

Rapport: Det juridiske fakultet er aktivt til stede på Facebook. 16.02.2016 har fakultetet 2595 følgere. Facebooksiden brukes i stor grad til å dele nyheter, kronikker og arrangementer med følgerne, og det er et mål at studenter ved fakultetet skal fortsette å følge Facebooksiden også etter de er ferdige som studenter, slik at vi på den måten kan holde kontakt med alumnene våre.

Fakultetets Vimeo-konto brukes som plattform for filmene som produseres av Dragefjellet lærings- og formidlingssenter.

Nytt tiltak: Nyhetsbrev

I tillegg til tiltakene som stod i årsplanen, har fakultetet i løpet av året opprettet et elektronisk nyhetsbrev. Første nummer ble sendt til alumner, samarbeidspartnere og venner av fakultetet 25. mai 2015. Det ble laget to utgaver: en norsk og en engelsk. Planen er å sende ut tre nyhetsbrev årlig. I tillegg til den første utgaven i mai, har det blitt sendt en utgave i november 2015 og en i februar 2016. Målet med nyhetsbrevet er å øke fakultetets omdømme ved å vise frem det gode arbeidet som utføres, både innen forskning og utdanning. I nyhetsbrevet blir også mottakerne invitert til arrangementer på fakultetet, og de får informasjon om ledige stillinger fakultetet kan tilby. På nettsiden ligger det en lenke der interesserte kan melde seg på til nyhetsbrevet.

Administrasjon og E-forvaltning

Fra årsplanen: Den statlige forvaltningen, inkludert UiB, gjøres stadig mer digital. For deler av arbeidet er vi avhengig av Difi og sentraladministrasjonen ved UiB. Lokalt vil administrasjonen fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandling gjennom å digitalisere flere søknadsskjemaer i 2015. Arbeidet med å videreutvikle lokal administrativ kvalitetshåndbok og rutiner på wiki og utvikling av ansattwiki fortsetter i 2015. 

Fakultetets administrasjon besitter høy kompetanse på bruk av digitale saksbehandlingssystemer og andre digitale hjelpemidler, og har fokus på å videreutvikle denne kompetansen hos den enkelte medarbeider.

Rapport: Ansattwiki er på luften, og lokal administrativ kvalitetshåndbok og rutiner på wiki (juradm-wiki) er videreutviklet. Administrasjonen bruker nå også wiki til møtereferater, og dette bidrar til god informasjonsflyt og økt transparens.

Særlig studieseksjonen har i løpet av året effektivisert en rekke ulike søknads- og saksbehandlingsprosesser ved å bytte ut søknadsskjema på papir med søknads- eller registeringsskjema i Skjemaker, et webbasert skjemaverktøy som tilbys av IT-avdelingen.

Skjemaker er tatt i bruk både for bestilling av bekreftelse på oppnådd grad, i prosessen for utstedelse av vitnemål, ved søknad om forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning av delstudier i utlandet, ved søknad om godskriving av ekstern utdanning og ved melding om gjentak av bestått eksamen til kontinuasjonseksamen for studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier. Les mer om de ulike effektiviserings- og forenklingstiltakene ved hjelp av skjemaker i Årsrapport for utdanning 2015.

Nytt tiltak: Nytt telefonsystem for informasjonssenteret

I mars 2015 tok informasjonssenteret og studieseksjonen i bruk telefonsystemet Solidus. Solidus er et profesjonelt sentralbordsystem med køsystem og mulighet for flere brukere å være pålogget samtidig. Dette gjør informasjonssenteret bedre rustet i hektiske perioder, og det gir fakultetet mulighet til å holde telefonen åpen i perioder hvor informasjonssenteret ellers er stengt, for eksempel i ferier og ved sykdom. Dette forbedrer servicenivået til fakultetet og informasjonssenteret betraktelig. Med det nye telefonsystemet får informasjonssenteret også detaljert statistikk over antall innringninger og servicenivå.